Å eie utbytteaksjer er en strategi som mange investorer er interessert i. Og det er massevis av tips der ute om hvordan du bygger din egen utbytteportefølje. Men man må ikke nødvendigvis være ute etter en utbytteportefølje for å interessere seg for aksjer som gir høyt relativt utbytte.
Hvis du eier aksjer som gir utbytte, betyr det at du får avkastning selv i perioder med børsnedgang. Dette kan være velkomment i turbulente tider. Imidlertid kan et utfordrende markedsklima på sikt også føre til at selskaper i visse bransjer må revurdere sin ubyttepolitikk, og noen ganger også kutte planlagte utbytter.
Nedenfor listes de nordiske aksjene med høyest forventet direkteavkastning for øyeblikket, basert på Morningstar Nordic (en indeks med cirka 320 aksjer som måler utviklingen for aksjer i store, mellomstore og små selskaper i de nordiske landene, som representerer 97% av det investerbare universet basert på markedsverdi).
Intrum er ekskludert da de ikke planlegger å betale utbytte i 2024.
Den aksjen som kaprer førsteplassen med høyest forventet direkteavkastningi Norden, er norske Höegh Autoliners. Aksjen har en forventet direkteavkastning på 29,4%, og aksjen har steget mer enn 66% siden begynnelsen av året, regnet i norske kroner. Höegh Autoliners er en global leverandør av transporttjenester, og tilbyr sjøtransport av biler, maskiner og lastebiler.
Norske selskaper dominerer også resten av listen, og ni av de ti aksjene med høyest utbytte i Norden har base i Norge. Blant disse finner vi MPC Container Ships og BW LPG på andre- og tredjeplass, med en forventet direkteavkastning på henholdsvis 26,5% og 22,2%. BW LPG er også den eneste aksjen på topplisten med utbyttehistorikk over de siste fem årene. Avance Gas Holding ligger på fjerdeplass med en forventet direkteavkastning på 20,0%, med Wallenius Wilhelmsen like bak med 17,5%.
Det eneste danske selskapet på topplisten er TORM, med en forventet direkteavkastning på 16,5%. Det TORM har til felles med mange av de norske selskapene, er at de er involvert i olje- og gassindustrien. Seks av de ti selskapene med høyest utbytte har 50-100% av sin virksomhet knyttet til denne bransjen, en bransje som har en tendens til å betale generøse utbytter. De norske selskapene er BW LPG, Avance Gas Holding, Vår Energi, Cool Co og Hafnia.
Er en høy direkteavkastning alltid positivt?
Direkteavkastningen beregnes som: utbytte per aksje delt på gjeldende aksjekurs.
I teorien skulle man kanskje tro at høy direkteavkastning alltid må være positivt, da man får et så høyt utbytte som mulig i forhold til prisen man betaler per aksje. Men det er ikke så enkelt. Aksjekursen endres konstant og kan dermed endre direkteavkastningen radikalt ved hendelser som påvirker aksjekursen markant.
For å avgjøre om en direkteavkastning er "god", må man sammenligne selskapets direkteavkastning med historiske resultater og delvis med andre selskaper i samme bransje. Dersom en aksje har svært høy direkteavkastning, kan det være greit å spørre hva dette skyldes.
Skyldes den høye direkteavkastningen at aksjen har falt mye i verdi? En presset aksjekurs kan indikere at selskapet har problemer, og i verste fall kan det føre til at selskapet må kansellere det planlagte utbyttet. Forsøk å sammenligne prisfallet i forhold til andre i samme bransje og les deg opp for å danne en mening om hvordan du tror selskapet vil klare seg i en lavkonjunktur.
Det er også lurt å vurdere om utbyttet kan bli påvirket i fremtiden, i takt med at økonomien svekkes. Tenk på om du tror den høye direkteavkastningen vil vedvare eller om det er en risiko for at den vil bli redusert. Det anses ofte som et svakhetstegn når det ordinære utbyttet reduseres.
Hold øye med utbytteforholdet
For å få en idé om hvorvidt et selskap kan måtte redusere eller heve fremtidige utbytter, kan utbytteforholdet være et nøkkeltall å se nærmere på. Dette tallet varierer mellom selskaper, men har en tendens til å ligge mellom 30% og 70% av årsresultatet. Det hender at selskaper har en utbytteprosent på over 100%. Hvis selskapet har hatt et dårlig år, men fortsatt har godt med penger i kassen, kan de velge å dele ut mer enn årets overskudd for å unngå å redusere utbyttet fra året før.
