Markedene venter på øyeblikkdata for inflasjonen i eurosonen som skal offentliggjøres av Eurostat kl. 11:00 CET fredag 5. januar. Investorer søker bekreftelse på fjorårets nedgang i konsumprisene.
Eurosonens årlige inflasjonsrate var på 2,4% i november 2023, ned fra 2,9% i oktober. For et år siden var raten 11,1%.
I november var de største bidragsyterne til inflasjonen tjenester (+1,69 prosentpoeng, pp), etterfulgt av mat, alkohol og tobakk (+1,37 pp), ikke-energirelaterte industrivarer (+0,75 pp) og energi (-1,41 pp).
Stagnasjon er en større risiko enn vedvarende inflasjon
Ifølge Tomasz Wieladek, Chief European Economist hos T. Rowe Price, "i fravær av ytterligere råvaresjokk enn forventet for øyeblikket, kan inflasjonen falle raskere mot ECBs mål på 2 prosent".
Wieladek advarer om risikoen for en tilbakegang til stagnasjonen vi så før pandemien. "Dette er en større risiko enn vedvarende inflasjon", sier han. "Hvis ECB strammer inn for raskt, kan det presse inflasjonen tilbake til under 2 prosent og presse eurosonen tilbake til stagnasjon igjen".
Inflasjonen i eurosonen toppet seg i oktober 2022 på 10,6 prosent før den falt til 2,4 prosent i siste avlesning i november. Kjerneinflasjon, dvs. eksklusive mat- og energipriser, er fortsatt høyere med 3,6 prosent, men deflasjonsprosessen ser ut til å være godt på vei.
"Hvis vi ser på råvareprisene, som har vært stabile i flere måneder, og økonomisk aktivitet, som har normalisert seg etter overskuddet etter Covid, er det ingen grunn til å tro at deflasjonsprosessen vil bli avbrutt i de kommende månedene", sier Andrea Conti, Chief of Macro Research hos Eurizon.
Scenarier for et rentekutt
Når vi går inn i 2024, forblir inflasjonsdata fortsatt en nøkkeldriver for pengepolitikken, men ECB vil også vurdere den økonomiske syklusen.
I løpet av tredje kvartal 2023 falt sesongjustert BNP med 0,1% i eurosonen sammenlignet med forrige kvartal, ifølge et anslag fra Eurostat. I løpet av andre kvartal 2023 hadde BNP økt med 0,1%.
"Det er to scenarier der ECB sannsynligvis vil sette i gang en runde med rentekutt: for det første hvis veksten er svakere enn forventet, og for det andre hvis inflasjonen faller mot målet på 2 prosent raskere enn forventet", ifølge Wieladek.
Vil markedseuforien vare?
Finansmarkedene har allerede sett fremover og priset inn en runde med rentekutt, men dette scenariet må bekreftes av data i de kommende månedene.
"Fundamentalt sett var det som drev markedsoppgangen i desember troen på at sentralbankene er klare til å kutte renten og at det makroøkonomiske miljøet vil støtte aksjemarkedene i 2024," sa Michael Field, European Equity Strategist hos Morningstar.
"Denne situasjonen har ikke endret seg, og til syvende og sist har inflasjonsdata, sysselsettingsdata osv. som har blitt utgitt i mellomtiden støttet dette. Så sett fra dette perspektivet er det fortsatt momentum bak rallyet, noe som betyr at det kan fortsette. Den eneste skuffelsen er verdsettelsen. De europeiske markedene har nylig gått fra å være noe undervurdert til å være noe overvurdert".
Antonio Cavarero, Head of Investments hos Generali Insurance Asset Management, ser også rom for at entusiasmen fra slutten av fjoråret kan fortsette inn i begynnelsen av 2024, selv om "det vil være viktig at dataene i de kommende månedene kan bekrefte det som markedene allerede har priset inn. Det er faktisk en mulighet for at effekten av strammere pengepolitikk, den relative vanskeligheten for noen store økonomier som Tyskland og Kina, kan føre til en mer konservativ vurdering av risikable investeringer".