Når du foretar en investering, tar du en kortsiktig ofring for langsiktige gevinster.
Men når du ser tilbake, hvordan kan du vite om du faktisk vant på det? Bare det faktum at du har oppnådd et positivt resultat i seg selv er ikke nok (selv om det er en start). Du må huske at alt er relativt i finans: dersom jeg tjente 7% når referansemarkedet mitt tjente +10%, så burde jeg ikke være helt fornøyd.
I de fleste tilfeller bruker investorer tiden sin på å vurdere avkastningen opp mot en utpekt referanse. Men dette kan føre til en forutinntatt sammenligning, der feil grunnlag blir sammenlignet i feil tidsperiode.
La oss forestille oss et scenario der du oppnådde 7% i løpet av en gitt tidsperiode. Var det en suksess? Kanskje det. Hva om vi kaster inn ideen om at avkastningen var 4% under det den var året før, 3% over gjennomsnittet av porteføljer av samme type, 2% over inflasjonen og 1% under ønsket avkastningsnivå? Bør det regnes som en suksess?
Legg til det faktum, hypotetisk sett, at blant alle eiendelene i porteføljen så var det kun én eiendel som kunne tilskrives totalavkastningen. Tenk deg så at porteføljen din tok mer risiko enn forventet ved å øke kortsiktig volatilitet på bestemte tider av året. Er det fortsatt en suksess? Det er vanskelig å si.
Et komplekst territorium
Gjennom dette eksempelet får vi illustrert kompleksiteten til hensiktsmessig referansemåling. Det er mange variabler som spiller inn, og noen av de kan kontrolleres: risikoen du tar, ressursene du har, og tidsrammen. Mens andre kan imidlertid ikke kontrolleres.
«Som enkeltpersoner er det viktig at vi kan måle vår egen suksess på en måte som passer til omstendighetene,» sier Dan Kemp, global chief investment officer i Morningstar Investment Management (MIM).
«Ideelt sett vil dette inkludere et robust og repeterbart rammeverk, som kan eller ikke kan bruke referanseverktøy. Listen du har til rådighet er teoretisk sett uendelig, selv om den må være passende.»
Den ideelle referansen
En studie publisert i 2012 av State Street Center for Applied Research, med tittelen The influential Investor: How investor Behavior is Redefining Performance, forsøkte å definere kreftene som ville forandre finansnæringen.
Rapporten påpekte at mens relativ ytelse målt ved klassiske referanser tjener forvaltningsselskaper, er investorenes synspunkter mer komplekse og reflekterer deres personlige blanding av søking etter alfa, beta-generering, vern mot nedsidene og kapitalforvaltning.
I denne sammenhengen viste studien at porteføljeresultat er hovedverktøyet som investorer benytter for å bedømme kapitalforvalteren sin på, men det kan også være en svakhet.
For å si det enkelt: den samme avkastningen har ulik effekt på ulike investorer.
La oss ta et eksempel: Kari er 60 år gammel og har en inntekt på kr 20 000 per måned. Hun har tre barn og er ikke ferdig med å nedbetale boliglånet enda. Ola, derimot, er 40 år gammel og har en inntekt på kr30 000 per måned. Han har ingen barn og arvet huset sitt, og betaler dermed ikke noe gjeld.
De to har investert i det samme fondet, som har gått ned 5% siden begynnelsen av året. Dette resultatet vil ha svært ulike effekter på Kari og Olas personlige balanser, og er klart tyngre for førstnevnte. Samme absolutte resultat, men ulikt relativt resultat.
Sjekk deg selv
Den mest optimale referansen er en som ser på fremtiden, samtidig som den forblir på linje med identifiserte økonomiske mål. I en perfekt verden vil hver investor ha sin egen skreddersydde oversikt med mål som kan måle suksessen til investeringene, med transparens og perspektiv.
Utfordringen er at fremtidsrettet verdivurdering er utrolig vanskelig å kvantifisere, og det finnes ingen ensartet tilnærming. Klassiske referanseverktøy (peer-relativ, indeksrelativ, absolutt avkastning, realavkastning) er nyttige, men begrensede. Det som har betydning for investorer er om de kan forvente at investeringene deres vil hjelpe dem å oppnå langsiktige gevinster i fremtiden.
«Denne uoverensstemmelsen krever forsiktighet og fremhever et viktig poeng rundt prosess kontra resultat», forklarer Kemp.
«Konkret sett er det fullt mulig å ha en sterk prosess eller en god beslutning med et dårlig utfall, akkurat som det er mulig å ha en dårlig prosess med et sterkt utfall. Imidlertid vil en sterk prosess oftere seire og resultere i sterke resultater og omvendt.»
«Dette er en viktig årsak til at vi understreker at folk bør foreta sammenligninger over en lengre tidshorisont: det lar styrken i prosessen – og kombinasjonen av mange beslutninger – avsløre seg selv.»
For å forsterke dette konseptet, har MIM EMEA-analytikere laget en sjekkliste for å forsterke koblingen mellom mål og investeringer, som kan brukes som utgangspunkt for å danne seg en metode for å vurdere din egen, eller dine klienters, økonomiske ytelse.
Sjekkliste: Juster rammeverket opp mot ambisjonene dine
- Finnes det et klart definert økonomisk mål som porteføljen din kan kartlegges mot?
- Vurderer du investeringsresultatene dine over en passende tidshorisont?
- Hvis du bruker en referanse/benchmark: er den realistisk og investerbar?
- Må du ta hensyn til inflasjon?
- Har du redegjort for risikoen du har tatt?
- Står porteføljen din sterkt i en fremtidsrettet kontekst?
Sjekkliste: Unngå emosjonell bias
- Kan du unngå recency bias, der du fokuserer for mye på den siste tiden?
- Er du klar over din egen tapsaversjon, og klarer du å unngå å selge i panikk?
- Klarer du å unngå overconfidence bias, og unngå å anta at du var nøkkelfaktoren for suksessen din?
Når alt er tatt i betraktning, så er hensiktsmessig referansemåling et effektivt verktøy, både analytisk og atferdsmessig.
«Når det blir gjort riktig kan det hjelpe investorer med å holde kursen og fokusere på de riktige tingene, men dersom det blir gjort feil kan det få betydelige konsekvenser», konkluderer Kemp.
