Noen ganger reagerer ikke markedene slik du tror de burde. Ta europeiske aksjer, for eksempel.
I løpet av de siste tre månedene har de gått bedre enn amerikanske aksjer med en avkastning som ikke har blitt sett siden 2000.
«Overprestasjonen til det europeiske markedet sammenlignet med USA er den beste indikasjonen (...) både når det gjelder størrelse og det daglige treffforholdet til SX5E som slår S&P,» skrev Morgan Stanley-strategene i en rapport publisert 16. januar.
Dette kan komme som en overraskelse ettersom investorer har forventet at Europa vil bli rammet raskere enn USA av en resesjon og med konflikten mellom Russland og Ukraina som fortsatt pågår. Dette bidrar til usikkerhet rundt energipriser og hvordan dette vil påvirke næringslivets og forbrukernes tro på fremtidsutsiktene.
Ifølge banken er årsaken til denne meravkastningen firedelt. Første punktet er at «økonomiske nyheter har vært bedre i Europa sammenlignet med USA. 2. Skyldes lavere gasspriser; 3. Europa er mer fokusert på Kina; 4. bedre inntjeningsmarginer i Europa enn i USA».
Vil denne overprestasjonen til det europeiske aksjemarkedet vare?
Det er noen drivere som kan bidra til å opprettholde den høye ytelsen som vi finner i det europeiske aksjemarkedet.
En mulig katalysator er verdsettelse, hvor europeiske aksjer handles med rabatt i forhold til amerikanske aksjer. Dette betyr at prisforholdet mellom inntjening og aksjepris er langt lavere i Europa, noe som kommer europeiske investorer til gode gjennom billigere aksjer. De siste par årene har forholdet mellom inntjening og aksjepris økt betraktelig, særlig innenfor en rekke amerikanske sektorer som teknologi.
Denne verdsettelsesrabatten kan reduseres forutsatt at resesjonsfrykten avtar og inntjeningen fortsetter å bli revidert oppover. I denne forbindelse vil den kommende inntjeningssesongen forhåpentligvis gi litt klarhet så fort europeiske selskaper offentliggjør sin 2023-prognose.
Noen investorer ser på små og mellomstore selskaper, gitt at de har nådd attraktive verdivurderinger og kan dra nytte av høyere inntjeningsvekst etter hvert som makromiljøet tar seg opp igjen.
Til slutt kan bekreftelsen av en nedgang i kjerneinflasjonen i Europa potensielt få ECB til å stoppe opp, noe som kan hjelpe rentene til å falle og aksjer stige.
Hva er mulige risikoer?
Vi har tidligere skrevet om det solide europeiske aksjemarkedet og i en artikkel som ble publisert tidligere i år så vi nærmere på Frankrike, hvor veksten har tatt seg opp, grunnet særlig sterk etterspørsel etter franske luksusmerker – som igjen utgjør en viktig del av landets aksjemarked.
Den europeiske overprestasjonsledelsen kan endre seg utover året og Tyskland vil sannsynligvis ta ledelsen, spesielt hvis de største eksportsektorene (biler, kapitalvarer) drar nytte av gjenåpningen i den kinesiske økonomien.
En annen risiko for det europeiske aksjemarkedet er om investorer undervurderer utviklingen i inflasjonsnivået utover 2023. Per i dag er det knyttet stor spenning til hva Fed vil foreta seg på neste rentemøte i mars – og en eventuell renteoppgang kan være med å kjøle ned økonomien.
Gevinsttaking i europeiske aksjer kan også utløses av «et oppsving i europeiske makroindikatorer, en bedring i gassprisene eller et raskere enn forventet treff på europeisk inntjening per aksje fra eurostyrke,» kommer det fra analytikere hos Morgan Stanley.
Avkastningskurvene er fortsatt invertert, noe som betyr at obligasjonsmarkedene tror at risikoen for en resesjon fortsatt er der.
Dette er en trussel som de fleste aksjemarkeder ignorerer for øyeblikket, men som brått kan slå til utover 2023 på samme måte som 2022 også var et utfordrende år for de fleste investorer.
