.jpg)
1. Forbrukere holder tilbake på pengebruken
Med den 30-årige boliglånsrenten i USA som nærmer seg 8% og den britiske BBA-renten på nesten nøyaktig samme nivå, bruker husholdningene en stor del av inntektene sine på boligkostnader. Lønnspakker har ikke holdt følge med denne trenden, eller med kraftig stigende forbrukerpriser, og forbruket faller som følge av dette. I løpet av de siste tre ukene av inntjeningssesongen har dette blitt tydelig overalt.
Den amerikanske forhandleren Target [TGT] rapporterte om nedgang i salget av alt fra mat og klær til leker. Forbrukervareselskaper som Kraft Heinz [KHC], Unilever [ULVR] og Nestle [NESN], som mange mente var motstandsdyktige mot slike forbruksreduksjoner, har også sett volumnedgang i perioden. Til og med den hellige gralen av forbruksvarer, øl, har sett salgsvolumene falle, hvor verdens største bryggerier AB InBev [ABI] og Heineken [HEIA] rapporterer om volumnedgang.
I løpet av det siste året har vi fremhevet luksusvarer som en trygg havn innenfor forbrukerområdet. Men også her har veksten begynt å avta. Skjønnhetsproduktprodusenten Estee Lauder [EL] rapporterte om mykere salg innen hudpleieprodukter, og Hugo Boss [BOSS] innen klær. Det ser ut til at selv kresne forbrukere blir enda mer selektive ettersom presset på lommeboken fortsetter.
2. Forsvarsaksjer forblir rødglødende
Geopolitiske risikoer øker. Med usikkerheten fra den pågående konflikten i Ukraina og den oppblussende spenningen mellom Armenia og Aserbajdsjan, som nå er turboladet av krigen i Israel, er det ikke rart at vi oversvømmes av interesse fra investorer som søker eksponering mot luftfarts- og forsvarsaksjer.
Det har vært en solid inntjeningssesong for våpenprodusenter, og selv om bestillinger kan være klumpete, er den strukturelle medvinden der. Vi forventer nå at denne veksten vil forbli uavbrutt i minst flere år, gitt at mange land, spesielt i Europa, har vært underutnyttet siden slutten av den kalde krigen. Selskaper som det franske Thales [HO] befinner seg i et sweet spot, gitt betydelige eierandeler i et bredt spekter av store internasjonale forsvarsprosjekter. Thales henter mer enn to tredjedeler av forsvarsinntektene sine fra Europa, hvor vi forventer at militærbudsjettene vil øke med mer enn en tredjedel i løpet av de neste fem årene.
3. Boligbyggere føler smerten
Vi har nevnt effekten av stigende boliglånsrenter på forbruket, men den mer åpenbare effekten er på selve boligen. Når lånekostnadene blir så høye, utsetter husholdningene planene om å flytte og potensielle førstegangskjøpere blir værende i leiemarkedet lenger.
Boligbyggere får allerede en knekk. For DR Horton [DHI], den største amerikanske boligbyggeren, forventer vi at nye prosjekter vil falle med 10% i 2023. I mellomtiden har en av de mest fremtredende britiske boligbyggerne, Persimmon [PSN], sett aksjekursen falle med nesten to tredjedeler siden april 2021.
Smerten med uoverkommelige boliger slutter ikke der. Nedgangen i nye byggeprosjekter rammer industriselskaper som Caterpillar [CAT]. Byggematerialeselskaper får også en smell, med store leverandører som Saint Gobain [SGO], Holcim [HOLN] og Heidelberg Materials [HEI] som alle rapporterte reduserte volumer i tredje kvartal. Så langt har flere av disse selskapene vært i stand til å gjennomføre prisøkninger, noe som i stor grad har kompensert for volumfallet, men det kan ikke vare evig.
4. Noen selskaper peker på en bunn i industrielle bestillinger
Manufacturing Purchasing Managers Index gir et viktig innblikk i helsen til produksjonssektoren, og en rask titt på diagrammet nedenfor forteller deg at målingene ikke har vært pene. Ethvert tall under 50 betyr at vi er i et sammentrekkende territorium, så det er helt klart en stund siden sektoren har sett vekst.
Industrisektoren er rammet fra flere sider. For det første har forbrukernes etterspørsel etter nesten alle varer falt. Denne nedgangen har ført til at industribedrifter produserer mindre, og derfor bruker mindre på maskiner og råvarer eller forløpermaterialer. Det andre problemet er lagernedbygging: umiddelbart etter forsyningsforstyrrelser av pandemien og økningen i forbrukerutgiftene, fylte de fleste selskaper ivrig opp varelageret. Det vi derimot har sett i 2023 er at selskaper nå avvikler disse store varelagerene, noe som har akselerert nedgangen i etterspørselen etter industriprodukter.
Industribedrifter med prisstyrke, som den eksklusive toalettprodusenten Geberit [GEBN], har vært i stand til å presse prisene opp og kompensere for volumnedganger. Men slik har det ikke vært overalt.
Et lyspunkt fra denne inntjeningssesongen har vært kjemiske giganter som DuPont [DD] og BASF [BAS] som potensielt kaller dette bunnen, noe som gir håp om bedre resultater i de kommende kvartalene.
5. Bankenes lønnsomhet kan ha nådd toppen
Det er vanskelig å tro at en bankkrise fant sted for bare 8 måneder siden. Siden den gang har vi gått gjennom en syklus med inntjeningssesonger: I den første var vi fokusert på om bankene i det hele tatt ville overleve. Men etter hvert som året har gått og kursene på bankaksjer stadig har tatt tilbake tapt terreng, har fokus flyttet seg til lønnsomhet.
I et tiår etter den globale finanskrisen var ikke finanssektoren et godt sted å være. Høyere kapitaldekning pålagt av sentralbanker gjorde bankmodellen mindre lønnsom. På toppen av dette tynget historisk lave renter og en relativt dempet økonomi bankenes evne til å tjene penger. Den siste tidens renteoppgang har plutselig ført til at netto rentemarginer, forskjellen mellom hva bankene låner og låner ut til, igjen kan øke.
For bankene har dette betydd skyhøy lønnsomhet, noe som har påvirket resultatene dette kvartalet. Vår bekymring er at ting kan gå nedover herfra. Når søknadene om boliglån faller raskt og kredittapene kommer til å øke ettersom forbrukere og bedrifter sliter med å betale de høye rentene, kan bankenes lønnsomhet komme under press igjen.
