Earth Day 2023: Fungerer faktisk karbonfangstteknologier?

IEA forventer at kullbruken vil forbli robust i det fremvoksende Asia. Dette er grunnen til at noen regjeringer har bestemt seg for å fremskynde utviklingen av karbonfangstteknologier. Bedrifter og investorer leter også etter nye muligheter.

Regjeringsinitiativer for karbonfangst

Kullbruk setter EUs 2050-mål om netto nullutslipp i fare. Derfor planlegger regjeringer nye initiativer for å nå målet, inkludert energieffektivitet, fornybar energi og karbonfangst.

Spesielt Tyskland har vendt tilbake til kull for å erstatte russisk naturgass, men er interessert i å fremme karbonfangstteknologi. I den første uken av 2023 ble den tyske og norske regjeringen enige om å samarbeide for å fremskynde utrullingen av karbonfangst- og lagringsteknologier.

I EU foreslo EU-kommisjonen å etablere et EU-rammeverk for sertifisering av karbonfjerning, og dermed øke tilliten til karbonfjerningssertifikater.

I mellomtiden vedtok USA Inflation Reduction Act, som innebærer store investeringer i å redusere karbonutslipp og bekjempe klimaendringer. I tillegg lanserte USA i fjerde kvartal av 2022 fire programmer som tar sikte på å «hjelpe med å akselerere investeringer i privat sektor, stimulere til fremskritt innen overvåking og rapporteringspraksis for karbonhåndteringsteknologier, og gi tilskudd til statlige og lokale myndigheter for å anskaffe og bruke produkter utviklet fra fanget karbonutslipp».

Karbonfangstteknologier og risikokapital

Risikokapital har allerede sett muligheter innen karbonfangstteknologier. I følge PitchBook, i 2022 – et vanskelig år for private markeder – trosset karbon- og utslippsteknologier denne trenden. Det året var totale risikokapitalinvesteringer innen området, inkludert karbonfangst, utnyttelse og lagring, karbonregnskap og fintech, industriell dekarbonisering, avkarbonisering av arealbruk, og avkarbonisering av bygget miljø, nesten identisk med 2021. Antall avtaler viste en liten økning i 2022, og steg til 734 fra 704 i 2021; avtaleverdien falt litt til 13,8 milliarder dollar fra 14,1 milliarder dollar.

Hva er karbonfangstteknologier?

Karbonfangst, bruk og lagring, også kalt CCUS, refererer til en rekke teknologier som muliggjør reduksjon av CO₂-utslipp fra store punktkilder som kraftverk, raffinerier og andre industrielle anlegg, eller fjerning av eksisterende CO₂ fra atmosfæren.

CCUS-prosessen består av tre stadier: fangst, transport og lagring, eller bruk av CO₂. Når den har blitt fanget, komprimeres den til flytende tilstand, transporteres og injiseres inn i dype geologiske formasjoner, for så å bli permanent lagret i uttømte olje- og gassreservoarer, kullsenger eller dype saltholdige akviferer.

Ofte kan fanget CO₂ brukes som input for kommersielle produkter og tjenester som sement og plast. Den kan også være gjenstand for delvis lagring og gjenbruk.

Netto null-utslippsmål

I rapporten «Net Zero by 2050. A Roadmap for the Global Energy Sector» anslår IEA at karbonfangstvolumer vil «øke marginalt i løpet av de neste fem årene fra dagens nivå» på rundt 40 tonn CO₂-ekvivalenter per år . Deretter kommer «en rask ekspansjon i løpet av de følgende 25 årene ettersom politiske tiltak bærer frukter. Innen 2030 er 1,6 GT CO₂ per år fanget globalt, og stiger til 7,6 [GT] CO₂ i 2050». IEA mener at 95 % av den totale CO₂-fangsten i 2050 vil være i permanent geologisk lagring og 5 % brukt til å skaffe syntetisk brensel.

Risikokapital spiller en nøkkelrolle

Forskere jobber med å utvikle nye teknologier for å fange CO₂. Et eksempel er det EU-finansierte initiativet Advanced Atmospheric Carbon-Capture Technology . Den har designet en ny enhet for direkte fangst av CO₂ fra luften. Installert direkte i et industriområde eller IT-datasenter, filtrerer løsningen CO₂ fra luften og bruker vakuum og varme til å regenerere materialene, og produserer ren CO₂.

