Sam Altman, grunnlegger av OpenAI, hevdet nylig at AI etter hvert vil kunne føre til en 30-ganger økning i produktivitet. Det kan skje. Etter hvert ...
I mellomtiden påpeker Preston Caldwell, leder for amerikansk økonomi i Morningstar, at veksten i arbeidsproduktivitet lå på 0,8% i tiåret før pandemien, sammenlignet med et historisk gjennomsnitt på 1,9% over 70 år. "Jeg tror AI, sammen med andre faktorer, vil bidra til å øke produktivitetsveksten til rundt 1,5% i det kommende tiåret", spår han.
Robert Atkinson, lederen for Information Technology and Innovation Foundation, har et lignende perspektiv: "Vi vil være heldige hvis vi om 10 år oppnår en årlig produktivitetsvekst på 2%, men absolutt ikke 4%". Caldwell og Atkinsons tall for årlig produktivitetsvekst i området 1,5-2,0% betyr en fordobling av den nåværende raten - noe som "bør betraktes som en krise", hevder Atkinson.
En fordobling av produktiviteten er ikke ingenting, men det er virkelig ikke så bemerkelsesverdig heller, spesielt når vi husker at "produktiviteten lå rundt 3% på 1960-tallet og fortsatt holdt seg på 2,3% i 1985", minnes Atkinson.
Vanskelig å oppnå produktivitetsgevinster
Det virker vanskelig å få tak på veksten i produktivitet. I 1987 sa økonomen Robert Solow humoristisk at datamaskiner var overalt, bortsett fra i produktivitetstallene. Til tross for Solows spøk, virker det som om datamaskiner forbedret produktiviteten, påpeker Atkinson, og økte den fra 1,5% i 1990 til 2,5% i 2008.
I 2018 hevdet McKinsey Global Institute (MGI) at produktivitetsveksten potensielt kunne nå 2% per år, hvorav 60% ville komme fra digitalisering. Fem år senere har det ennå ikke blitt realisert, ettersom produktiviteten fortsatt er på historisk lave nivåer, selv om vi nå går fullt inn i "AI-revolusjonen".
Nå, i en nyere studie som fokuserer på generativ AI av ChatGPT-typen, tar McKinsey opp spørsmålet igjen og sier at generativ AI kunne tilføre den globale økonomien omtrent 7 billioner dollar, til en samlet potensiell økonomisk effekt av all AI-teknologi på rundt 21 billioner dollar. Studien nevner imidlertid ikke over hvilken tidsramme denne påvirkningen vil strekke seg.
McKinsey spår at 75% av fordelene med kunstig intelligens vil komme fra fire områder:
- Kundevirksomhet
- Markedsføring og salg
- Programvareteknologi
- Forskning og utvikling
Atkinson på sin side ser heller effektene av AI innen robotikk og deres bruk i produksjonsindustrien.
Storskala tap av arbeidsplasser virker usannsynlig
Frykten for utfasing av arbeidsplasser forårsaket av teknologi er ikke noe nytt. Midt under en økonomisk resesjon etablerte John Kennedy i 1961 et kontor for automatisering og arbeidskraft ved Arbeidsdepartementet og hevdet at den store innenlandske utfordringen på 1960-tallet var å opprettholde full sysselsetting i en tid hvor automatisering erstattet mennesker.
"Men økonomien kom seg raskt og skapte millioner av arbeidsplasser, lav arbeidsledighet og solid lønnsvekst, så alle la raskt dette problemet bak seg", minnes Atkinson.
Dette betyr imidlertid ikke at arbeidsplasser vil gå tapt. Tross alt, "over 50% av menneskene jobbet innen landbruk for 150 år siden, og nå er det 2%", påpeker Caldwell. "Ødeleggelsen av disse jobbene var en epokeløs forbedring av menneskelig velferd".
Men utsiktene til omfattende tap av arbeidsplasser forårsaket av AI er ubegrunnede, mener Atkinson. En mye sirkulert studie fra 2013 spådde at 47% av jobbene kunne bli eliminert av teknologi, hovedsakelig av AI, i løpet av de neste 20 årene. Ti år senere har dette knapt skjedd - og sysselsettingen er på rekordnivå.
Studier som forutsier massive permitteringer relatert til AI florerer, men studier som effektivt kvantifiserer dem er fraværende. Challenger, Gray & Christmas, som gir ut månedlige rapporter om permitteringer, rapporterte for første gang om 3 900 AI-relaterte jobbtap i mai 2023, av totalt 80 000 i teknologisektoren.
I 2018 estimerte Atkinson at bare rundt 8% av jobbene hadde høy risiko for automatisering innen 2024. Har denne prognosen gått i oppfyllelse? "Det er vanskelig å si", svare han. "Jeg vil si at 10% ville være et høyt tall. Hvis vi kunne automatisere 10% av jobbene i Nord-Amerika innen 2030, ville det vært fantastisk, men jeg tror rett og slett ikke det vil skje".
Heller flere jobber enn færre
Det er en økende konsensus om at det ikke handler så mye om at jobber skal automatiseres bort, men heller at oppgaver og funksjoner innenfor jobber skal forsterkes av AI. "Tidlige indikasjoner fra Chief Information Officers tyder på omtrent 25% effektivitetsgevinster, som får programvareutviklere til å akselerere innovasjonen", rapporterer Dan Romanoff, senior aksjeanalytiker i Morningstar.
Hvis historien er en pålitelig indikator, vil produktivitetsgevinster fra AI generere flere arbeidsplasser i stedet for å redusere dem. Historisk sett har høyere produktivitet alltid ført til lavere arbeidsledighet, konstaterer Atkinson. Han viser til en McKinsey-studie som fant at mellom 1929 og 2009 var de fleste årene preget av samtidige gevinster i sysselsetting og produktivitet.
Atkinson forklarer den underliggende logikken. "Bedrifter investerer i prosessinnovasjon (innovasjoner for å øke produktiviteten) for å senke kostnader, og på grunn av konkurransedyktige markeder overfører de størstedelen av disse besparelsene til forbrukerne i form av priskutt (og en del til arbeidere i form av høyere lønninger). Denne økte kjøpekraften blir ikke borte; den blir brukt og skaper nye arbeidsplasser. Denne dynamikken er den samme enten produktiviteten vokser med 1% per år eller 10%".
Caldwell resonnerer på samme måte: "Folk vil enten få nye jobber etter AI, eller så vil de jobbe mindre og nyte fruktene av vår fremgang i form av fritid. Hovedproblemet er ikke tapet av arbeidsplasser i seg selv, det er risikoen for økende ulikhet dersom gevinsten fra AI kun tilfaller noen få. Dette er et politisk spørsmål, ikke et økonomisk".
