Når vi går inn mot høytidssesong, øker utgiftene. Mange av oss bruker ganske mye – kanskje litt for mye – på alt fra ferier til gaver, feiringer og forberedelser. Og når vi nærmer oss det nye året, som vanligvis er en tid for å fokusere på «en ny start», kan noen av oss kjenne på frykten for kredittkortregningene som er rett rundt hjørnet.
Kjenner du deg igjen i dette? Du trenger ikke å bekymre deg, for du er nok ikke alene. Den gode nyheten er at det finnes tips og triks til hvordan man kan håndtere overforbruk, eller faktisk hvordan man kan unngå å gjøre det i utgangspunktet. Men, først og fremst: hvorfor overskrider vi pengebruken på denne tiden av året?
Morningstar’s director of personal finance Christine Benz påpeker at folk har en tendens til å bruke for mye, enkelt og greit fordi det er gøy. «Det er klart at det skjer mye rundt høytidene. Man fester, feirer, har gaveutdelinger og mye mer. Og etter hvert som vi tjener mer, har vi en tendens til å oppleve litt «oppgradert levestandard» der vi bruker opp det vi tjener. I tillegg har vi hatt sterke aksjemarkeder, og det har nettoeffekten av å stimulere en formueeffekt. Dersom du ser på pensjonsporteføljen din, er sjansen stor for at du har sett en forstørring i balansen, så fremt du har aksjer i den porteføljen. Selv om ikke selve lønnsslippen har endret seg, kan det likevel få deg til å føle deg rikere og dermed mer tilbøyelig til å generelt bruke penger,» sier hun.
En grunn til dette er vår tendens til å sammenligne oss med andre, spesielt på denne tiden av året. I rapporten «The Comparison Trap: How Social Comparisations Affect Our Financial Well-being» har Morningstars Sarah Newcomb funnet at visse mentale faktorer – kursen, frekvensen og målet for sosiale sammenligninger - hadde sterke assosiasjoner til økonomisk velvære
En grunn til dette er vår tendens til å sammenligne oss med andre, spesielt på denne tiden. I sin rapport «The Comparison Trap: How Social Comparisations Affect Our Financial Well-being» ser Morningstars Sarah Newcomb at visse mentale faktorer – retningen, frekvensen og målet for sosiale sammenligninger – hadde sterke assosiasjoner til økonomisk trivsel. Rapporten fant at «Folk har en tendens til å sammenligne seg med de som har det bedre, og dette var sterkt assosiert med negative økonomiske følelser. Sagt med andre ord ser det ut til at mesteparten av oss aktivt drar ned vår egen selvfølelse i forbindelse med egne økonomiske forhold, ved å alltid se opp til de som har mer».
Det finnes ting man kan gjøre for å bekjempe dette. En ting du kan gjøre for å få bedre følelser ovenfor din egen økonomi er å endre på hvem du sammenligner deg med. Sagt på en annen måte kan du telle antall fordeler du har og dermed se hvor mye bedre du faktisk har det i forhold til andre. Et annet tips rapporten legger frem er å finne en ny økonomisk rollemodell, gjerne en som ligner på deg selv, da dette kan hjelpe på trivselen din.
Betydningen av et budsjett
Som med alt pengerelatert, er det avgjørende å ha et budsjett for høytiden, men det kan også være vanskelig. Grunnen til at budsjettering er vanskelig, er at det krever at vi gir opp kortsiktig tilfredsstillelse til fordel for langsiktige gevinster. Kort sagt, så krever det en omprioritering.
Benz sier at alle – uavhengig av alder, livsfase eller inntekt – trenger et budsjett. «Kjernepunktet med et budsjett er at det bidrar til å sikre at utgiftene dine synkroniseres med prioriteringene dine,» konstaterer hun, «Gå inn i høytidssesongen med en oversikt over hva du kan bruke, og tenk nøye over hva som er realistisk å kunne bruke uten å måtte ty til lite attraktive finansieringsformer. Det er lite ønskelig å gå inn i kredittkortgjeld, så man bør kun benytte kredittkortet så fremt det er realistisk at man kan betale det ned igjen den måneden. Du bør definitivt ikke benytte deg av pensjonsformuen din eller nødfondet ditt for å dekke kostnadene for gaver. Hold deg innenfor det du kan bruke i løpet av den neste måneden eller to. Og la det være med på å avgjøre hvor mye du faktisk kan bruke på gaver, feiringer, og hva du ellers måtte bruke penger på,» sier hun.