En lav utbytteandel kan tyde på at utbyttet kan økes på lang sikt, mens en altfor høy utbytteandel kan indikere at utbyttenivået ikke er bærekraftig på lang sikt.
Høyest utbyttebetalende aksjer de siste 5 årene
Når dette er sagt, kan det derfor være fornuftig å se nærmere på aksjer som har en litt lengre historie med høy direkteavkastning. Det er verdt å merke seg at de fleste selskapene på listen ovenfor ikke har hatt en konsekvent utbyttehistorie de siste fem årene, noe som gjør at den kolonnen står tom i flere tilfeller. Nedenfor har jeg derfor sortert ut de ti aksjene som har hatt høyest gjennomsnittlig direkteavkastning de siste fem årene.
Øverst på listen finner vi imidlertid et kjent navn fra forrige tabell, nemlig norske BW LPG med en gjennomsnittlig direkteavkastning på 13,3% de siste fem årene. Også her har de norske selskapene overtaket, men vi finner tre danske, ett svensk og ett finsk selskap. For Danmarks del er det to rederier på listen, Dampskibsselskabet NORDEN A/S og A.P. Møller-Mærsk A/S som de siste fem årene har hatt en gjennomsnittlig direkteavkastning på henholdsvis 9,7% og 7,3%.
Ved de svenske flaggene ser vi Intrum, som er ekskludert fra tabellen ovenfor da de har valgt å kansellere utbyttet for 2024. Det innebærer at selskapet dropper sitt utbytte for første gang på 20 år.
Det eneste finske selskapet i gjennomgangen er eiendomseieren og -utvikleren Citycon, som de siste fem årene har levert en gjennomsnittlig direkteavkastning på 7,7%. Aksjen har imidlertid slitt siden årsskiftet og er ned drøyt 20%. Men svenske Intrum har hatt det enda tøffere, med en nedgang på 30% på ett år og et fall på over 40% siden starten av året.
Når utbetales utbytte?
Et utbytte er en utbetaling av kontanter eller andre eiendeler fra selskapet til aksjonærene - en måte å overføre verdier fra selskapet til de interessentene som har støttet selskapet med kapital ved å kjøpe aksjer. Den vanligste formen for utbytte er at et selskap deler ut hele eller deler av sitt tidligere overskudd.
Hvis du har investert i utbytteaksjer, vil du naturligvis gjerne vite når du vil motta utbyttet. I Sverige, Danmark og Norge er det vanligst å betale utbytte i forbindelse med selskapenes generalforsamlinger. Derfor utbetales de fleste utbyttene på våren, med april/mai som høysesong. Men det finnes selskaper som betaler utbytte på andre tider av året, og november er også en vanlig måned for utbytte i disse tre markedene, og noen selskaper betaler også utbytte flere ganger i løpet av året. I Finland betaler de fleste store selskaper utbytte to ganger i året, vanligvis i april-mai og oktober-november.
Grunnen til at utbytteaksjer er interessante, er at de kan generere passiv inntekt år etter år, bare ved å eie aksjene. Men for noen er utbytte også et tegn på et stabilt og modent selskap, og et tegn på langsiktig lønnsomhet.
Pass på beskatning av utenlandsk utbytte!
Sørg for at du har oversikt over aksjens hjemland i henhold til gjeldende skatteavtaler. En aksje kan omsettes i flere land, men selskapet som utsteder aksjen har et land der skatten på utbyttet bestemmes.
Hvilket land selskapet har gjeldende skatteavtale i, har betydning for hvilken skatt du skal betale, det vil si om du kan få fradrag eller reduksjon av din innenlandske skatt for den utenlandske skatten du har betalt. Et eksempel er Nordea, som nå holder til i Helsingfors, men aksjen kan handles på det svenske, danske og finske aksjemarkedet. Men skatten på utbyttet baseres på at aksjen er finsk.
Sørg derfor for å sjekke hvilken kontoform som er mest fordelaktig for å eie utenlandske aksjer i ditt land, og undersøk hvilke skatteavtaler som finnes mellom de forskjellige landene.