For å gå fra prototypestadiet til implementering trenger disse prosjektene finansiering, og private markeder er en viktig kilde, og risikokapitalister har vist interesse for karbonfangstteknologier det siste året. I fjerde kvartal 2022, for eksempel, samlet Svante, et Canada-basert karbonfangst-maskinvareselskap, inn 318,0 millioner dollar i en avtale ledet av Chevron Technology Ventures, Chevrons CVX-forretningsenhet for innovasjon.

Karbonfangstteknologi i de offentlige markedene

Noen selskaper i bransjen har allerede gått fra private til offentlige markeder. Slik er tilfellet med LanzaTech Global LNZA, som debuterte på Nasdaq i midten av februar 2023. Grunnlagt i 2005, forvandler det avfallskarbon til materialer som bærekraftig drivstoff, stoffer, emballasje og andre produkter. Selskapets mål er å utfordre og endre måten verden bruker karbon på, og muliggjøre en ny sirkulær karbonøkonomi der karbon gjenbrukes i stedet for å kastes bort, himmel og hav holdes rene, og forurensning blir en saga blott.

Et annet eksempel er Origin Materials ORGN, som også ble børsnotert i februar 2023. Det er et karbonnegativt materialselskap. Plattformen forvandler karbonet som finnes i biomasse til nyttige materialer samtidig som det eliminerer behovet for fossile ressurser og fanger karbon i prosessen. Karbonnegativt materiale betyr å fjerne mer karbon enn det slipper ut i atmosfæren gjennom hele livssyklusen.

Store energiselskaper finansierer oppstarten

I noen tilfeller kommer finansiering til startups som er banebrytende med karbonfangstteknologier fra store energiselskaper. I desember 2022 ledet Equinor Ventures, innovasjonsvirksomheten til Norges Equinor (EQNR), en avtale på 12 millioner dollar for Captura, som bruker en patentert elektrodialyseteknologi, drevet av fornybare kilder, for å utvinne karbondioksid fra sjøvann før den returnerer en strøm av karbondioksid igjen i havet. Captura ble grunnlagt i 2021 og gjennomfører for tiden havforsøk av teknologien sin som et pilotprosjekt. Selskapets verdi er rundt 29 millioner dollar (PitchBook-data per 28. desember 2022).

Investering i ren energiteknologi

Investorer som er interessert i fremtidens teknologier for å redusere klimagassutslipp og overgang til et lavkarbonmiljø, kan se til ren energi og renteknologiske aksjefond og børshandlede fond, som investerer i selskaper som bidrar til eller tilrettelegger for overgangen til ren energi. Dette inkluderer fornybar energi som vind-, sol-, vannkraft-, bølge- og geotermisk kraft sammen med forbedringer av nettinfrastruktur, overføring og distribusjon, energilagring og innovative teknologier som karbonfangst og -lagring.

Det største fondet for ren energi/teknologi i Europa er Vontobel Clean Technology, som har en Morningstar-rating på sølv i de billigste klassene og bronse og nøytral i de andre (per 15. mars 2023).

Om fondet sier Morningstar-analytiker Ronald van Genderen: «Det investerbare universet bestemmes av et tematisk rammeverk som har vært på plass siden strategiens oppstart i 2008. Hver potensiell investering bør ha minst 20% av sin inntekt eller fortjeneste, selv om dette eksponeringen er vanligvis mye høyere, relatert til en av seks påvirkningspilarer: livssyklusstyring, ressurseffektiv industri, bygningsteknologi, ren energiinfrastruktur, lavutslippstransport og rent vann.»

«Strategien har oppnådd en sterk merittliste siden oppstarten i desember 2008, men den har en tendens til å henge etter i nedgangsmarkeder.» Den nest største er L&G Clean Energy ETF RENW, som gjenskaper en global indeks av rene energiaksjer som opererer på forskjellige nivåer av verdikjeden. ETFen har Morningstar Quantitative Analyst Rating of Gold (per 27. mars 2023). En svært konkurransedyktig provisjonsprofil bidrar til denne vurderingen.

Investorer på dette feltet bør være oppmerksomme på at fond for ren energi/teknologi karakteriseres som sektorspesifikke, har typisk konsentrerte porteføljer, og ofte har en skjevhet mot mellom- og småselskaper.

Vennligst merk at denne artikkelen er helt eller delvis oversatt av en maskin, og det kan derfor være noen skrivefeil eller unøyaktigheter i teksten. Dersom du har spørsmål eller kommentarer til teksten, ta gjerne kontakt med guro.tungeland@morningstar.com