Europa lå lenge an til å håndtere energikrisen på en forbilledlig måte, etterspørselen etter gass falt med 24% i november sammenlignet med gjennomsnittet for de siste fem årene. Det var før den arktiske vinterkulden satte inn og reduserte lagrede gassmengder fra 96% til 88% av total kapasitet. Selv om dette i seg selv ikke er alarmerende så illustrerer det tydelig hvor sårbare europeiske land er ovenfor plutselige endringer i gassmarkedet.Hva kan europeiske gasskunder forvente seg nå som vi snart nærmer oss 2023? Lagringskapasiteten har økt grunnet store innkjøp og en reduksjon i etterspørselen som har inntruffet uten at myndigheter har måttet gripe inn. Davide Tabarelli, som er sjef og medgrunnlegger av NE Nomisma Energia mener at nedgangen i gassetterspørselen skydes sparing og legger til følgende «rasjonering kan bli aktuelt hvis markedet ikke klarer å fremskaffe nok gass i dagene og ukene fremover».
Nesten fulle lagringstanker garanterer likevel ikke at husholdninger vil holde seg varme i månedene som kommer. Den lagrede gassen er tilpasset toppunktene i markedet og er ikke beregnet for det daglige bruket i befolkningen. Samlet sett så dekker det totale gassmarkedet mindre enn halvparten av det som kreves for å varme opp europeiske leiligheter, bygårder og hus om vinteren. Evnen til å effektivt benytte reservene krever at en viss mengde hele tiden er i bruk.
Samtidig så har gassprisene steget fra 93 euro til 136 per megawattime i løpet av den siste måneden basert på tall hentet fra TFF. «Mest sannsynlig har prisene økt grunnet det kalde været, som forventes å fortsette, men dette forklarer ikke alt» uttalte Thomas Wilfred O’Donnell som er energi og geopolitisk ekspert til Morningstar. «Hvis en ser på tilgjengelig data, så ser en at det totale markedet for vind og solkraft har gått ned, noe som betyr at gass og kull har økt».
Hvorfor 2023 vil bli annerledes
Til tross for at Europa samlet sett har gjort en solid innsats med å redusere sin bruk av russiske gass i 2022 og økt gasskapasiteten så kan det se vanskelig ut for 2023. «Samlet lagerkapasitet består nesten utelukkende av russisks gass som ikke kommer til å være tilgjengelig neste år» kommer det fra Tabarelli. «I denne situasjonen vil det være ekstremt krevende å få fylt opp lagrene innen oktober 2023 og dette er et seriøst problem.»
Det er to fundamentale aspekter å ta hensyn til ifølge O’Donnell. «Det første er Europas kapasitet til å importere og etableringen av en ny LNG-terminal som kan være i operativ stand blir viktig. For øyeblikket så er det for få nye prosjekter som blir satt i stand, noe som ikke dekker markedsbehovet. Europas evne til å importere vil ikke endre seg nevneverdig denne vinteren eller ved neste år.
Ingen store endringer frem til 2026
O’Donnell forventer ikke en nevneverdig forandring i markedet før 2026-2027, hvor det ventes at minst tre større prosjekter vil bli koble seg på i USA og at Qatar sitt utvidelsesprosjekt kjent som «Nord-feltet» vil levere maksimale produksjonstall. Når dette inntreffer så kan russisk gasseksport erstattes fullt ut ifølge O’Donnell.
Kremlin er engasjert på to fronter og kjemper med det to ulike kriger, den ene på bakken i Ukraina og den andre som en energikrig med Vest-Europa ifølge O’Donnell Russland har et overtak på Europa og dette er Putin fullt klar over. «Ettersom det er lite sannsynlig at sanksjonene mot Russland blir løftet så vil nok situasjonen vedvare. På lengre sikt vil nok bildet normaliseres ettersom det finnes store mengder gass i land som USA, Qatar, Australia så vel om latinamerikanske og afrikanske land».
