Å ha et sikkerhetsnett i form av sparing – eller buffer, som det også kalles – er et smart økonomisk grep. Det betyr derimot ikke at du nødvendigvis burde samle alle pengene dine på en sparekonto. Når du har spart opp en buffer av god størrelse, er det på tide å begynne å investere.
Så, du lurer kanskje på hvor stor sum en «god størrelse» er, og det er et godt spørsmål som dessverre ikke har et fasitsvar. Det irriterende svaret er at «det kommer helt an på».
Tenk gjennom alle mulige scenarier hvor du kan ha behov for noen raske penger. Det kan være alt fra å miste jobben (som også innebærer å regne ut hvor lang tid det tar før du har en sikker inntekt igjen), til at bilen din går i stykker, kjæledyret ditt blir sykt eller at vaskemaskinen din går i stykker. Det er dette man bruker en buffer til. For noen kan det tilsvare en månedslønn, og for andre kan det være så mye som en seks måneders lønn. Alt avhenger av inntekter og utgifter, men også av hvor mye du kan justere utgiftene dine om nødvendig.
Det er først når du har bufferen på plass at tiden er inne for å gå bort fra sparekontoen. Hovedårsaken til dette er det faktum at de fleste sparekontoer gir liten eller ingen rente. I normale tider er dette et problem, men med dagens skyhøye inflasjon blir det et enda større problem. Til tross for stigende renter (som er et verktøy for å håndtere stigende inflasjon i samfunnet), er bankene trege med å sette opp renten på sparekontoene.
Hva er inflasjon?
Inflasjon er den langsomme devalueringen av en valuta over tid. Eller en annen vanlig definisjon er at det er den «langsomme økningen i prisene over tid». Dersom du noen gang har følt at ting bare blir dyrere og dyrere over tid, så er det enkelt og greit fordi de gjør det. Vi kan se på Big Mac Index som et eksempel.
Da McDonald’s først introduserte Big Mac for publikum, kostet den bare 45 cent. I dag vil nøyaktig samme produkt koste deg rundt 5 amerikanske dollar, noe som er en prisøkning på godt over 1000%. Hvis du tenker lenge nok på det, så gir det egentlig ikke mening for McDonald’s å øke prisen på en Big Mac i det hele tatt, og spesielt ikke så mye som 1000%.
Siden 1960-tallet har McDonald’s blitt eksponentielt mer effektive. I dag har de mer sofistikerte metoder for jordbruk, transport, gjødsling, kommunikasjon og antibiotika for å holde kyrne friske. Med alle disse fremskrittene bør McDonald’s kunne produsere flere hamburgere til en lavere kostnad for å holde prisen nede. Så hvorfor i all verden øker gjennomsnittsprisen på en hamburger?
Svaret er: inflasjon.
Det er ikke Big Mac som øker i pris, men heller pengene dine som synker i verdi.
Inflasjonsraten avhenger av en håndfull forskjellige faktorer. Vanligvis ligger denne på et overkommelig nivå beregnet til 2-3% per år. Det er også rundt dette nivået at de fleste globale sentralbankene ønsker at inflasjonen skal holde seg på. Imidlertid ligger inflasjonsraten nå på 10% i euroområder og 7,5% i Norge. Med andre ord taper pengene dine 10% av verdi hvert år. Det betyr at dersom du sparte 10.000 NOK i fjor, er de kun verdt rundt 9.000 NOK i dag, i form av kjøpekraft. Dersom inflasjonen fortsetter i samme tempo, vil disse pengene bare være verdt 8.100 NOK neste år.
Dette fører oss videre på det å spare penger.
Inflasjon + Sparekonto med lav rente = Farlig kombinasjon
Dersom du oppbevarer pengene dine på en sparekonto, taper du faktisk penger hvert år i form av kjøpekraft.
Sparepengene dine tjener i utgangspunktet nærmere 0% i rente. Samtidig driver inflasjonen opp prisene på dagligvarer med nesten 10% hvert år i dagens tempo. Derfor bør du ikke ha alle pengene dine på en sparekonto. I stedet bør du få pengene dine til å jobbe for deg, ved å investere de et sted hvor de kan vokse, for eksempel på aksjemarkedet. Ideelt sett må de vokse i et høyere tempo enn inflasjonen.
Men vent nå litt, de globale aksjemarkedene er jo ganske så røde i år – ikke sant?
Aksjemarkeder over hele verden har hatt et tøft år, men hvis vi ser på markedene historisk sett, stemmer teorien. Morningstars globale indeks har hatt en årlig avkastning på 8,2% i euro de siste 20 årene, mens Morningstars europeiske indeks viser en årlig avkastning på 6,5% i samme periode.
Det er godt over inflasjonsmålet på 2 %.
Det betyr ikke at veien videre er helt uten hindre, ettersom uventende faktorer kan slå til, men på sikt kan en investering i aksjemarkedet hjelpe deg med å unngå inflasjonsmonsteret og dermed også styrke din kjøpekraft.
