Pessimismen er i ferd med å avta i europeiske hovedsteder som forberedte seg på sosial uro og industrielle nedleggelser så sent som i fjor sommer. Gassprisene på Europas TTF-børs har siden falt til €55 per megawattime, samme nivå som i september 2021. Selv Europas pågående kuldeperiode har ikke klart å snu den nedadgående trenden i prisutviklingen.
Enda viktigere, hele futureskurven gikk ned, noe som indikerer generell optimisme i markedet selv på mellomlang sikt. For hele 2023 og våren 2024 forventes prisen å svinge mellom €63 og €74. For bare 45 dager siden var forventningene omtrent det dobbelte, noe som forteller oss mye om det rådende markedssentimentet.
En uvanlig mild start på vinteren har gitt Europa et forsprang på å håndtere markedsutfordringer. Ifølge data fra ICIS-analysesenteret falt gassetterspørselen i europeiske land med 20 % i fjerde kvartal sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene. Dette tallet omfatter både en nedgang i innenlandsk og industrielt forbruk. Sistnevnte gruppe fortjener spesiell oppmerksomhet.
«Til tross for den kraftige nedgangen i gassbruk, har vi for øyeblikket ikke et drastisk fall i industri- og produksjonsproduksjonen i Europa, hovedsakelig takket være ulike energieffektiviseringsoperasjoner, for eksempel ved å endre drivstoffet som brukes eller importere spesielt energikrevende produkter, som ammoniakk eller stål», kommenterer Giovanni Sgaravatti, forskningsanalytiker ved Bruegel, en politisk-økonomisk tenketank basert i Brussel. «Dette er gode nyheter, selv om noen spesifikke sektorer - som kjemikalier - lider spesielt hardt».
Resultatet er at i slutten av januar så er gasslagrene for et samlet Europa fylt opp til 78,5% av total kapasitet, sammenlignet med en typisk fyllingsgrad på 60 % for årstiden. Kort sagt, takket være en klimatisk nedtur, effektiviseringstiltak og større bruk av LNG (Liquefied Natural Gas), har europeiske land ikke hatt behov for å tære på reserver så langt.
Samtidig kan det også være mørke skyer på horisonten. Russisk gass står fortsatt for mer enn 40 % av Europas eksisterende reserver for denne vinteren. «På nåværende etterspørselsnivå betyr dette at Europa må tiltrekke seg 30 % av det globale LNG-markedet for å komme trygt frem til våren 2024,» advarer T. Rowe Price, leder av International Equity, Justin Thomson.
«Selv om Putins forsøk på å bruke Europas avhengighet av russisk gass som et utpressingsverktøy har mislyktes, står Europa fortsatt overfor en stor utfordring for å sikre at energibehovet blir dekket vinteren 2023-2024 og utover».
LNGs egne flaskehalser
Strømmen av russisk rørledningsgass til EU er nesten eliminert. Volumene i 2023, via Ukraina og Turkstream-rørledningen, er planlagt til 25 milliarder kubikkmeter, ned fra 150 milliarder kubikkmeter i 2021. For å fylle gapet har EU nesten doblet sin LNG-import til 123 milliarder kubikkmeter i 2022 fra 74 milliarder kubikkmeter et år tidligere. Omtrent en tredjedel av LNG importert i fjor kom fra USA, som ble verdens største LNG-eksportør i prosessen. Kanskje noe overraskende så er Russland fortsatt på andreplass foran Qatar.
Dette forklares ved at europeisk import av russisk LNG har økt med rundt 50 % det siste året. Mesteparten av denne flytende gassen kommer til Europa fra Russland gjennom Novatek (NVTK), et russisk selskap uten kjent Kreml-tilknytning, som inntil for noen uker siden også regnet TotalEnergies (TTE) blant sine aksjonærer. Den franske oljegiganten trakk sine to medlemmer fra selskapets styre og kunngjorde en avskrivning på 3,7 milliarder dollar på sin eierandel på 19,4 % i det russiske konsernet 9. desember.
Ettersom Europas gassforsyninger går fra rørledninger til skip, blir gjenforgasningskapasiteten, som allerede nærmer seg grensen, avgjørende. «Det har vært flaskehalser i Europa på denne fronten,» sier Bruegels Giovanni Sgaravatti, "for eksempel i løpet av den andre uken i januar brukte Polen 100 % av sin gjenforgasningskapasitet og andre land kom i nærheten."
Investeringer i regassifiseringsinfrastruktur er i full gang, og Tysklands innsats har allerede gitt resultater: Tre nye FSRUer (Floating Storage and Regasification Units) er i drift i de nordlige havnene i Lubmin, Wilhelmshaven og Brunsbuettel, med ytterligere tre terminaler under planlegging. Berlins forbrukskraft leder an for gjenforgasningsarbeidet, men er ikke eneste aktøren. Den første flytende gjenforgasningsterminalen som blir utplassert utenfor den italienske kysten vil være i drift innen mai.
Jakten på skipsbåren gass kommer med amerikansk eksportkapasitet som allerede er på det høyeste, og kinesisk etterspørsel etter LNG vil øke etter hvert som den økonomiske utvinningen fra pandemien skyter fart.
Effekten av økt kinesisk etterspørsel
«Etter vårt syn vil en raskere enn forventet avvikling av Beijings null-Covid-politikk og regjeringens gunstige industripolitikk bidra til å utløse en sterkere enn forventet opptur i økonomisk aktivitet i første halvdel av 2023,» sier Christiaan Tuntono, seniorøkonom for Asia Pacific i Allianz Global Investors. «Mot et beskjedent statistisk grunnlag i 2022, kan veksten i 2023 gå tilbake til nivåer i tråd med potensialet (4,5%-5%) eller over».
Europas konkurranse med Asia om LNG-forsyninger reflekterer en reversering av kjent prisdynamikk. «Historisk sett kostet gass i Europa mindre enn LNG i Asia, deretter shortmarkedet (differensialen belønnet det asiatiske markedet for første gang i desember 2021) og krigen snudde trenden; og nå har været og fulle lagringstanker brakt TTF tilbake under JKM (Japan Korea Market), forklarer Massimo Nicolazzi, professor i økonomi i energikilder ved Universitetet i Torino.
Dette betyr at kinesisk forbruk har blitt en viktig faktor, sammen med vær og infrastruktur, som sammen driver Europas gassmarked. «I 2022 falt kinesisk LNG-import med 21 bcm mot en økning i rørledningsimporten på 5 bcm. Vi forventer at importen fra Russland via rørledning i 2023 vil gi ytterligere 7 bcm. Hva som kommer til å skje med forbruket i Kina i post-Covid-regimet som nå er etablert, er vanskelig å forutsi. Likevel, hvis etterspørselen tar seg opp igjen, vil det hovedsakelig være for LNG, og det vil ikke være gode nyheter for europeiske priser eller forsyninger», sier Nicolazzi.
Europas overraskende suksess med å tiltrekke seg LNG-forsyninger i år ble hjulpet av lavere kinesisk etterspørsel midt i en dramatisk nedstengningspolitikk. Disse er nå løftet. Hvis kinesisk LNG-import gjenopptas neste år med 2021-rater og russiske forsyninger til Europa faller til null, vil EU finne seg i et hull på rundt 30 bcm å fylle mellom sommer og høst i 2023, ifølge to analyser fra Standard & Poors og Det internasjonale energibyrået (IEA).
.jpg)
