Den europeiske sentralbanken (ECB) holdt styringsrenten uendret for femte gang på rad under torsdagens møte.
Rentebeslutnignen var bredt forventet. Ifølge en nylig Reuters-undersøkelse spådde 90% av økonomene at det første rentekuttet ikke ville skje før juni. De viktigste refinansieringstransaksjonene og rentene på utlåns- og innskuddsfasilitetene ble holdt uendret på henholdsvis 4,50%, 4,75% og 4,00%.
De europeiske aksjemarkedene og euroen var stort sett uendret etter ECBs uttalselse.
På en pressekonferanse etter renteavgjørelsen sa ECB-sjef Christine Lagarde at et mindretall av medlemmene i ECB-rådet støttet et rentekutt torsdag, basert på oppmuntrende inflasjonsdata fra april. De tilpasset seg til slutt flertallet av beslutningstakerne som støttet en vent-og-se-tilnærming, la Lagrade til.
Når vil ECB begynne å kutte renten?
ECB ga ingen uttrykkelige kommentarer om når renten kan kuttes, men for første gang i den nåværende høyrentesyklusen sa de at det ville være hensiktsmessig å kutte renten hvis nye data viser at inflasjonen er på vei tilbake til målet på 2%.
"Hvis ECB-rådets nye vurdering av inflasjonsutsiktene, dynamikken i den underliggende inflasjonen og styrken i den pengepolitiske overføringen ytterligere ville øke deres tillit til at inflasjonen nærmer seg målet bærekraftig, ville det være hensiktsemssig å redusere det nåværende nivået på av den pengepolitiske innstrammingen", sto det i pressemeldingen.
"Alle øyne var rettet mot ECBs uttalelse i dag, for å avgjøre om Feds reservasjoner ville ha noen innvirkning på ECBs fremtidige rentebeslutninger", sa Michael Field, europeisk markedsstrateg hos Morningstar. "Heldigvis for europeiske investorer ser det ut til at ECB er fornøyde med å gå sin egen vei, med en uttalelse som er tilstrekkelig vag, men uten noen indikasjon på at de trekker seg tilbake fra å kutte renten så snart som i juni".
"Vi mener denne tilnærmingen er helt pragmatisk gitt den økonomiske bakgrunnen i Europa", la han til. Den økonomiske veksten er svak, og ECB forventer selv en vekst på kun 0,6% i år. Inflasjonen i euroområdet falt til 2,4% på årsbasis i mars, ned fra 2,9% i februar, noe som betyr at den er innenfor rekkevidde av ECBs mål på 2%.
"Vi har kommet langt fra inflasjonstoppene på 10,6% for bare 18 måneder siden, og på dette tidspunktet ser lavere renter ut til å være passende", tilføyer Field.
ECB-sjef Christine Lagarde sa at de fleste mål på underliggende inflasjon avtar, lønnsveksten dempes gradvis og bedriftene absorberer noe av økningen i lønnskostnadene i sine overskudd.
I USA kollapset forventningene til Federal Reserves rentekutt i 2024 etter en inflasjonsrapport som var hetere enn forventet. På obligasjonsmaredet er forventningene nå fokusert på at Fed foretar sitt første rentekutt i september.
Hvis Fed ikke kutter renten i juni, kan markedsreaksjonen på politiske divergens oppheve mye av fordelene ved et ECB-kutt. Hvis ECB kutter styringsrentene tidligere og mindre enn Fed, vil også rentegapet mellom USA og euroområdet øke. Dette vil presse ned euroen mot den amerikanske dollaren og uunngåelig påvirke kapitalstrømmer og inflasjon.
Hvordan vil rentekutt påvirke aksjemarkedet?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når det forventes rentekutt, mens obligasjonsmarkedene har en tendens til å lide. På den annen side betyr allerede høye renter at synkende renter også fører til lavere obligasjonsrenter, noe som driver opp obligasjonskursene. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og spesielt de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive for avkastningen.
Samtidig vil sannsynligvis sparerentene på bankkontoer falle, til ulempe for sparerne. Låntakere vil derimot dra nytte av lavere renter siden forbruksgjeld og boliglån blir billigere. I sin siste Economic Bulletin skrev ECB at utlånsrentene på bedriftslån allerede har sunket litt, til 5,2% ved utgangen av 2023, mens boliglånsrentene fortsatte å øke til 4,0%.
