Renteheving, inflasjon og boligkjøp med bismak

I etterkrigstiden opplevde Norge en sterk vekst på flere områder i samfunnet, og i 1969 var det norske oljeeventyret i gang for alvor. Det ble innført en rekke dyre reformer og politiske tiltak drevet av et sterkt Storting med visshet om at landet hadde mye penger. Vi ble vant til å bruke mye oljepenger og hadde lite forståelse for at oljeprisene kunne falle. I 1977 ble det en sterk ekspansjon i offentlig pengebruk, lønnsveksten var stor og inflasjonen var skyhøy. Pengepolitikken fungerte dårlig, og dermed ble slutten av 70-tallet preget av flere økonomiske innstramminger som fortsatte inn i tiårsskiftet. 

Kåre Willoch inntok statsministerrollen i 1981, og det ble fortgang i både liberalisering og deregulering. Renten ble politisk styrt til et svært lavt nivå, boligmarkedet ble deregulert og kredittmarkedet ble sluppet fritt. Bedrifter og husholdninger fikk dermed lettere tilgang på lån, og perioden kan forklares som en låns- og forbruksfest. Lønns- og prisutviklingen tok virkelig fart, og tilliten til den norske kronen svekket seg og inflasjonen nådde en topp på 13,4%. Det var rett og slett veldig mye som skjedde i løpet av et kort tidsrom.

Det tok tid før inflasjonen ble tatt på alvor, noe som skapte problemer for den norske økonomien. Renta var skyhøy, det var en kraftig gjeldsoppbygging i husholdningene og økt arbeidsledighet. Risikoen for en overopphetet økonomi var stor. 

I 1986 tok Gro Harlem Brundtland over statsministerrollen, og regjeringen måtte kjøre den norske økonomien gjennom en kraftig kur bestående av dramatiske renteøkninger. Så skjedde det verst tenkelige: oljeprisfallet i 1986. Prisen raste ned fra 23,29 dollar fatet til 9,85 dollar fatet, noe som førte Norge inn i en krise med sterkt fallende statlige inntekter og en etterfølgende devaluering av den norske kronen. Folk fortsatte å låne penger i hytt og pine, men på et eller annet tidspunkt måtte selvfølgelig regningen betales. Utlånsprisen skjøt i været, og det ble ikke uvanlig med en boliglånsrente på 13-14% og opp.

Norske banker hadde lånt mye til oljenæringen, og mistet nå en stor inntekt. Flere oljeselskap måtte redusere letevirksomhetene sine, og bankene fikk ikke lenger renter og avdrag på lånene. Konkurser og dårlige investeringer gjorde at bankene i 1987 måtte innse at penger var tapt.

Etter børskrakket 20.oktober i 1987 var festen over. Det ble flere år med økt arbeidsledighet og det var mange som ikke kunne betjene gjelden sin. Boligprisene raste med omtrent 40% i løpet av 5-6 år og flere måtte selge boligene sine med store tap. Behovet for økonomisk gjenoppbygging var stor.   

Så, hvorfor tok jeg dere med tilbake til fortidens økonomi? Det er et uttrykk som sier at «historien gjentar seg», og vi kan se flere likhetstrekk mellom fortiden og den nåværende økonomiske situasjonen i Norge.

Norge under pandemien

I 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene som Norge har hatt i fredstid. Vi gikk fra toppen av en oppgangskonjunktur til å oppleve et historisk tilbakeslag. Det ble innført karantener og flere bransjer måtte stenge dørene, noe som resulterte i store kostnader for samfunnet og den norske økonomien.

Flere bedrifter måtte gjennomføre permitteringer og oppsigelser, og Norge gikk fra å ha en lav arbeidsledighet til å ha den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Arbeidsledigheten gikk fra 3,6% i begynnelsen av 2020 til å lande på høye 5,9% i juli samme år.

20. mars 2020 gjennomførte regjeringen et historisk rentekutt ved å sette renten lik 0 prosent for å hjelpe bedrifter og personer som ville slite med å betale gjeld grunnet bortfall av inntekter. 

2022: Nåsituasjon

Vi har levd med både lave renter og svak inflasjon i flere år nå, og i juni 2022 ble det anslått at norsk økonomi skulle inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Situasjonen har derimot forverret seg og økonomien er overopphetet. Det er unormalt lav arbeidsledighet med tendenser til svak produktivitet, samt et sterkt prispress. Statistisk sentralbyrås tredje økonomiske analyse for 2022 spår at den høye inflasjonen vil sende norsk økonomi inn i en lavkonjunktur.  

Sterkeste prisvekst siden 1988

I juli 2022 var prisene totalt 6,8% høyere enn under samme måned i fjor. Dette er den sterkeste prisveksten som er målt siden 1988, ifølge tall fra SSB. Prisveksten på energi og matvarer har bidratt til å presse konsumprisen opp, og energiprisene vil trolig bidra til at prisene på varer og tjenester øker ytterligere. «Det er utsikter til at strømprisene vil være høyere fremover enn vi tidligere har sett for oss, og vi venter at bedriftene vil velte noe av de økte kostnadene over i utsalgsprisene», skriver Norges Bank.

