Den amerikanske jobbrapporten fra januar viste det motsatte av hva mange investorer og økonomer hadde spådd på forhånd; i stedet for en økonomi på vei mot en resesjon, har det amerikanske arbeidsmarkedet skutt fart i et forrykende tempo.
Til tross for økt antall permitteringer hos teknologiselskaper og andre tegn på svekkelse i rentefølsomme deler av økonomien, kan sterk jobbvekst bety at Federal Reserve vil fortsette å heve renten og bevare rentenivået over lengre tid.
Lønnstall for januar viste at økonomien tilførte 517 000 nye jobber, en økning som var godt over markedsforventningene. På samme tid klokket arbeidsledigheten inn på det laveste nivået på over 50 år. Lønningene steg litt, hånd i hånd med et økende arbeidstilbud som reduserte lønnspresset.
«Hvis jobbveksten faktisk er så sterk som de siste dataene tilsier, så gir det et puslespill i lys av andre data som viser en nedgang i økonomisk aktivitet, samt utbredte forventninger om langsom vekst - og kanskje til og med en resesjon - i 2023», sier Morningstars sjeføkonom Preston Caldwell.
Caldwell sier at enten blir jobbveksten overvurdert, økonomisk vekst undervurdert, bedrifter ansetter aggressivt inn i en nært forestående økonomisk nedgang, eller en blanding av alle tre. «Og hvis bedrifter virkelig ansetter aggressivt i forkant av en økonomisk nedgang, er forretningsfortjenesten i ferd med å ta en pause, noe som sannsynligvis vil føre til redusert ansettelse og permitteringer», sier han.
Januarjobbrapporten fra Bureau of Labor Statistics viste at det totale antall lønnsslipper utenfor landbruket steg med 517 000, godt over den gjennomsnittlige månedlige økningen på drøye 400 000 per måned i 2022. Dette er også langt høyere enn konsensusforventningene fra FactSet for jobbvekst i januar på omtrent 190 000.
Gevinster i ansettelse kom over hele linja, ledet av sektorer slik som forbruksvarer og turisme, profesjonelle og forretningsmessige tjenester samt helsetjenester.
Arbeidsledigheten sank til 3,4 % fra 3,5 % i desember. Arbeidsledigheten har holdt seg relativt stabil det siste året. Fra mars 2022 til desember varierte raten mellom 3,5 % og 3,7 %.
Gjennom nedgangen i januar til 3,4 %, falt arbeidsledigheten til det laveste nivået siden 1969.
I jobbrapporten økte fritids- og gjestfrihetsjobber med 128 000 i januar, over gjennomsnittet på 89 000 jobber per måned i 2022. Sysselsettingen innen overnatting og turisme er fortsatt 2,9 % under det prepandemiske februar 2020-nivået. Fortsatt sterk vekst i sysselsettingen i tjenestesektoren er et mulig bekymringsfullt punkt for Fed, sier økonomer, ettersom et stramt arbeidsmarked i disse næringene kan være mer utsatt for å se lønnsvekst som vil smitte over på den bredere økonomien.
Sysselsettingen i bygg og anlegg økte med 25 000 arbeidsplasser i januar, ledet an av jobbvekst for spesialentreprenører. Økonomer er overrasket over den fortsatte veksten i byggingsansettelser gitt en svekket eiendomssektor som følge av Feds renteøkninger.
«Jobbvekstdataene peker på en mye sterkere økonomi enn forventet, men når det gjelder lønn, ser ikke økonomien overopphetet ut», sier Caldwell.
I januar steg gjennomsnittlig timelønn med 0,3 % til $33,03. Lønnsveksten har i gjennomsnitt vært 4,6 % årlig de siste tre månedene, ifølge Caldwell. Han sier at tallet er litt over normale nivåer, men fortsatt i samsvar med inflasjonen ved en relativt mild 3 % langsiktig prisvekst.
«Til tross for uttalelser om en «mangel på arbeidskraft», øker arbeidstilbudet nesten hånd i hånd med bedriftens ansettelsesbehov, sier Caldwell. Det betyr at bedrifter ikke er like presset av et behov for å lokke folk inn i arbeidsstyrken ved å heve lønningene. Videre sier han, «ytterligere nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft og jobbvekst i 2023 bør lette lønnsveksten i større grad».
En endret rentebane?
For investorer, som har forventet at Fed skal stoppe sine renteøkninger innen utgangen av året, så kan de sterke resultatene sette en stopper for dette.
«Det var en god mulighet for en pause i renteøkningene, men nå er det mye mer sannsynlig at Fed vil heve igjen», sier Caldwell.
Etter rapportens utgivelse holdt markedsforventningene stabile for en økning på 0,25 prosentpoeng i den føderale fondsrenten på Fed-møtet i mars. I følge CME FedWatch Tool gis en kvartpoengs økning i fondsrentemålet til 4,75-5,00 en 97 % sannsynlighet, opp fra 83 % før rapportens utgivelse.
Men lenger ut førte jobbdataene til et skifte i forventningene til at Fed hevet rentene høyere og holdt dem på plass lenger.
For mai-møtet ser man nå odds i favør av nok en kvartpoengøkning, som vil ta fondsrenten til en målsats på 5%-5,25%. Og mens obligasjonsfutures antyder at Fed forventes å senke renten innen utgangen av 2023, er disse kuttene nå skjøvet tilbake til fjerde kvartal. Flertallet av markedsaktørene forventer at fed-fond-renten lander på 4,75 %; for en måned siden forventet de fleste at kursen skulle falle til 4,50 % innen desember.
