De siste årene har vært krevende for stadig flere norske bedrifter og særlig innenfor detaljhandelen hvor mange kjeder har måtte melde oppbud grunnet sviktende salg. Denne trenden som startet lenge før nedstengningen av landet og økonomien i 2020 har særlig vært brutal for tradisjonelle butikkjeder med fysiske utsalgssteder. Ifølge analyseselskapet Dun og Bradstreet så var antallet konkurser for 2022 langt høyere enn året før med totalt 3723 bedrifter som måtte melde oppbud. Dette representerer en økning på drøye 400 selskaper, til tross for dette er totalantallet fortsatt lavere enn tiden før pandemien.
Det samme bildet gjør seg også gjeldende når vi ser på eiendomsfirmaene som eier bygårdene og den kommersielle bygningsmassen rundt omkring i landet. Store aktører som Thon-gruppen, Entra og Heimstaden har alle rapport om lavere inntekter som en direkte følge av økte rentekostnader på eiendomsporteføljen, svakere inntekter for leiemålene og høyere lånekostnader. Entra kunne rapportere om et tap på hele 467 milliarder i 2022 og nesten halvparten av underskuddet stammet fra fjerde kvartal hvor selskapet tapte 206 millioner før skatt. Olav Thon-gruppen på sin side opplevde en reduksjon i deres resultater før skatt på hele 88% for tredje kvartal 2022.
Det nære forholdet mellom markedet for kommersiell eiendom og fysiske butikker betyr at sviktende inntekter for den ene sektoren – får konsekvenser for den andre.
Hva signaliserer egentlig bølgen av konkurser?
Det er fort gjort å tenke at det økte antallet konkurser skyldes kun krevende økonomiske tider, hvor folk holder igjen på pengene for å gardere seg mot økte renter og kjerneinflasjonen som er opp over 6% ifølge tall fra SSB. Sannheten er nok langt mer sammensatt. Noe av årsaken til at antallet konkurser har økt i siste halvdel av 2022 og nå inn i første kvartal av 2023 er at «koronastøtten» som ble innvilget av regjeringen under pandemien har forsvunnet og fjernet en siste livlinje for bedrifter som overlevde på kunstig åndedrett. Disse selskapene blir gjerne betegnet som «Zombie-bedrifter fordi de holdes kunstig i live og et, dette er et kjent fenomen, og spiller på det faktum at mange bedrifter ikke har livets rett. Krisetider gir også rom for kreativitet endring, og store omveltninger som i beste fall kan åpne opp for nye muligheter, mange teknologibedrifter er et eksempel på dette
Nå som mange forbrukere har sett snitt i å redusere eget forbruk, kombinert med en økning i energipriser og leiepriser så har det betydd kroken på døren for bedrifter som tidligere akkurat fikk det til å gå rundt.
Ulik eksponering mot varehandelen og eiendomsselskaper
Når vi ser nærmere på oversikten over aksjefond med fokus på Oslo Børs og norske aksjer så varierer vektingen mot aksjer tilhørende i kategorien «Retail» eller varehandel. Når vi ser på Norgesfond i sin helhet så er eksponeringen mot både eiendom og sykliske aksjer relativt beskjeden. Tall fra Morningstar Direct viser at et gjennomsnittlig aksjefond investert i norske aksjer har en vekting på 1,31% mot sykliske aksjer og tilsvarende for eiendom er tallet 1.01%. Til sammenligning så er eksponeringen mot sektorer som energi(23,14%), finansielle tjenester (19,13%) og basisvarer(15,37%) langt høyere
Store variasjoner i hvilke typer bedrifter som går konkurs
Historisk sett har det vært store forskjeller på hvilke typer bedrifter som går konkurs. Det er særlig bedrifter innen restaurant, hotell og reiseliv som er utsatt. Entreprenørselskaper og bedrifter tilknyttet konstruksjon og boligsektoren er også sårbare, spesielt under en lavkonjunktur som finanskrisen hvor bankenes restriktive utlånspolitikk gjorde det vanskelig å få finansiering til byggeprosjekter.
Denne runden med konkurser har rammet ganske bredt, men i tillegg til svakere resultater for flere butikkjeder som driver med detaljhandel viser tallene også at det er blitt mer krevende for nettbutikker. Under pandemien opplevde flere nettbutikker en voldsom økning i antall kunder ettersom nedstengninger begrenset mulighetene for å bevege seg utenfor husets fire vegger. Trenden med nettbutikker er utvilsomt ikke over – men hva utfordringene innenfor denne sektoren forteller oss er at de viktigste driverne bak forbruk er forventningene til egen økonomisk situasjon.
Varehandel er med andre ord noe av det første som det kuttes ned på når kostnadene tårner seg opp og det forklarer nok en stor andel av konkursene blant aktører som primært driver med netthandel.
