Federal Reserve fortsatte i samme spor som tidligere og økte renten med et kvart poeng lokal tid onsdag. Dette skjer samtidig som at verdens finansmarkeder håndterer etterdønningene til bankkrisen som har dukket opp de siste ukene.
Fed vil sannsynligvis kutte renten kraftig i 2024
Fed sliter nå med å stake ut en passende kurs fremover ettersom økonomien tilsynelatende balanserer på en knivsegg med vedvarende inflasjon og en tiltategende bankkrise.
Fed forventer å holde rentene på et høyt nivå på rundt 5 % til slutten av 2023, men vi tror at rentene sannsynligvis vil falle kraftig etter det.
Fed presset videre med en ny økning på 0,25 poeng i federal-funds-renten til et målområde på 4,75 % til 5,00 %, til tross for økte tegn på utfordringer i økonomien.
Flertallet av økonomer og investorer hadde forventet en økning på 0,25 poeng før møtet. Noen investorer hadde imidlertid satset på at Fed skulle droppe stigningen for å bidra til stabilitet i det finansielle systemet.
Frykten for en mulig finanskrise har tiltatt etter store utstrømmer av kundeinnskudd fra Silicon Valley Bank 10. mars, som førte til en kollaps etter en såkalt «bank run».
Banken hadde på det tidspunktet rundt 200 milliarder dollar i eiendeler og ble med dette den nest største kollapsen til en FDIC-forsikret bank i historien (ved siden av Washington Mutual i 2008). 12. mars måtte også Signature Bank SBNY (110 milliarder dollar i eiendeler) kaste inn håndkleet.
Skjebnen til First Republic Bank FRC (200 milliarder dollar i eiendeler) er fortsatt uviss etter pågang fra bankkunder som frykter for deres innskudd.
I mellomtiden førte en brå likviditetskrise i Credit Suisse CS til et hastesalg til erkerivalen UBS som ble annonsert sent søndag kveld.
Fed øker rentene til høyeste nivå siden 2007
Med dagens økning nådde federal funds-renten et målområde på 4,75 til 5,00 %, det høyeste rentenivået siden 2007. Til sammen har Fed økt federal funds-renten med 4,75 prosentpoeng siden mars 2022.
Det er den største ettårige økningen siden 1980-81, da Fed forsøkte å temme den «store inflasjonen» som raste gjennom 1970-tallet.
De aggressive renteøkningene på begynnelsen av 1980-tallet satte i gang en lang rekke bankkonkurser i løpet av det tiåret (referert til som spare- og lånekrisen). I den perioden var enkelte banker svært utsatt for renterisiko, noe som betyr at de ville pådra seg tap når rentene steg.
Banknæringen lærte av spare- og lånekrisen for å gjøre en bedre jobb med å sikre renterisiko, og i dag ser de fleste banker ut som om de klarer stormen av renteøkninger i anstendig form.
Men et lite mindretall av bankene har ikke klart å sikre renterisikoen tilstrekkelig, noe som har ført til den siste bølgen av problemer som vi nå er vitne til.
Selv om markedet nå forventer flere rentekutt før utgangen av 2024 for å bringe federal-funds-renten ned til 4,25 %, forventer Fed å holde renten fast på rundt 5,00 %. Fed mener at den kan dempe økonomiske problemer med andre verktøy enn å kutte den føderale fondsrenten, og rydde veien for pengepolitikken til å forbli restriktiv for å bekjempe inflasjonen.
For dette formål har Fed åpnet åpningene for finansiering for banker som trenger likviditet, via det tradisjonelle rabattvinduet sammen med sitt nye Bank Term Funding Program. Økonomisk nød ser ikke lenger ut til å forverres, og Fed-leder Jerome Powell nevnte at «innskuddsstrømmene har stabilisert seg den siste uken».
Markedene er skeptiske til Feds prognoser
Markedets syn på banen til den føderale fondsrenten har endret seg brått som svar på hendelsene de siste ukene. Den implisitte banen for federal-funds-renten har falt med nesten 100 basispunkter, og obligasjonsrentene har falt tilsvarende. Det er klart at markedet baker inn en mye høyere sannsynlighet for resesjon og/eller finanskriserisiko. Dette betyr at markedet er mer skeptisk til at Fed kan stabilisere det finansielle systemet samtidig som den holder den føderale fondsrenten høy.
Selv om Fed lykkes med å forhindre ytterligere bankkrakk, er et sentralt spørsmål hvor mye tilbudet av banklån vil trekke seg sammen i kjølvannet av de siste hendelsene. Bankenes utlånsstandarder har allerede blitt strammet inn de siste månedene, og denne innstrammingen vil trolig gå videre etter hvert som bankene går over til en mer konservativ utlånspolitikk. Dette vil bidra til å redusere bedrifters investeringer og ansettelser, sammen med forbruksutgifter. Men som Powell erkjente, er graden av påvirkning høyst usikker.
På kort sikt (i løpet av de neste to til tre kvartalene) har vi en tendens til å være enige i Feds syn på at den føderale fondsrenten kan forbli høy uten å utløse en eksplosjon av økonomisk nød. Vi tar det heller ikke som gitt at bankproblemer vil tynge økonomisk vekst massivt. Hundrevis av banker, om enn for det meste svært små, falt hvert år i siste halvdel av 1980-tallet, men verken finanskrise eller resesjon skjedde. Ikke enhver banksvikt er en varsler om en kollaps i 2008-stil i det finansielle systemet.
Uansett den endelige virkningen, vil det sannsynligvis ta flere kvartaler før stramme utlånsstandarder påvirker bedriftens og forbrukernes utgifter. Dermed kommer ikke økonomien umiddelbart til å bli avkjølt av økonomisk nød, og derfor vil heller ikke inflasjonsproblemet umiddelbart bli fjernet av den siste utviklingen.
Kjernekonsumprisveksten var i gjennomsnitt 5,2 % på årsbasis de siste tre månedene. Vi forventer at inflasjonen vil falle mesteparten av veien tilbake til normalen innen utgangen av 2023. Men prognoser for rentekutt som starter i sommer (som markedet nå forventer) ser for tidlige ut.
