Siden starten av 2023 har aksjer i Kina – verdens nest største økonomi og den største komponenten i fremvoksende markedsindekser – påvirket hele aktivaklassen.
Per slutten av mai, gikk Morningstar China Index ned med 7,4%, noe som delvis forklarer hvorfor Morningstar EM Index, til tross for en gevinst på 1,52%, underpresterte Morningstar Global Markets Index med 7,4%. India underpresterte også, men endte i pluss (+1,1%).
På den annen side overpresterte Sør-Korea og Taiwan merkbart, med gevinster på henholdsvis 13,9% og 17,9%.
I tilfellet med de to asiatiske landene, skyldes mye av denne overprestasjonen vekten av teknologisektoren, og spesielt halvledere, da de to landene huser to av verdens største chipprodusenter – Samsung Electronics (005930) («Narrow Moat», 25,6% av innenlandsindeksen) og Taiwan Semiconductor Manufacturing Co. (TSM) («Wide Moat», 27,5% av indeksen).
Kinas merkbare underprestasjon er ikke ny, men det ser nå ut til å bli forsterket på grunn av den tilsynelatende sviktende gjenopprettingen etter «zero-Covid-19»-politikken og spenninger med USA over Taiwan og Kinas president Xi Jinpings økende maktgrep. Xi konsentrerer overdreven makt og ser ut til å ha prioritert internasjonale relasjoner over økonomien.
Investorer håpet ved utgangen av fjoråret at kinesiske forbrukere og bedrifter, i takt med lettelse i strenge lockdown-tiltak og avslutning av «zero-Covid-19»-politikken, ville bidra til raskere BNP-vekst i tråd med landets mellomlangsiktige mål på rundt 5% per år.
Etter et ganske oppmuntrende første kvartal tyder de nyeste ledende indikatorene på at Kina sakker ned. PMI (Purchasing Managers’ Index) sank til kontraksjonssonen på 48,8 i mai (49,2 i april), og selv om tjenesteindeksen er mer solid (54,5 i mai), forverret den seg også (56,4 i april).
Kinas innstramming i teknologisektoren har satt spor
Investorene bekymrer seg også over den kinesiske regjeringens holdning til privat sektor og internasjonale selskaper etablert i Kina. Teknologisektoren ble i 2021 kuet med «felles velstand»-politikken, noe som har etterlatt tydelig uutslettelige spor, og landet ser ikke ut til å gjøre noe for å viske dem ut.
I en kommentar datert 31. mai, observerte økonomer ved den japanske banken Nomura følgende: «Vi forventer at PMI vil forbli i kontraksjonssonen i juni, på grunn av sterke motvinder fra en strukturell tilbaketrekning fra eiendom, en global nedgang i produksjon og økte geopolitiske spenninger».
«Blant avtakende inntektsvekst, stigende arbeidsledighetspress, utbredte lønnskutt og lavere forventninger til fremtidig inntekt og formue, forventes etterspørselen etter omsorgstjenester også å avta i de kommende månedene. Forverret vekstmomentum kan kreve politiske reaksjoner fra Beijing, mens sentralregjeringen kan opptre mer forsiktig denne gangen på grunn av begrenset politisk rom og dens prioritering av nasjonal sikkerhet fremfor økonomisk vekst».
Hvis man derimot kun ser på aksjer, er det ikke til å nekte for at kinesiske aksjer har sine fordeler.
Kinesiske aksjer er fremdeles billigere
Ifølge konsensusdata samlet av JPMorgan, er det kinesiske markedets P/E for øyeblikket 9.8x sammenlignet med et 15-års historisk gjennomsnitt på 11.2x. Analytikerne forventer at landets bedriftsoverskudd vil vokse med 16% i år og 15% neste år.
Fremvoksende markeder handles på en inntjeningsmultippel på 11.7x (mot et historisk gjennomsnitt på 11.4x) med prognoser for inntjeningsvekst på -3% og +17% i år og neste år.
«Problemet er mangel på tillit, noe som har begrenset potensialet for en bredere gjenoppretting», skrev strateger ved JPMorgan Bank i et notat datert 30.mai. «Våre økonomer forventer ingen nye tiltak for å støtte økonomien innen årets slutt», la de til.
Det er sannsynlig at inntil den økonomiske og politiske situasjonen i Kina er mer betryggende for kinesiske forbrukere og bedrifter, samt internasjonale selskaper, vil aktivaklassen mangle støtten den sårt mangler for å prestere bedre igjen i nær fremtid.
