Den ekstraordinære økningen i interesse for ChatGPT, som ble introdusert på slutten av 2022, reiser en rekke spørsmål om virkningen av såkalt «generativ» kunstig intelligens på økonomien, spesielt på risikofylte yrker og rutinepreget arbeid som risikerer å bli erstattet av kunstig intelligens på lengre sikt.
Ved å bruke sysselsettingsdata fra USA, Europa og andre regioner i verden, estimerte økonomer ved Goldman Sachs nylig at rundt 300 millioner jobber over hele verden kan bli påvirket av automatisering og utviklingen til kunstig intelligens.
Effekten på den totale produktiviteten kan nå 1,5 prosentpoeng per år over en periode på 10 år forutsatt at teknologien blir allemannseie, en effekt som kan sammenlignes med utbredelsen til internett fra slutten av 1990-tallet.
«Effekten på den totale arbeidsproduktiviteten kan være betydelig, og vi anslår at kunstig intelligens kan øke årlig BNP med 7%», skriver Goldman Sachs-økonomene, mens de spesifiserer at påvirkningen av AI avhenger av dens egne evner og hastigheten på implementeringen.
Mange profesjoner vil være mer eller mindre direkte utsatt for en automatisering av sine oppgaver, de mest berørte er administrative og støttende profesjoner, juridiske og økonomiske funksjoner, men også yrker som arkitekt eller ingeniør.
I USA kan AI direkte erstatte 7 % av nåværende jobber, ifølge Goldman Sachs, mens for 63 % av jobbene vil teknologi erstatte enkelte arbeidsoppgaver eller funksjoner. Bare 30 % av amerikanske jobber ville ikke bli berørt.
Noen av jobbene som rammes vil flyttes til andre industrier, noe som til slutt vil ha innvirkning på samlede produksjonstall.
Dermed har fremveksten av Internett sett forsvinningen av visse yrker og fremveksten av nye (prinsippet om «kreativ ødeleggelse» utviklet av den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter) rundt etableringen av nettsteder, deretter utnyttelse og databehandling og til slutt digitaliseringen av mange «støtte»-profesjoner.
«Kombinasjonen av betydelige lønnskostnadsbesparelser, nye jobbskapninger og produktivitetsgevinster øker sannsynligheten for en produktivitetsboom som de man ser med bruk av generiske teknologier som den elektriske motoren eller den «personlige datamaskinen», bemerker Goldman Sachs i samme rapport.
Den endelige effekten på produktiviteten er imidlertid vanskelig å anslå, erkjenner økonomer, fordi det er vanskelig å vite på forhånd hvor raskt og hvor utbredt AI-adopsjon vil være.
Dermed kan den årlige påvirkningen på arbeidsproduktiviteten i USA variere mellom 0,3 og 3 prosentpoeng, et tall i tråd med historiske data (graf).
Bølger av innovasjon og produktivitetsøkninger i USA
Source: Goldman Sachs
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/6BCTH5O2DVGYHBA4UDPCFNXA7M.png)
.jpg)
