Inntil nylig var det en hel generasjon investorer som bare kjente til høy inflasjon fra lærebøker. Etter å ha vært stort sett glemt de siste tiårene, økte forbrukerprisene gjennom pandemien før de ytterligere akselererte da Ukraina-krigen satte en stopper for globale forsyningskjeder.
Nå ser inflasjonen ut til å ha nådd toppen, og har sunket fra toppnivået på 10 % ved årsslutt til 8,5 % i februar. Trenden i riktig retning er gode nyheter. Lange perioder med høy inflasjon kan skape kaos i økonomien ved å danne en ond sirkel der bedrifter kjemper for å øke prisene og arbeidere søker høye levekostnadsøkninger. Prisene holder seg langt over normale nivåer, så det er for tidlig å avfeie trusselen fra inflasjonsspøkelset helt. Nedenfor går vi gjennom noen råd til hvordan du som investor kan ivareta porteføljen fremover.
Hvorfor faller inflasjonen nå?
Drivstoff og mat var de to største komponentene i 2022s inflasjonsoppgang, og utgjorde omtrent halvparten av det 10 %-nivået som ble nådd i desember. Russland stoppet olje- og gasseksporten, og sendte land til å prøve å overby hverandre for alternative energitilbydere. Heldigvis avtar denne dynamikken ettersom en rimelig varm vinter nærmer seg slutten, og Europas forsyninger ser sikrere ut enn de var for noen måneder siden.
Kostnadsøkningen ved bensinpumpen kom hånd i hånd med prissjokk i dagligvarehandelen. I Nederland, hvor jeg skriver fra, var matvareprisene nesten 18 % høyere i januar i år enn samme måned i 2022. I motsetning til energi, har det ikke vært tegn til en sterk reversering av denne trenden; økonomer er imidlertid sikre på at en vil komme, og vi er enige av to grunner.
1) Utbruddet av Ukraina-krigen forårsaket kaos for matforsyningskjedene, ved Ukraina som produserte 10-15 % av verdens mais og hvete før konflikten. Da forsyningen ble avskåret fra regionen, hentet vestlige økonomier alternative korntyper fra andre deler av verden, noe som økte prisene og forårsaket en dominoeffekt ettersom tidligere kjøpere av disse avlingene også måtte se til billigere alternativer. Ett år senere har råvarehandlere og kunder hatt tid til å skaffe seg korn mer effektivt, og besparelsene bør på sikt komme forbrukerne til gode.
2) Fraktratene, som skjøt til værs grunnet den globale pandemien og flaskehalsene i forsyningskjeden som fulgte, begynner gradvis å nærme seg tidligere nivåer. I noen tilfeller skjøt kostnadene for å sende containere fra Kina til Europa, i gjennomsnitt $1800 før pandemien, opp til ti ganger dette nivået på toppen i januar 2022. Dette sendte vareprisene til værs og resulterte i at enkelte produsenter valgte å fly varer i stedet, da flyfraktprisene var omtrent de samme. I begynnelsen av 2023 hadde containerprisene falt under deres langsiktige gjennomsnitt - disse lavere kostnadene for produsenter og forhandlere bør til slutt forplante seg til butikkhyllene.
Hvis inflasjonen faller, hva er så problemet?
Stikkordet her er, kjerneinflasjon. Fjorårets stigning til tosifret inflasjon ble først og fremst drevet frem av mat- og energipriser. Kjerneinflasjon er det som er igjen når du fjerner disse to sektorene og selv om den ligger på mye mer håndterbare 5,6 % i eurosonen, er den notorisk vanskelig å få bukt med. De siste tilgjengelige tallene viste en økning i februar, og når arbeidernes fagforeninger over hele regionen setter seg ned for å forhandle lønnspakker i år, ble vi vitne til at kjerneinflasjonen steg igjen. Det kan ta noen år før vi ser inflasjonen komme tilbake til nivåer nær de 2 % som sentralbankene har satt som mål.
Forbered deg på vedvarende inflasjon
Ifølge ECB tror profesjonelle prognosemakere at inflasjonen i eurosonen vil være nær 6 % i år, og falle til under halvparten av det nivået neste år. Det betyr at vi bør forberede oss på høye nivåer av inflasjon i den beste delen av et år, og det er det optimistiske scenarioet. «Forvent det beste, forbered deg på det verste» var et sitat som tilskrives Muhammed Ali Jinnah (grunnleggeren av Pakistan, ikke bokseren). Det er en setning som investorer bør ta hensyn til når de skal velge aksjer i år. Det finnes måter å øke inflasjonsbeskyttelsen i aksjeporteføljer på, først og fremst ved å legge til aksjer som:
Operer med inflasjonsbaserte kontrakter/priser, for eksempel telekomtårnoperatøren Inwit.
Aksjer med merkevare- og prissettingskraft som effektivt kan overføre kostnadsøkninger til kundene – tenk forhandlere av luksusvarer.
Aksjer som faktisk kan dra nytte av inflasjon, som lavkostenergiprodusenter i forsynings- og energisektorene.