Ontario Securities Commission (OSC) i Canada ga nylig ut en liste over utgiftsfeller som man kan havne i ved høytider, og tips til hvordan man kan unngå dem. I likhet med Benz, anbefaler OSC at man er forsiktig med bruk av kredittkort, og at man er nøye på å evaluere «Kjøp nå, betal senere»-ordninger og avdragslån.
Her er noen av tipsene som listen anbefaler for å unngå disse fellene:
- Les det som står med liten skrift. Finn ut hvor mye renter du vil bli belastet og når betalingene forfaller.
- Lag en plan over utgiftene, så fremt du ikke allerede har en.
- Dersom du trenger å betale tilbake på et lån eller kredittsaldo, lag en plan for å tilbakebetale og slik at du reduserer rentene du må betale i fremtiden.
Mentalt regnskap
Vi har også en tendens til å lure oss selv med mental regnskapsføring. «Ifølge teorien om mentalt regnskap, ser man ulikt på penger ut ifra opprinnelsen deres eller hvordan vi planlegger å bruke dem, i stedet for å se på dem som fullstendig utskiftbare. Disse mentale kontoene kan komme godt med. For eksempel kan det å merke en sum penger som «leie» bidra til å sikre at vi ikke bruker dem på noe useriøst. Samtidig hindrer disse mentale kontoene oss fra å se hele bildet av våre økonomiske ressurser, forklarer Morningstars atferdsforsker Samantha Lamas.
Her er hvordan hun forklarer at det fungerer i praksis. Tenk deg at du har forberedt deg til høytiden med et flott budsjett, der hver person på listen din får tildelt en viss sum penger og resten skal settes av til vanlige månedlige utgifter. Gitt alle disse ekstra utgiftene til gaver, er budsjettet ditt stramt, men overkommelig. På vei ut for å handle gaver mottar du en melding om at du har en rabattkupong for en av dine planlagte butikker. På grunn av det mentale regnskapet, vil mesteparten av oss se på denne rabatten som ekstra gratis penger som vi kan benytte oss av i den butikken, og vi plasserer de på den spesifikke mentale kontoen.
«Men det vi derimot bør gjøre er å vurdere hele budsjettet vårt og innse at vi kunne (og sannsynligvis burde) sette av disse pengene til månedlige utgifter. Og dette, i et nøtteskall, er hvordan mentalt regnskap kan føre oss til feil konklusjoner og handlinger,» sier Lamas.
Hun har tre enkle pengevaner som kan hjelpe deg med å bekjempe det mentale regnskapet, og den gode nyheten er at du allerede har gjort den første.
- Vær oppmerksom på mentale regnskapstendenser.
- Bruk mentalt regnskap til din fordel: En annen pengevane er å opprette en mental konto for alle «gratispenger» du mottar i løpet av en måned.
- Avslutt abonnementer dersom du er i tvil: Hvis du merker at du ikke klarer å kontrollere forbruksbeslutningene dine etter å ha mottatt reklamer på e-post og meldinger, er det like greit å avslutte abonnementet. Noen ganger er den beste måten for oss å kontrollere vår egen atferd ved å endre omgivelsene rundt oss. I dette tilfellet forklarer Lamas at du kan endre på omgivelsene dine ved å forhindre fristelsen fra å friste i utgangspunktet.
Erfaringer vs. Ting
“Make no little plans; they have no magic to stir men’s blood and probably themselves will not be realized. Make big plans; aim high in hope and work.” -Daniel Burnham, 1891
Til slutt trekker Benz frem forskningen om lykke og pengebruk. «Det viktigste er at utgiftene ved å handle ting stort sett ikke bidrar til lykke. Den typen lykke som er forbundet med pengebruk eller som ofte bidrar til pengebruk, er utgifter forbundet med opplevelser. Og det som er positivt med det er at det også kan være veldig nyttig med tanke på budsjettering. Så, si at du er forelder til små barn, kanskje du gir et par gaver som er relatert til noen opplevelser som du ønsker å dele ut i året som kommer. Hvis du skal på et par familieturer, kan du koble gavene opp mot disse turene. Fra et budsjetteringssynspunkt fungerer det veldig bra, ettersom du ikke pådrar deg store utgifter midt oppi høytiden, men du fordeler de gjennom hele året. Men den andre viktige tingen vi vet om lykke er at det å se frem til ting også bidrar til lykke. Med andre ord så gir du også familiemedlemmer eller dine kjære den gaven å kunne se frem til noe, og som du også kan se frem til» sier hun.
