Hvordan ser veien videre ut for dollaren?

Store deler av 2022 ble preget av den økende dominansen til den amerikanske dollaren sammenlignet med andre større valutaer. Fra bunnpunktet i midten av januar og videre til toppen av september så opplevde den såkalte «Dollar Currency Index» en verdiøkning på hele 22%, samtidig som at markedet for aksjer og obligasjoner falt kraftig.

Et vendepunkt?

Hvis de siste månedene har vært en indikasjon, så kan det se ut til at dollaren har svekket seg som et resultat av et endret inflasjonsbilde og en forventning om at den amerikanske sentralbanken(Fed) ville sakke ned farten på renteøkningene.

Dollarindeksen som måler dollaren mot en samling av større valutaer har falt nesten 9% siden toppunktet på 114,78 ble nådd i slutten av tredje kvartal. I senere tid har indeksen ligget rundt 104, men totalt sett har oppgaven vært på mer enn 8% fra starten av året, i sterk kontrast til Morningstar US Market indeks som er ned med hele 17,5%.

Hovedforklaringen på den markante økningen i verdien til dollaren kan tilskrives de mest aggressive renteøkningene på 40 år som ble introdusert av Fed. Dollaren som er nært knyttet til rentebildet, skjøt til værs etter som utenlandske investorer var på leting etter høyere inntjening og en trygg havn i kjølvannet av et svekket marked etter at Ukraina ble invadert av Russland.

En styrket dollar har også bidratt til at andre viktige valutaer har svekket seg, inkludert euroen, japanske yen og britiske pund.

Denne dynamikken har sørget for å akselerere allerede økende inflasjon i utlandet og tvunget andre land til å forsvare deres valutaer gjennom renteøkninger og salg av utenlandske valutareserver for å kjøpe tilbake egen valuta. Dollarstyrken har også gjort det dyrere for utviklingsland å håndtere deres salg og profitt som er påvirket av valutafaktorer. JPMorgan sin avdeling for formuesforvaltning estimerer at en sterk dollar har redusert selskapsveksten for tredje kvartal med 4%. Investorer som har blitt lokket av bedre verdivurderinger i utenlandske aksjer og lovnaden om høyere avkastning har sett deres investeringer falle dramatisk dette året med mindre de har benyttet seg av «hedging» mot dollaren.

«Investorer kan gratulere seg selv ved å ha oppdaget aksjemarkeder med eventyrlig avkastning, men disse har likevel gjort det dårligere enn amerikanske aksjer målt i dollar» ifølge Scott Opsal som er sjef for research og aksjer hos Leuthold-gruppen.

Den raske og kraftige svikten de siste par måneder har fanget interessen til markedsfølgere som undrer seg på hvor lavt dollaren kan gå og hva dette kan bety for investorer.

Den primære årsaken til at dollaren har falt i verdi skyldes endrede forventninger til politikken som Fed fører som en respons på høye inflasjonsnivåer. Dette har igjen bidratt til en tro blant investorer om at Fed kommer til å sette på pause deres økninger i rentenivået før andre kvartal for deretter å rentebanen mot slutten av 2023.

I november som et resultat av bedre enn forventede inflasjonstall, opplevde dollaren det største fallet siden mars 2009 og samme måned var også den svakeste måneden for dollaren på hele 12 år. En viktig faktor når det gjelder bedrede inflasjonstall er fallende energipriser målt over de siste seks månedene.

Redusert inflasjon er bare en årsak til den svakere dollaren. Den andre driveren er forbedrede forventninger til vekst utenfor USA og da særlig i Kina og Europa ifølge et notat fra JP Morgan sin avdeling for formuesforvaltning. Kina er et særlig fokus ettersom landets lederskap er på nippet til å løfte strenge Covid-restriksjoner. Den kinesiske valutaen yuan har styrket seg basert på optimisme rundt avslapningen av pandemireglene.

Investorer husker den kraftige økonomiske veksten som inntraff etter hvert som USA gjorde seg ferdig med strenge nedstengninger og forventer noe tilsvarende når Kina som er verdens nest største økonomi bak USA vil gjenåpne.

