Norge benytter sine fossile brensler på en effektiv og rasjonell måte for å hjelpe med sin energiovergang. Det er en modell som Canada ville gjøre klokt i å etterligne, ifølge en nylig studie fra National Bank Financial Markets.
Her er noen nøkkeltall rundt Norges fossile brenselsproduksjon:
- Norge er verdens syvende største produsent av naturgass, og dekker 3% av den globale etterspørselen.
- Landet forsyner rundt 2% av den globale oljeetterspørselen gjennom sin daglige produksjon på 2 millioner fat.
- Omtrent 95% av Norges elektrisitet kommer fra vannkraft.
I tillegg har Norge, etter krigsutbruddet i Ukraina, blitt Europas viktigste gasskilde og dekker en tredjedel av kontinentets behov.
Norges olje- og gassinntekter som katalysator for grønn omstilling
I 2022 vil Norge ha tjent omtrent 161 milliarder dollar fra olje- og gassproduksjon, en økning på 150% sammenlignet med 2021, ifølge forfatterne av National Bank-rapporten, Angelo Katsoras og Baltej Sidhu. Norges oljefond, som er bygget opp over årene fra olje- og gassinntekter, nå verdt over 1,3 billioner dollar (15 000 milliarder norske kroner), og brukes til å finansiere 20% av det norske statsbudsjettet. Disse inntektene er i stor grad med på å finansiere Norges overgang til grønn energi.
Dette har også satt Norge i en ledende posisjon når det gjelder elektriske kjøretøy. I 2022 ble det, for eksempel, gitt subsidier på kjøp av elektriske kjøretøy med opp til 25 000 dollar, som utgjør omtrent 270 000 norske kroner. Resultatet av dette var at 20% av bilparken og 80% av nye biler solgt var elektriske i 2022. Det er derimot verdt å bemerke at fra og med i år vil Norge redusere denne støtten, og kun ta i bruk 25% momsfritak på de første 47 000 dollar (500 000 NOK) av kjøpesummen for et elektrisk kjøretøy.
"Den norske modellen har fungert veldig bra i flere tiår, hovedsakelig fordi politikere har valgt å se langsiktig på sine oljeinvesteringer/skatteinntekter i stedet for å løse budsjettkriser på kort sikt. Det er også høy grad av tillit fra det norske samfunnet om at midlene ikke blir forvaltet feil", uttaler Morningstar Energy-strateg Stephen Ellis. "For Canada sin del, ville det absolutt vært en mer gjennomtenkt modell å adoptere for den kanadiske regjeringen".
Når det gjelder produksjon av fossilt brensel, er Norge nært beslektet med Canada
Norges produksjonstall for fossilt brensel gjør det nært beslektet med Canada, som er verdens fjerde største oljeprodusent med 4,6 millioner fat om dagen, samt verdens fjerde største produsent av naturgass og sjette største eksportør. Vannkraft dekker 61% av landets elektrisitetsbehov, men når man inkluderer ren energi (12% kjernekraft og 6% vindkraft), stiger Canadas andel av "grønn" energi til 79%.
I Canada overstiger ikke de føderale myndighetenes skatteinsentiver for kjøp av et elektrisk kjøretøy 5 000 dollar for et kjøretøy som koster mindre enn 55 000 dollar, mens provinsielle insentiver varierer fra 4 000 dollar i British Columbia til 7 000 dollar i Quebec.
Hva kan Canada lære av Norge?
Den norske modellen er effektiv fordi den norske staten tar et langsiktig perspektiv på oljeinvesteringer og skatteinntekter, og forfatterne av NBFM-studien mener at "den kanadiske regjeringen bør følge Norges eksempel og gjøre det til en prioritet å støtte olje- og gassproduksjon ved hjelp av de høyeste miljøstandardene for å finansiere den tiår lange overgangen til grønn energi".
Imidlertid advarer Ellis om at en slik snuoperasjon er langt fra opplagt. Den norske modellen "gir mening på lang sikt", hevder han. "Men den medfører en kostnad både fra politisk og samfunnsmessig ståsted, og er dermed svært vanskelig å implementere og opprettholde på lang sikt hvis man ikke har de samme forutsetningene på plass. Det ville kreve en stor endring i tenkningen fra den kanadiske regjeringen, etter min mening, så det er heller usannsynlig".
Forfatterne bak National Bank-rapporten hevder at landets miljømessige fotavtrykk er lavt "på grunn av den geografiske plasseringen av reservene, dets relativt moderne og effektive anlegg, og den kraftige nedgangen i metanutslippene". Studien legger til at "hvis Canada opphørte all produksjon av oljesand, ville utslippene falle med rundt 13%. Men i konteksten med globale utslipp ville denne endringen ikke engang utgjøre en avrundingsfeil".
Canada kan fremme sin eksport for å hjelpe med å redusere mer forurensende energiproduksjon andre steder. "Canadas mest betydelige bidrag til å redusere globale utslipp", fortsetter BNC-rapporten, "vil være å hjelpe fremvoksende land med overgangen til renere energi, spesielt ved å tilby alternativer til kull".
Hva kan Canada gjøre?
En fersk rapport fra Royal Bank advarer om at Canada kan betale prisen for å stole utelukkende på sol- og vindkraft for å "grønne" strømnettet. "Naturgass er uunngåelig i energimiksen på kort og mellomlang sikt," skriver rapporten. Innen 2026 vil Ontario, landets økonomiske hjerte, lide av energiunderskudd, som en tilførsel av sol- og vindkraft bare vil forverre.
For å stabilisere strømforsyningen har Canada ikke noe annet valg enn å stole på naturgass på mellomlang sikt, og kjernekraft og vannkraft på lang sikt. Rapportens forfattere tilbyr fire hovedalternativer for å håndtere integrasjonen av intermittente strømkilder på lang sikt:
- Bytte kraft mellom provinser som har gode vind- og solressurser og de med mye vannkraft.
- Utstyre gasskraftverk med karbonfangst, -bruk og -lagringsenheter (CCUS).
- Lagre den rikelige energien som produseres av fornybare energikilder, enten ved å lade batterier når de produserer mer enn nødvendig, eller ved å bruke overskuddskraften til å pumpe vann inn i reservoarer og slippe det ut gjennom turbiner senere, vil være et levedyktig alternativ.
- Bruker en blanding av vann- og kjernekraft.
Denne artikkelen ble opprinnelig produsert for et kanadisk publikum.