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) steg til 4,7% i august, som var mye høyere enn anslått. Dette viser oss at prisoppgangen ikke bare er drevet av økte priser på energi. Prisene på mat- og alkoholfrie drikkevarer falt med 1,1% fra juli til august, men til tross for dette var prisene 10,3% høyere i august 2022 enn i 2021.

Når prisveksten har lagt seg på et høyt nivå kan det være svært kostbart og ta lang tid før man får den ned på et behagelig nivå igjen. Til tross for svak vekst i økonomien, har Norges Bank konkludert med at renten må heves for å bringe inflasjonen ned mot målet. Torsdag 22. september hevet sentralbanken renten med 0,5% opp til 2,25%. «Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten», uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Hva som skjer med renten fremover, avhenger av hvordan økonomien utvikler seg. Det er derimot stor sannsynlighet for at renten vil heves to ganger til før utgangen av 2022: en i november og en i desember. Dette kan resultere i et nytt toppnivå på 2,75%.

Prognosene legger til grunn at styringsrenten øker til rundt 3% i løpet av vinteren, men at vi mot slutten av 2023 vil være i en situasjon hvor inflasjonen har kommet ned igjen og at renten deretter nedjusteres

Historisk lav arbeidsledighet

Arbeidsledigheten ligger nå på lave 3,1%, noe som er bra i forhold til tallene fra 2020 og 2021. Tilstramminger i arbeidsmarkedet har derimot resultert i en økt lønnsvekst, ubemannede stillinger og mangel på arbeidskraft. Det ser derimot ut til at knappheten på arbeidskraft er i ferd med å avta, og Norges Bank skriver i en pressemelding at «en høyere rente bidrar til å redusere etterspørselen etter både arbeidskraft og varer og tjenester, slik at lønns- og prisveksten dempes».

Boligdrøm med bitter bismak

Hyppig renteheving kan være sterk kost for en befolkning som ikke har sett slike renter på over ti år. Ifølge Norges Bank vil dette vedvare inn i årsskiftet: «Vi tror prisveksten vil holde seg høy lenger enn vi så for oss i juni».

Den lave styringsrenten i 2020 førte til en økt etterspørsel på boligmarkedet. Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) viser at så mye som 125 162 personer kjøpte sin første bolig i tidsperioden april 2020 til mars 2022. Høy etterspørsel har ført til økte boligpriser, og ifølge SSB var boligprisene i 2. kvartal 2022 19,5% høyere enn i 2020. Det anslås derimot at prisene vil falle i 2023 og 2024 som et resultat av økte priser, lavere sysselsetting og høyere renter.

De som vil bli mest påvirket av rentehevingen er trolig de som har tatt opp boliglån. En økning i renten kan fort utgjøre en ekstra tusenlapp eller to i måneden, og da står man gjerne ikke igjen med så mye ekstra midler etter utgifter.

Hvordan påvirker rentehevingen deg?

En renteheving vil påvirke mange områder i økonomien, i tillegg til å påvirke privatøkonomien til forbrukerne. Noen rammes direkte og noen indirekte, og det er spesielt tre områder som vil bli påvirket av rentehevingen:

1. For det første har det påvirkning på hvor mye du har i banken og hvor mye du har i gjeld. Lånene dine blir dyrere, grunnet høyere rente og avdrag. Dersom du skal ta opp lån bør du derfor vurdere hvor mye lån du faktisk tåler i forhold til rentenivået i tiden fremover. Med høyere rente vil det være mer attraktivt å spare penger, enn å bruke dem.
2. Rentehevingen fører til økte priser, som deretter fører til lavere forbruk. Dette vil ha konsekvenser for bedrifter i form av redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Et resultat her vil være redusert lønnsomhet i forbindelse med økt kapasitet, og det vil være mindre behov for arbeidskraft. Lønnsvekst blir også mindre relevant, og bedrifter vil unngå store lønnstillegg. Lavere etterspørsel, i tillegg til redusert lønnsvekst, vil etter hvert føre til at prisveksten også blir lavere.
3. Styringsrenten har også en effekt på valutakursen. Renteheving kan bidra til en sterkere krone, noe som vil påvirke import- og eksportnæringen. Dersom Norges Bank hever renten, mens andre sentralbanker holder den i ro, blir det mer gunstig for investorer i valutamarkedet å eie norske kroner. En styrket kronekurs vil også føre til billigere importhandel fra utlandet. Eksport av norske varer blir derimot redusert, og bedrifter som lever av eksport kan oppleve lavere etterspørsel etter varer og tjenester.
   
   

Kort oppsummert: lys i tunellen – om så et stykke frem i tid

Det er flere likhetstrekk mellom dagens situasjon og bankkrisen, blant annet sterk lønns- og prisvekst, økt forbruk, høy inflasjon og økte renter. En av ulikhetene mellom da og nå er at man har innsett alvoret og innført tiltak for å dempe effekten i en relativt tidlig fase, men det skjer derimot ikke smertefritt. Rentehevingen til Norges Bank vil være med på å dempe presset på økonomien og bringe inflasjonen ned mot målet. Prognosene spår at vi forhåpentligvis vil være tilbake på et stabilt nivå igjen i løpet av 2-3 år, men i mellomtiden er det nok flere som vil oppleve tunge tider med økte utgifter og stigende priser på varer og tjenester. Dette vil i perioden fremover slå ulikt inn på den enkeltes økonomi.