Ville du helst kjøpe et selskaps aksjer med en kjøpsverdi på 10 eller 10 000 kroner per aksje? Svaret kan virke åpenbart: Kjøp de billigste aksjene og få 1 000 av dem til prisen av en av de dyre aksjene. Som med mange andre ting i investeringsverden, er dette problemet mer komplisert enn det virker som. La oss se nærmere på problematikken i detalj.
Som forbrukere ledes vi av instinkt, budsjett og algoritmer for å finne den «beste prisen» for et produkt eller en tjeneste. Teknologien har gjort det mye enklere å sammenligne priser og forhandlere. Noen ganger er prisen en indikator på kvalitet: en luksusklokke vil koste mer enn en som er produsert billig og som vil falle fra hverandre i løpet av en måned.
Men denne «smart kjøper»-tankegangen fungerer ikke like bra når det gjelder investering: et selskap med en aksjekurs på 10 000 kr kan være et dårligere selskap enn et som er priset til 10 kr. Dette vet du egentlig ikke før du ser nærmere på aksjen i detalj.
En bit av kaken
Det hindrer ikke investorer fra å se etter gode kjøp. Såkalte «penny stocks» har tiltrukket seg mange følgesvenner gjennom årene. Tanken er at «billigere» aksjer har større potensial til å stige raskere fordi de ofte er knyttet til yngre, mer smidige selskaper. Det finnes åpenbare eksempler på dette: Apple var en penny stock på 1980- og 1990-tallet og har steget med 232 000% siden den ble børsnotert (med hensyn til splittelser).
Det er ingen akademiske bevis på at billigere aksjer gir bedre resultat enn de dyre, men det hindrer ikke investorer (og spekulanter) fra å tro at de kan finne den neste Apple. Å kjøpe billigere aksjer kan være lettere å rettferdiggjøre («det er bare 10 kr») enn dyre («bør jeg kjøpe denne aksjen for 10 000 kroner per stykk?»), men det som kan ha større betydning er det totale utlegget ditt samt investeringsavkastningen, noe som er ukjent på dette stadiet.
Tar vi en rask titt på tabellen over fra Morningstars analytikere, er det åpenbart at en høyere pris ikke nødvendigvis gjør en aksje mer eller mindre attraktiv, og omvendt. Berkshire Hathaway, for eksempel, er rettferdig priset, men Apple er overvurdert i henhold til vår metodikk. Dette øyeblikksbildet antyder at det ikke er noen åpenbar sammenheng mellom høyere priser og verdivurdering.
Det som kanskje er det mest fremtredende eksempelet på en overdimensjonert aksjekurs er Warren Buffetts investeringsinstrument Berkshire Hathaway (BRK.A), der dens A-aksjer nylig brøt gjennom prismarkeringen på 500 000 dollar per aksje. Dette er det dobbelte av prisen fra mars 2020. Med tanke på Buffetts rykte kan investorer med betydelige midler være villige til å gi fra seg en halv million dollar for én aksje. B-aksjene ble opprettet på 1990-tallet for å møte kravene til private investorer med mer beskjedne midler, men de har en brøkdel av stemmerettighetene som A-aksjene har.
Suksessen til amerikanske teknologiselskaper de siste 10 årene har ført til at de har vokst raskt, og aksjekursene deres har fulgt etter. Dette forårsaket et problem for ikke-profesjonelle investorer som ønsket å delta i aktivitetene. For å kjøpe én Amazon-aksje må du ut med nesten 3000 dollar, omtrent den gjennomsnittlige månedslønnen for en amerikaner.
Som et resultat av dette planlegger Amazon aksjesplitt, og følger etter andre selskaper slik som Apple, Tesla og Alphabet. Ruth Saldanha i Morningstar beskriver en aksjesplitt som det å ha en sjokoladeplate og dele den i mindre biter.
«Du har fortsatt samme mengde sjokolade, bare i mindre biter,» sier hun.
Ved kunngjørelsen av aksjesplitt forklarte Amazon at dette «gjør aksjekursen mer tilgjengelig for folk som ønsker å investere i selskapet».
En ulempe med splitting er at prosessen kanskje ikke gjør aksjene mer tilgjengelige likevel. Tesla gjennomførte en aksjesplitt i 2020, men aksjene er nå på 1000 dollar per aksje, og selskapet vurderer derfor å utføre enda en aksjesplitt.
Brøkdelt aksjeeierskap (fractional share ownership) ble oppfunnet som en måte å komme seg rundt dette problemet. I stedet for å eie én Apple-aksje til 160 dollar, vil du eie for eksempel 10 dollar i Apple-aksjer. Denne innovasjonen har vært drevet av etterspørsel fra investorer som vil ta del i spenningen, spesielt blant yngre kunder.
Er fond løsningen på problemet?
Som med enhver finansiell innovasjon, lønner det seg imidlertid å ta et steg tilbake og spør deg selv hva det vil ha å si for deg. For det første, med brøkinvestering ofrer du stemmerett. Det å eie én aksje gir deg ikke så mye innflytelse, men det har tradisjonelt sett fortsatt gitt deg tilgang til den årlige generalforsamlingen, hvor du kan få uttrykke dine bekymringer ovenfor selskapets ledelse.
I en tid hvor ESG-investeringer er i vinden, er det et privilegium å være på samme plattform som BlackRock og Vanguard, selv om du ikke har like mye makt som dem. Det er også andre bekymringer. Din «delte» aksjehandel kan plassere deg langt bak på rangstigen, slik som Ian Tam, Morningstar Canadas director of investment research, sier. Mange meglere samler aksjer fra flere kjøpsordrer og plasserer dem ved slutten av handelen. Dette kan bety at du ikke nødvendigvis får den prisen du ønsker.
Investorer har rett og slett en mye bredere meny av mulige valg nå enn tidligere, og dette har blitt muliggjort gjennom teknologi. Å kjøpe utenlandske aksjer kan virke fristende, spesielt når prisene på populære aksjer stiger, men det fungerer kanskje ikke for dine langsiktige investeringsmål uansett. Som Tam påpeker; dersom porteføljen din på 10 000 dollar bare har én aksje verdt 2000 dollar, vil det ikke være mulig å diversifisere og skape en fornuftig aktivaallokering.
Hvorfor ikke investere i fond i stedet? Hvis du liker et bestemt selskap, kan du kjøpe et fond som eier det. Fond eksponert mot Tesla i 2020 hadde for eksempel et strålende år. Du får avkastning dersom fondets beholdning gjør det bra. Og hvis fondet er godt diversifisert, er du også polstret fra noen av tapene dersom din tidligere populære aksje treffer bunnen.
