Finansiell planlegging som er basert på å oppnå konkrete mål er en effektiv tilnærmingsmåte. Ifølge en undersøkelse publisert i 2015 av David Blanchett, head of retirement research i Morningstar Investment Management group, kan bruken av et målbasert rammeverk i finansiell planlegging føre til en økning i investorformuen på mer enn 15%. I tillegg til å få avkastning, får også investorene følelsen av motivasjon og en tilfredshet ovenfor sine finansielle planer når rådgiverne fokuserer på klientens personlige mål fremfor vilkårlige parametere.
Investorene har et behov for konkrete og oppnåelige mål for å lykkes med planleggingen. Å spørre investorene hva målene deres er, er ikke svaret. Investorer kan gi tilsynelatende fornuftige svar, men bevis tyder på at mange av disse spontane utsagnene gjenspeiler prioriteringer som kanskje ikke representerer de målene som har oppriktig betydning for dem.
Disse blindsonene ved tenking kan skyldes atferdsmessige skjevheter som vi alle har og kan svekke selv de beste finansielle planene, eller på en annen måte føre til finansielle planer som ikke nøyaktig representerer investorenes preferanser og motivasjoner.
Dette er et åpenbart stort hinder når det kommer til å få til en vellykket planlegging. I 2008 gjennomførte Morningstar et eksperiment i USA for å se om en enkelt atferdsmessig «dytt» - i dette tilfellet en generell liste over vanlige mål – kunne hjelpe investorer med å identifisere hva som virkelig er viktig for dem.
For å identifisere de viktigste målene antyder analysen at det kan være effektivt å ta utgangspunkt i en generell liste over felles mål. Slike lister har vist seg å forbedre identifiseringen av preferanser på en rekke områder.
For å simulere den typiske identifiseringsprosessen, i forbindelse med målsetting, ba Morningstars atferdsforskere forskningsdeltakere om å liste og rangere de tre beste økonomiske målene deres. Deretter la de til sine selvrapporterte mål - i tilfeldig rekkefølge - sammen med en hovedliste over vanlige økonomiske mål, og skapte deretter en kombinert liste med mål. Etter å ha sett denne kombinerte listen ble deltakerne bedt om å rangere alle de økonomiske målene i rekkefølge etter viktighet.
I gjennomsnitt endret 26% av deltakerne hovedmålet sitt etter å ha sett den kombinerte listen. Hovedlisten var enda mer effektiv i et multi-objektivt scenario: rundt 73% av deltakerne erstattet minst ett av de tre første målene med mål fra den kombinerte listen. Dette betyr at bare 27% av deltakerne beholdt alle de tre første innledende økonomiske målene, noe som fremhever en feil i den tradisjonelle målsettingsmetoden brukt av finansielle rådgivere.
Da de innså at hovedlisten hadde en betydelig innvirkning på prioriteringene av investeringsmål, spurte Morningstar-analytikere hvilke endringer den kombinerte listen hadde forårsaket. De fant ut at mange mennesker så ut til å prioritere mer personlige og emosjonelt forankrede mål etter å ha sett hovedlisten. I tillegg ser bruken av en hovedliste ut til å presse investorer mot mer spesifikke mål.
Til slutt, i samsvar med tidligere forskning, ble pensjonering også funnet å være det viktigste økonomiske målet. Faktisk ble det rangert som det viktigste målet to og en halv ganger oftere enn noe annet mål. For mange investorer er pensjonisttilværelse fortsatt et sentralt dreiepunkt ved finansiell planlegging.
Avslutningsvis viser atferdsvitenskap at mennesker noen ganger kan være fremmede for seg selv. Å hjelpe investorer med å ta gode valg og utvikle planer som gjør langsiktige mål mulige bør være et av hovedoppdragene til en finansiell planlegger, og vår forskning fant at et lite «dytt» ved å benytte en hovedliste med mål kan hjelpe investorer mot målene de virkelig ønsker.
