22. august 2022 stupte euroen til et nytt rekordlavt nivå mot den amerikanske dollaren, og siden da har den europeiske fellesvalutaen variert rundt paritet med dollaren. Euroen markerte også et nytt rekordlavt nivå mot den sveitsiske valutaen samme dag på 0,958 franc.
Energikrisen har spilt en tydelig rolle, akkurat slik den har gjort for inflasjon og obligasjonsrenter. Men fremfor alt er det den relative styrken til den amerikanske dollaren som setter tonen, og sammenlignet med europeisk valuta har Feds relativt strenge tiltak mot høy inflasjon vist seg å være støttende.
Tydelig retorikk i Jackson Hole
Forrige måned samlet sentralbankene fra hele verden seg i Jackson Hole i Wyoming.
Der etterlot Fed-sjef Jerome Powell ingen tvil i sin tale om at sentralbanken vil benytte flere midler for å bekjempe de høye prisene, selv om dette innebærer «smerte» for husholdninger og bedrifter. «Å gjenopprette prisstabilitet vil sannsynligvis kreve at man opprettholder en restriktiv politikk i noe tid fremover. Den historiske rekorden varsler sterkt mot en for tidlig lettelse av politikken», understreket sentralbanksjefen.
Tiffany Wilding og Allison Boxer, økonomer hos kapitalforvalter PIMCO, sa at «med inflasjon anslått til å moderere til et vedvarende tempo over målet, tror vi at Fed vil levere ytterligere store innstramminger i år og deretter holde renten på vent selv om den amerikanske økonomien bremser gjennom 2023».
Og så er det rollen til den amerikanske valutaen som en «trygg havn». De fleste av de store valutaene svekket seg nylig mot dollaren uten å ha opplevd et «energisjokk», ifølge Deutsche Banks researchteam, med henvisning til den vanskelige situasjonen i det europeiske gassmarkedet.
«Vi har pekt på kortsiktige kapitalinnstrømningsdata til USA som bevis på dollarens «trygg havn»-dynamikk, men det er verdt å fremheve et annet datapunkt som viser hvor sterk etterspørselen etter «trygge havner» har vært: den massive økningen i bruken av Feds omvendte tilbakekjøpsfasiliteter over natten. Investorer plasserer for tiden mer enn 2 billioner dollar i likviditet over natten hos Fed, som er en økning på mer enn 1 billion dollar fra samme tidspunkt i fjor», sier banken.
Ingen ende i sikte for Europas energikrise
Energikrisen fortsetter å ha et fast grep om Europa. Sammenlignet med februar har europeiske gasspriser økt nesten nidoblet, ifølge data fra Verdensbanken. Til sammenligning virker økningen på 43% i det amerikanske markedet ganske beskjedent.
På den nederlandske handelsplassen TTF – det viktigste kontinentaleuropeiske knutepunktet for gasshandel – hadde kursene klatret til et rekordhøyt nivå på 360 EUR/MWh. Til sammenligning kostet en megawattime (MWh) fortsatt i underkant av 76 euro den 23. februar.
Med en pågående krig i Ukraina, forblir russisk statseide Gazprom en upålitelig leverandør av naturgass til kontinentet. I forrige uke uttalte Moskva at Nord Stream 1, en rørledning som forsyner Tyskland, vil bli stengt igjen grunnet vedlikeholdsarbeid. Berlin tviler på at forsyningen vil gjenoppta.
Noen land, slik som Frankrike, har allerede sluttet å stole på russisk gass. Gazprom oppgir påståtte utestående betalinger fra Engie Group fra juli som årsak, men det franske selskapet avviser denne påstanden.
Når det er sagt, har naturgassprisene falt fra toppene de siste to ukene. Økende import fra Norge og høye nivåer i europeiske gasslagre ga en viss lettelse. TTF-kursene falt nylig til rundt 240 euro/MWh. Og EU nådde målet for gasslagring – at lagrene skal være 80% fulle innen 1. november. For Tyskland er målet minst 85% innen 1. oktober og 95% 1. november. For øyeblikket er tyske lagringsanlegg i underkant av 84% fulle, ifølge data fra europeiske gasslageroperatører. Gassvolumet på 95% tilsvarer omtrent det landsdekkende forbruket i januar og februar.
Frykten for resesjon øker i Europa
Konsekvensene er fortsatt til å ta og føle på. Energikostnader som fyker mot himmelen vil garantert kaste Europa ut i resesjon, sier Steven Bell, Columbia Threadneedle Investments chief economist for EMEA-regionen.
Gitt blandingen av inflasjon, potensiell resesjon og geopolitisk risiko, viker europeiske investorer unna risikofylte eiendeler. Som et resultat av dette har aksjemarkedene vært under press.
Selskapene viser imidlertid fortsatt motstandskraft. Resultatsesongen for andre kvartal er nesten over og salgsresultatene har generelt vært bedre enn forventet. Men en nærmere titt avslører imidlertid svakheter på spesifikke områder, sier Seema Shah i Principal Global Investors.
Inntjeningsveksten for S&P 500 avtok til 8,8% fra 11,4% vekst i første kvartal. 78% av inntektsrapportene overgikk forventningene og slo inntjeningsestimatene med 6%. Fordelt på sektor ser det ut til at styrken i indeksen først og fremst skyldtes energisektoren.
Til tross for den positive inntjeningssesongen, peker pågående utfordringer mot et stadig vanskeligere økonomisk miljø, som sannsynligvis vil begrense motstandskraften til inntjeningen i andre halvår, sier Shah.
.jpg)
