Sentralbanker i eurosonen, Storbritannia og Sverige hevet renten med 0,5 prosentpoeng i februar, mer enn den amerikanske sentralbanken, som kun valgte å øke med 0,25 prosentpoeng. Den europeiske sentralbanken (ECB) annonserte nye økninger i mars på 25 basispunkter. Ifølge Jörg Krämer, sjeføkonom i Commerzbank, kan rentetoppen være nært forestående «Vi forventer at ECB avslutter syklusen med renteøkninger etter ytterligere to rentehevinger på 25 basispunkter hver i mai og juni. Sammen med fallende inflasjon og en vedvarende svak økonomi, bør dette til og med føre til rentefall for lengre kontrakter»
Etter rentehevingen i desember var den amerikanske sentralbankens renteheving på møtet i begynnelsen av februar relativt moderat med 0,25 prosentpoeng. Alt i alt har amerikanerne nå hevet styringsrenten med 4,5 prosentpoeng siden mars 2022. «Dette er den største ettårsøkningen siden renteøkningssyklusen 1980-81, da Fed forsøkte å stoppe den «store inflasjonen» som raste på 1970-tallet» sa Morningstars sjeføkonom Preston Caldwell.
Inflasjonen i eurosonen var mer dempet ved inngangen til året, hovedsakelig på grunn av den relative roen i energimarkedene. Imidlertid, i motsetning til i USA, er kjerneinflasjonen – unntatt volatile energi- og matvarepriser – fortsatt på en stigende trend (+5,3 % i januar sammenlignet med 5,2 % i desember).
I Tyskland økte kjerneinflasjonen med hele 5,6 %. «Inflasjonspresset i Tyskland forblir derfor høyt, spesielt ettersom den dempede utviklingen av husleie før skatt (2 % sammenlignet med året før) har en tendens til å undergrave prisøkningen i tjenestesektoren» sa Sebastian Becker, økonom i Deutsche Bank.
«Overordnet inflasjon vil sannsynligvis falle betydelig i mars på grunn av energibaseeffekter. Januartallene viser imidlertid allerede klare andrerundeeffekter. Disse vil trolig stige ytterligere i løpet av året, spesielt i tjenestesektoren, hvor lønninger er en stor kostnadspost.»
Men for energi, mat og varer er det mange fremtidsrettede indikatorer som tyder på at inflasjonspresset vil lette betydelig i alle disse kategoriene, sa Philip Lane, ECBs sjeføkonom.
Uansett levner verken Lane eller sjefen hans Christine Lagarde noen tvil om kursen de vil ta på neste ECB-møte i mars. Det er fortsatt vanskelig for investorer. Det er fordi inflasjonen tvinger investorer til å gi høyere avkastning for å nå sine mål, mens det blir vanskeligere å generere avkastning ettersom obligasjonsprisene har en tendens til å falle – og bedriftens inntjening er under press.
Rentene på 10-årige tyske statsobligasjoner (Bunds) kjente ingen grenser i det volatile markedsmiljøet. I slutten av februar nådde yielden på den 10-årige Bund 2,58 %, høyeste nivå siden 2011. Driveren i obligasjonsmarkedene er utsiktene til stigende renter, selv om, som beskrevet ovenfor, perioden med renteøkninger ikke nødvendigvis er over.
I europeiske aksjemarkeder førte den blandede situasjonen og geopolitisk usikkerhet til en volatil sidelengs bevegelse forrige måned. «Markeringen av den russiske invasjonen 24. februar brakte krigen tilbake til markedets oppmerksomhet. Rapporter om mulige våpenforsendelser fra Kina til Russland vakte bekymring. Siden slik militær støtte ville innebære økonomiske sanksjoner mot Kina, oppsto det en viss nervøsitet i aksjemarkedene», skriver Ulrich Kater, sjeføkonom i Deka-Bank.
En komponent som angivelig blir dratt med av den europeiske energikrisen og drevet til stadig større høyder, er CO2-prisen. Mens en kvote i det europeiske kvotehandelssystemet EU-ETS fortsatt kostet €88,82 per tonn 24. februar 2022, et år senere hadde det steget til nesten €100.
Bakgrunnen er på den ene siden det ugunstige skiftet i drivstoffblandingen i energiproduksjonen. Dette er tydelig ved å se på det primære energiforbruket til Tyskland, den største utslippskilden i Europa. I Tyskland økte bruken av kull og brunkull i kraftproduksjonen kraftig, mens kjernekraften gikk ned.
Strengt tatt startet den siste oppgangen i karbonprisen i desember 2022, da Europarådet, Europaparlamentet og EU-kommisjonen i fellesskap ble enige om å stramme opp EU ETS. Det ble gjort avtaler om blant annet å ta enkelte deler av skipsfartsnæringen, fase ut gratis utslippskvoter for industribedrifter og mangel på tilgjengelige sertifikater.
