Den europeiske rapporteringssesongen starter denne uken med mange store selskaper som kunngjør rapporter over hele kontinentet.
Mellom 24. januar og 8. februar vil omtrent halvparten av de europeiske markedsindeksene gi ut sine rapporter, inkludert de største europeiske børsnoterte selskapene som Novo Nordisk, L’Oreal, ASML, SAP, LVMH, samt store farmasøytiske-, bank- og energiaksjer.
Og den 8. mars forventes 87% av de europeiske selskapene å ha publisert sine resultater for fjerde kvartal.
Men investorer er forberedt på dårlige nyheter, med resultater som forventes å ha falt betydelig i fjerde kvartal, spesielt innen energi- og industrisektorene.
Rapportsesongen vil gi oss muligheten, gitt et tøft økonomisk og geopolitisk bakteppe, til å se hvordan selskaper vurderer det nåværende miljøet og utsiktene for det kommende året.
Ikke forvent for mye spenning på den fronten.
Prognosen for rapporteringssesongen er svak
Ifølge en nylig publisert rapport fra BofA Securities datert 15. januar, forventer konsensus en vekst på -16% på årsbasis i resultat per aksje i fjerde kvartal, den svakeste siden tredje kvartal 2020. Dette ville markere en forverring fra tidligere tap på -11% og -12% på årsbasis i de to foregående kvartalene.
"Høye renter vil spille en stor rolle, og legge press på aksjer og bransjer med høye gjeldsnivåer", sier Michael Field, aksjestrateg for Europa i Morningstar.
Energi forventes å være den største negative bidragsyteren til denne nedgangen, etterfulgt av industri, mens finans bør være et lyspunkt, ifølge BofA.
Likevel er trenden fremover for banker og energiinntekter kanskje ikke så lys. "Bankenes inntjeningsmomentum har avtatt til 2%, rundt det laveste siden mai 2022, ned fra en topp på 12% i april i fjor", bemerker BofA.
"Produksjons-PMI for de fleste sektorer ligger godt under 50, noe som tyder på at trenden med svekkende overraskelser og svekket salgs-/fortjenestevekst bør være basisscenarioet", skrev UBS i en rapport datert 12. januar.
"Vi kunne se fordelene med fallende inflasjon på andre sektorer, spesielt de som har opplevd høykostnadsinflasjon", sier Field.
"Forbrukersegmentet kan ha en tøff rapporteringssesong. Forbrukere har slitt med de stigende levekostnadene de siste årene, men når man kaster inn økte boliglånsrenter, blir lommeboken plutselig sterkt strukket, noe som betyr kutt der det er mulig".
Selskaper senker markedsforventningene
Konfrontert med forsiktige forbrukere, usikkerhet i global handel, makroøkonomiske utfordringer i store økonomier som Kina og en tung politisk agenda, virker det sannsynlig at selskaper vil være forsiktige med sine utsikter for 2024.
Ifølge strategene hos BNP Paribas Exane, kan noen til og med prøve å senke markedsforventningene.
"Makroindikatorer som globale eksportvolumer antyder nå at inntjening per aksje (EPS) ligger nær bunnen. I Europa forblir imidlertid PMI-ene fortsatt lave, og det er en risiko for at ledelsen vil bruke resultatene fra fjerde kvartal til å senke forventningene for 2024", skrev de i en rapport datert 10. januar.
Likevel er investorer allerede ganske forsiktige med europeiske aksjer, som for øyeblikket handles til en P/E-multippel på 12,7 ganger, sammenlignet med et historisk gjennomsnitt på 14 ganger.
Det blir interessant å se hvordan veiledningen for 2024 blir mottatt. Gitt den lave linjen for markedsforventninger, i kombinasjon med håp om lavere inflasjon og fallende renter, kan europeiske aksjer få noe rom til å stige.