«Se hva som skjedde i USA gjennom 2020 som et resultat av nedstengningen», kommer det fra Phil Orlando som er sjefsstrateg for aksjemarkedet hos Federated Hermes. «I andre kvartal 2020 så falt amerikansk BNP med 29% sammenlignet med kvartalet før. I tredje kvartal derimot, så vokste BNP med hele 33% noe som tilsvarer den største prosentvise veksten i landets historie.»

Sentralbanken foretar endringer

Erkjennelsen om at Fed ikke gjorde nok for å redusere inflasjonen var en av årsakene til at de bestemte seg for å heve renten siste uke med 0,50% slik at den endte opp på 4,25%. Det er ventet at renten vil nå 5,1% ved utgangen av 2023 før den eventuelt senkes igjen. Jerome Powell som er sjef for Fed har uttalt at ingen kutt i rentenivået kan forventes i 2023. Målet med rentehevingene har vært å havne innenfor inflasjonsmålet på 2% noe som har fått mange økonomer og investorer til å spekulere i om rentenivået kan bidra til en vedvarende resesjon.

Andre sentralbanker har signalisert at inflasjonen kan ha nådd et toppunkt. Den europeiske sentralbanken økte deres rentenivå forrige torsdag med en mindre økning fra 1,5 til 2%, noe som ifølge banken selv er for lavt for å stagge økende inflasjon i euroområdet. EUs sentralbank forventer at inflasjonsnivået vil ligge over deres mål på 2% frem til 2025.

«Bank of England» har også vedtatt å heve renten i Storbritannia med 0,50% noe som tar rentenivået til 3,5% samlet sett. Forrige renteøkning var på 0,75% og endringen kan forklares med at inflasjonstallene i landet har hatt en forsiktig nedgang siden oktober. Samme bank har selv uttalt at de tror inflasjonen vil falle fra et toppnivå på godt over 10% og gradvis utover 2023, selv om den fortsatt vil ligge en god del over det fastsatte målet på 2%.

Det finnes mye usikkerhet i markedet per i dag, slik at en bredsidet nedgang i dollarens verdi slett ikke er noen garanti. Ettersom risikoen for en resesjon lenge har vært til stede både i USA og globalt så er det for tidlig å konkludere med at dollaren vil komme styrket tilbake i nær fremtid, ifølge JP Morgan sin analyseavdeling.

Råvareeffekten

Et potensielt problem som følge av en svakere dollar er at prisene på råvarer gjerne vil øke. Råvarer prises som oftest i dollar og disse to aktivaklassene beveger seg i motsatt retning; en sterk dollar fører gjerne til reduserte råvarepriser og en svakere dollar bidrar ofte til høyere råvarepriser. På samme tid så vil ofte en svak dollar løfte andre valutaer, noe som gjerne sørger for at råvarer blir billigere i disse landene, dette vil igjen øke etterspørselen og bidra til global vekst. Denne dynamikken kan være med å drive inflasjonen høyere på samme tid som sentralbanken forsøker å sakke ned farten på rentehevingene basert på lavere inflasjonstall.

«Hvis dollaren svekker seg materielt og råvareprisene går opp så kan dette få inflasjonen til å blusse opp igjen» ifølge Orlando.

Ikke bare sørger en svakere dollar for høyere råvarepriser, det driver også opp prisen på importerte varer noe som legger til press på forbruket i befolkningen og kan bidra til krav om høyere lønninger. Den planlagte turen til utlandet blir plutselig langt dyrere så fort utenlandske valutaer komme tilbake og kostnaden på utenlandske varer øker.

På samme tid kan amerikanske selskaper oppleve at profittmarginer og inntekter havner under press ettersom det blir vanskeligere å sende kostnaden videre til sluttforbrukeren. Det er også viktig å presisere at en svekket dollar vil kunne bli en suksessfaktor for bedrifter som eksporterer varer. I tillegg så vil multinasjonale selskaper med base i USA også kunne dra nytte av en svakere valuta. For investorer så kan en svekket dollar også bety muligheter for å handle internasjonale aksjer, disse er gjerne langt billigere sammenlignet med sine amerikanske motparter. De fleste europeiske selskaper handles til nivåer mellom 10 og 11 ganger inntjening. I USA er tilsvarende tall 18 ganger, noe som illustrerer hvor høyt priset aksjemarkedet i USA er for øyeblikket.

https://www.morningstar.co.uk/static/UploadManager/Assets/neon%20dollar%20symbol%20article.jpg