I vår nylig publiserte rapport Diversification Landscape 2024, har Christine Benz, Karen Zaya og jeg tatt et dypdykk i hvordan forskjellige aktivaklasser har utviklet seg de siste årene, hvordan korrelasjoner* har utviklet seg, og hva disse endringene innebærer for investorer og finansielle rådgivere som prøver å bygge veldiversifiserte porteføljer. Vi så også på korrelasjonstrender under perioder med stigende renter, økt inflasjon og økonomiske resesjoner.
Et viktig funn: høyere inflasjon fører vanligvis til tettere koblinger mellom aksjer og obligasjoner, noe som reduserer fordelen av å inkludere begge i en portefølje.
Inflasjonsøkningen som begynte i mai 2021, gjorde markedsforholdene mye mer utfordrende. Forstyrrelser i forsyningskjeden, et stramt arbeidsmarked, krigen i Ukraina og sterk økonomisk vekst bidro til å presse opp inflasjonen fra tidligere gunstige nivåer. Den årlige endringen i forbrukerprisene steg til over 7% i slutten av 2021 og nådde så høyt som 9% i midten av 2022. Inflasjonspresset lettet i 2023, men inflasjonen forble over Federal Reserves mål på 2%.
Den høyere inflasjonen representerte en betydelig vending fra det tidligere regimet. I løpet av mesteparten av de foregående 30 årene var forholdene uvanlig gunstige fra et inflasjonsperspektiv. Bortsett fra en kortvarig økning på midten av 2000-tallet, hadde inflasjonen generelt ligget langt under sitt langsiktige historiske gjennomsnitt på omtrent 3,2%.
Inflasjon som er lavere enn gjennomsnittet skapte på sin side nærmest ideelle forhold for korrelasjoner mellom aksjer og obligasjoner. Siden inflasjon stort sett ikke var et tema, beveget aksjer og obligasjoner seg i stor grad uavhengig av hverandre. Faktisk var de rullerende treårige korrelasjonene mellom aksjer og obligasjoner konsekvent negative (eller knapt over null) fra november 2000 til 2020.
En kraftig økning i korrelasjonen
Med disse forholdene som et fjernt minne, burde det ikke komme som en overraskelse at korrelasjonene mellom aksjer og obligasjoner har økt kraftig. Korrelasjonene mellom aksjer og obligasjoner gikk inn i positivt territorium i 2021, og hoppet opp til 0,58 for hele året i både 2022 og 2023.
Den nylige økningen i korrelasjoner har vært uvanlig dramatisk, men ikke enestående. Som jeg diskuterte i min forrige artikkel, har korrelasjonen mellom aksjer og obligasjoner ofte vært positiv over flerårsperioder. For eksempel var de etterfølgende treårige korrelasjonskoeffisientene mellom de to aktivaklassene konsekvent over null fra august 1966 til august 1974. Korrelasjonen mellom aksjer og obligasjoner var også gjennomgående positiv fra oktober 1974 til slutten av 2000.
Vi så også på korrelasjoner i spesifikke perioder med høyere inflasjon, som generelt defineres som perioder der den årlige inflasjonen økte med minst 5% og forble høy i minst seks måneder.**
Som vist i tabellen under steg korrelasjonen mellom aksjer og obligasjoner i noen perioder, men ikke alle. Generelt økte korrelasjonene mest i perioder da inflasjonen var både høy (tosifret) og langvarig (minst tre år). Etter andre verdenskrig var inflasjonen uvanlig høy (som følge av at lønns- og priskontroller under krigen ble fjernet i kombinasjon med at et stort antall soldater kom hjem), men økningen i konsumprisene varte bare i omtrent ett år. I senere tid har sterk økonomisk vekst i Kina ført til stigende konsumpriser i 2007 og 2008, men inflasjonen holdt seg under 6% og varte i mindre enn ett år.
De mest dramatiske korrelasjonsøkningene skjedde i periodene februar 1966 til januar 1970 (drevet av lav arbeidsledighet og sterk økonomisk vekst) og februar 1977 til mars 1980 (drevet av kraftig stigende oljepriser, oljeembargoen og relaterte prissjokk samt ekspansiv pengepolitikk). Korrelasjonene falt i et lignende område (henholdsvis 0,26 og 0,28) i begge periodene. Takket være det raskt skiftende landskapet for både renter og inflasjon, har den siste økningen i korrelasjoner mellom aksjer og obligasjoner vært enda mer uttalt.
Porteføljeimplikasjoner - bør du unngå obligasjoner?
Det er et par viktige lærdommer å trekke fra disse mønstrene. For det første har miljøet for både inflasjon og renter endret seg fundamentalt. Så lenge utsiktene for inflasjon og renter er usikre, vil korrelasjonen mellom aksjer og obligasjoner trolig forbli høyere enn før. Faktisk lå korrelasjonen mellom aksjer og mellomlange statsobligasjoner rundt 0,6 for den etterfølgende 12-månedersperioden fram til 30. april 2024.
Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at investorer bør unngå obligasjoner. Aksjer og obligasjoner har en tendens til å bevege seg mer i takt i perioder med inflasjon, men obligasjoner kan fortsatt gi betydelige diversifiseringsfordeler, i tillegg til å spille en viktig rolle i å gi ballast og redusere risiko på porteføljenivå.
* Korrelasjon betyr at aktivaklasser har en tendens til å bevege seg i samme retning
** Inflasjonstider er basert på parameterne beskrevet i Neville, H., Draaisma, T., Funnell, B., Harvey, CR, & Van Hemert, O. 2021. "The Best Strategies for Inflationary Times." ssrn.com/abstract=3813202.
