Den europeiske sentralbanken (ECB) var den første blant de store monetære vaktbikkjene som tok en rentebeslutning etter at problemene i finanssektoren hadde intensivert seg. 16 mars varslet de en økning på hele 0,50 prosentpoeng. Inflasjonen forventes å holde seg høy over lengre tid sa banken i en kommentar til avgjørelsen.
Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) hevet renten med 50 basispunkter til tross for usikkerheten rundt UBS sin overtakelse av Credit Suisse tidligere denne uken. Dette trekket var stort sett det markedet hadde forventet før krisen forverret seg, men ikke nødvendigvis etter forrige helgs hendelser.
SNB: Renteøkning «helt nødvendig»
Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) hevet renten med 50 basispunkter til tross for usikkerheten rundt UBS sin overtakelse av Credit Suisse tidligere denne uken. Dette trekket var stort sett det markedet hadde forventet før krisen forverret seg, men ikke nødvendigvis etter forrige helgs hendelser.
«Tiltakene som ble kunngjort denne helgen av den føderale regjeringen, FINMA og SNB har satt en stopper for krisen», sa SNB i sin politiske vurdering av 23. mars 2023. Resten av uttalelsen fokuserte utelukkende på makroøkonomi.
SNB-sjef Thomas sa at renteøkningen var «absolutt nødvendig», men understreket også at «en konkurs av Credit Suisse ville ha fått alvorlige konsekvenser for nasjonal og internasjonal finansiell stabilitet og for den sveitsiske økonomien».
Inflasjonen i Sveits var 3,4 % i februar, betydelig lavere enn i eurolandene, men fortsatt godt over sentralbankens mål på under 2 %.
«En travel uke går sakte mot slutten for SNB. I dag har fokuset hovedsakelig vært på pengepolitikken og nye ledetråder om når SNB vil bremse tempoet i renteøkningene», sier Philipp Burckhardt, leder i banken Lombard Odier.
SNB kunne godt ha tillatt seg å gå mer forsiktig frem og bremse, gitt den enorme innvirkningen Credit Suisses fall har på hele Sveits, og på investorer og kunder. At folk ikke ser ut til å være altfor opptatt av stabiliteten i finanssektoren kan absolutt sees på som et positivt signal, påpeker Burckhardt.
Avgjørelsen fra SNB var et sterkt signal, sa Commerzbank også.
«Den sveitsiske nasjonalbanken viser sin vilje til å bringe inflasjonen under kontroll igjen», sa Commerzbank i et notat torsdag. «Gitt den siste markedsuroen var ikke dette en selvfølge. Videre utelukker ikke SNB at ytterligere rentehevinger vil være nødvendig for å sikre prisstabilitet på mellomlang sikt. Vi forventer en ytterligere renteheving på 25 basispunkter i juni».
England, Norge og USA satte også opp styringsrentene
Bank of England (BoE) annonserte at styringsrenten vil heves med 25 basispunkter til 4,25 %. Dette fulgte nye inflasjonstall, som viste en konsumprisvekst på 10,4 % for februar, 0,6 prosentpoeng over konsensus. Men avgjørelsen fra Pengepolitisk komité (MPC) var ikke enstemmig: 2 av de 9 medlemmene hadde stemt for å la renten være uendret
Norges pengepolitiske beslutningstakere varslet at de ville heve renten med 0,25 prosentpoeng til 3 %. Det er stor usikkerhet om den fremtidige økonomiske utviklingen, men dersom utviklingen blir slik vi nå forventer, vil styringsrenten heves ytterligere i mai, uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Over Atlanterhavet kunngjorde Fed en renteheving på 0,25 prosentpoeng onsdag, og tok rentene til det høyeste nivået siden 2007. «Fed sliter nå med å kartlegge den beste kursen fremover ettersom økonomien ser ut til å balansere mellom høy inflasjon og risiko for finanskrise. Fed forventer å holde rentene på et platå på rundt 5 % frem til slutten av 2023, men vi tror rentene vil trolig falle kraftig etter det, sier Preston Caldwell, senior amerikansk økonom i Morningstar.
