Ettersom hendelser forbundet med konflikten mellom Russland og Ukraina fortsetter å utvikle seg, forundrer investorer og andre europeiske interessenter nå på om det kan være gjennomførbart å avslutte Europas avhengighet av russisk gass. For å være helt klar, så ser vi på dette som et svært usannsynlig scenario, men å se på hvordan Europa kan utføre en så massiv oppgave kan gi investorer viktig innsikt. I 2021 utgjorde Russland omtrent 45% av Europas gassimport og 40% av det totale gassforbruket, der mange land er nærmest fullstendig avhengig av russisk gass. Det totale forbruket av russisk gass i Europa i 2021 var på rundt 155 milliarder kubikkmeter (mcm).
Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig utgitt en 10-punktsplan for å redusere Europas avhengighet av russisk forsyning. Vi ser på noen av disse forslagene som realistiske, mens andre ikke er fullt så realistiske. Det ser rett og slett ut som at de beste alternativene på kort sikt er flytende naturgass (LNG) og et gass-til-kull skifte, noe som vil resultere i store økonomiske (omtrent 200 milliarder euro) og utslippsrelaterte kostnader for europeiske forbrukere. De andre alternativene vil kreve årevis med investeringer for å kunne gjennomføres.
Søken etter flytende naturgass
Den største og viktigste komponenten i 10-punktsplanen er økt avhengighet av flytende naturgass (LNG), som vi ser på som primært USA-basert. Vi ser på dette som realistisk ettersom det er en betydelig forsyningskilde som kan respondere relativt raskt ved en omdirigering av globale strømmer for å møte etterspørselen. IEA antyder en etterspørsel på om lag 30 mcm med trinnvis forsyning, mens det norske analysefirmaet Rystad legger anslaget høyere på 70 mcm, med alt fra 19% til 45% av russisk forsyning. Som et resultat av den økte europeiske etterspørselen etter LNG, forventer vi at de enorme LNG-markedsspredningene vil generere en forventet overskuddsprofitt på 1,7-1,8 milliarder dollar for det amerikanske LNG-selskapet Cheniere (LNG) i år. Den store tilstrømningen av kortsiktige kontantstrømmer har flyttet våre anslag for rettferdig verdi oppover fra $104 til $118 per aksje for Cheniere Energy, og fra $44 til $50 per enhet for Cheniere Energy Partners.
Sertifiseringen av gassrørledningen Nord Stream 2 har blitt satt på pause grunnet Russland-Ukraina konflikten, noe som gjør at rundt 40 milliarder kubikkmeter med gassforsyning – som kunne vært tilgjengelig i 2023 – er lagt på is. Dette kompliserer saken, men med gassprisene som nå tilsynelatende priser inn en gassforsyningskrise, merker vi at avbrudd av russisk gass som beveger seg gjennom Ukraina i løpet av to uker kun vil påvirke rundt 2 mcm, som er et beløp som lett kan dekkes av andre kilder.
Lagringsproblemer
Det nest mest realistiske forslaget er å øke mengden gass i europeiske lagringsfasiliteter for å kunne gi en større buffer for vinterens uttak. IEA foreslår en lagringskapasitet på 90% innen 1. oktober, mens EU-kommisjonen foreslår 80% sammenlignet med 29% som er den nåværende kapasiteten. Ettersom Gazprom kontrollerer anslagsvis en tredjedel av gasslagringen i Europa, som sannsynligvis innebærer bruk av russisk gass, vurderes derfor planene om å innføre nye skatter på energileverandører og deretter benytte disse inntektene til å akselerere investeringer i kapasitet for fornybar energi.
De resterende forslagene fra IEA ser vi på som mer utfordrende. Omtrent 15 mcm av Gazprom sine gassimportkontrakter med EU utløper ved utgangen av 2022. Mens IEA ser ut til å mene at denne forsyningen kan erstattes med en alternativ kilde, tror vi fortsatt at den beste kilden sannsynligvis er flytende naturgass (LNG). IEA etterlyser også en akselerasjon i investeringer innen vind, sol, bioenergi og kjernekraft, i tillegg til effektivitetsforbedringer ved å erstatte gasskjeler, be forbrukere om å spare og forbedre bygningers energifotavtrykk.
En del av utfordringen med disse forslagene er at den forventede reduksjonen for hver av dem er ganske liten – mellom 2 mcm og 13 mcm årlig – noe som betyr at vi trenger flere forslag for å lykkes med å komme i nærheten av vesentligheten av LNG-forsyningen. Andre utfordringer inkluderer det faktum at enkelte land, slik som Tyskland, holder på å fase ut atomkraft. Det å øke bruken av fornybar energi uten å løse batterilagringsproblemet for å håndtere den uregelmessige karakteren ved fornybar energi ser ut til å invitere til flere gjentakelser av det som drev de innledende utfordringene i 2021 vedrørende lav vindhastighet.
Blir det tilbakekomst av kull?
I realiteten tror vi at det mest sannsynlige alternativet utover LNG er et skifte tilbake til kullfyrt produksjon. IEA anslår at rundt 22 mcm (14% av russisk forsyning) kan oppnås på bekostning av høyere klimagassutslipp. Kostnadene ved å bruke mer kull, så vel som LNG, vil sannsynligvis være smertefulle for europeiske forbrukere, ettersom de økte kostnadene overføres direkte til dem – noe som krever at regjeringen vurderer om de kan gi de noe form for økonomisk støtte (IEA anslår at det trengs ca. 200 milliarder euro).
