Prisene fortsetter å stige rundt i verden, og i Norge har prisveksten vært høyere enn det Norges Bank rapporterte ved forrige rentebeslutning. Inflasjonen er fortsatt økende, og sentralbankene gjennomfører hyppige rentehevinger for å bremse veksten.
Norges Bank hever renten
Norges Bank hevet styringsrenten med 25 basispunkter til 2,50% i formiddag, noe som er i tråd med sentralbankens anslag. «Vi hever styringsrenten for å dempe inflasjonen», uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hevingen er i tråd med sentralbankens anslag og det viser at de holder seg til planen.
Ved forrige renteheving tok vi en omfattende gjennomgang av den norske økonomien og du kunne da lese at inflasjonen landet på 6,8% i juli. Ifølge statistisk sentralbyrå (SSB) steg inflasjonen til 6,9% i september. Et stigende inflasjonstall førte til mye usikkerhet om hvor stor den neste rentehevingen ville bli, og flere økonomer mente at det var økt risiko for en dobbel renteheving.
Norges Bank mener nå at de kan se tegn til at økonomien kjøles ned, men at de ikke kan se bort fra en ytterligere renteheving neste måned. Sentralbanken kunne fortelle at rentehevingen for oktober ble vurdert svært nøye, og at komiteen har vært opptatt av å balansere risikoen ved å stramme inn for mye versus for lite. «Hvis vi ikke setter renten nok opp, er det en fare for at inflasjonen biter seg fast, og at det senere blir behov for å heve renten enda mer for å få prisveksten ned. Setter vi på den annen side renten for mye opp, kan vi bremse økonomien mer enn nødvendig». Komiteen mener derfor at rentehevingen på 0,25% balanserer disse hensynene best mulig.
Sentralbankene hever renten
Den høye prisveksten i verden har ført til at flere sentralbanker har hevet renten de siste ukene. På onsdag gjennomførte Federal Reserve en renteheving på 75 basispunkt, som er den fjerde trippelhevingen på rad. Med dette er styringsrenten i intervallet 3,75-4% Denne økningen var forventet av de fleste, men antydninger om en bremsing i renteoppgangen var derimot ikke like forventet. Sentralbanksjefen Jerome Powell antydet at Fed snart kunne skifte til et mer bevisst tempo for renteøkningene, og at de i løpet av de kommende månedene vil vurdere den kumulative effekten av rentehevingene på økonomien. Analytikere og økonomer er derimot skeptiske til disse utsagnene.
Den europeiske sentralbanken gjennomførte også en renteheving på 0,75%. «Inflasjonen er fortsatt altfor høy og vil holde seg over målet i en lengre periode», skriver banken. I oktober nådde inflasjonen i eurosonen 10,7%.
Bank of England følger med i rekken av rentehevinger, og har i likhet med Fed og ESB besluttet å øke renten med 0,75%. Dette er den største renteøkningen på 30 år, og den britiske styringsrenten ligger nå på 3%. For under 1 år siden var rentenivået på 0,1%, og økningen er en av åtte strake renteøkninger siden den gang. «Fra der vi står nå, tror vi inflasjonen vil begynne å falle tilbake fra midten av neste år, sannsynligvis ganske kraftig», uttalte sentralbanksjef Andrew Bailey på en pressekonferanse.
Vedvarende økonomisk krise i Tyrkia
De fleste landene har relativt lik økonomisk tankegang når det gjelder prisveksten i verden. Tyrkia går derimot sin egen vei. Landets sentralbank har gjennomført tre rentekutt på rad, til tross for at inflasjonen ligger på skyhøye 85,5%. Flere økonomer har tidligere pekt på at den reelle prisveksten i Tyrkia er mer enn dobbelt så høy som de offisielle tallene, ifølge NRK. Økonomene har lagt frem tall som viser at konsumprisene i landet har økt med 175% fra året før. Den vedvarende økonomiske krisen kan skyldes blant annet at president Erdogan lanserte et eksperiment der han forsøkte å bekjempe prisveksten ved å senke renten, noe som er stikk motsatt av det som er vanlig økonomisk tankegang.
