Det kinesiske obligasjonsmarkedet er en gryende supermakt. Ved utgangen av 2020 var det kinesiske obligasjonsmarkedet det nest største i verden. Den totale verdien av kinesiske obligasjoner var på nesten 19 billioner USD, hvilket representerer 15 % av det globale obligasjonsmarkedet. I dag er kinesiske obligasjonsrenter vesentlig høyere i forhold til USA, Storbritannia og eurosonen. Og kinesiske obligasjonspriser er ikke sterkt korrelert med verken amerikanske statsobligasjoner eller det amerikanske aksjemarkedet. Dette ser tilsynelatende ut til å gjøre dem til en anstendig diversifisering. Men en allokering til kinesiske obligasjoner er ikke en gratis lunsj. Til tross for størrelsen er dette markedet fortsatt i sin spede begynnelse, og det er mange komplikasjoner og nyanser investorer må vurdere. Uansett har eksponering mot det kinesiske obligasjonsmarkedet potensialet til å komplementere en kjernebeholdning i din portefølje.
Kinas obligasjonsmarked
Det kinesiske obligasjonsmarkedet består av tre delmarkeder, definert av hvor obligasjonene utstedes og valutaen de er utstedt i. Det største delmarkedet er det kinesiske fastlands-obligasjonsmarkedet i lokal valuta. Dette er obligasjoner utstedt i fastlands-Kina og denominert i renminbi. Med en total verdi på 17,5 billioner USD, er dette det største av de tre delmarkedene. De fleste kinesiske statsobligasjoner og obligasjoner fra statskontrollerte banker utstedes i fastlands-Kina i renminbi. De relativt høye avkastningene og lave kredittrisikoene for disse obligasjonene, gjør dette delmarkedet til det mest attraktive. Det nest største delmarkedet er det kinesiske fastlands-obligasjonsmarkedet for hard valuta. Dette er obligasjoner utstedt av Kina eller kinesiske selskaper i fastlands-Kina i utviklede markeders valutaer, vanligvis amerikanske dollar. Selskapsobligasjoner står for den største delen av denne kaken. Det tredje delmarkedet er det kinesiske offshore-obligasjonsmarkedet i lokal valuta. Dette er obligasjoner utstedt utenfor fastlands-Kina (primært Hong Kong) og denominert i renminbi.
Innenfor disse tre delmarkedene er det generelt tre kategorier av utstedere: myndigheter, statskontrollerte banker og foretak. Statsobligasjoner inkluderer statsobligasjoner utstedt av Kinas finansdepartement og obligasjoner utstedt av lokale myndigheter. Ifølge Bloomberg-data var lokale statsobligasjoner den største utstederklassen i Kina, og utgjorde nesten 23 % av det totale lokale fastlands-valutamarkedet, i første kvartal 2021. Gjeldsmarkedet for lokale myndigheter var lite før 2015 men har deretter økt, da den kinesiske regjeringen tillot lokale myndigheter å bytte gjeld mot stats- og kommuneobligasjoner (muni bonds) for å øke lokale myndigheters kredittprofiler og redusere lånekostnadene deres.
Statskontrollerte banker
Det kinesiske statsobligasjonsmarkedet er faktisk mindre enn obligasjonsmarkedet for lokale myndigheter, og utgjør bare 18 % av det lokale fastlands-valutamarkedet per 2021. Obligasjoner utstedt av statskontrollerte banker er noen ganger kategorisert under statsobligasjoner, men de har blitt adskilt fra statsobligasjoner av store indeksleverandører. Myndighetene i Kina opprettet tre statskontrollerte banker for å fremme økonomisk vekst: China Development Bank, Export-Import Bank of China og Agricultural Development Bank of China. Disse obligasjonene anses som risikofrie eiendeler fordi de er eksplisitt støttet av kinesiske myndigheter.
Men obligasjoner fra statskontrollerte banker gir vanligvis litt høyere avkastning enn kinesiske statsobligasjoner, siden deres skattebehandling er mindre gunstig for lokale kinesiske investorer. Størrelsen på obligasjonsmarkedet for statskontrollerte banker er omtrent det samme som det kinesiske statsobligasjonsmarkedet, men obligasjonene fra de statskontrollerte bankene er mer likvide. Det kinesiske selskapsobligasjonsmarkedet er mangfoldig og fragmentert, og er dominert av statseide foretak, ettersom selskaper uten eksplisitt statlig støtte i stor grad hadde forbud mot å utstede obligasjoner frem til 2007. Statseide foretak står fortsatt for det meste av markedet i dag.
Omtrent 97 % av kinesiske selskapsobligasjoner i lokal valuta mottar kredittratinger på AA eller høyere; dette kan gjøre det vanskelig å måle kredittrisikoen til kinesiske selskaper ut fra deres kredittratinger, ettersom den lokale skalaen de er vurdert på mangler meningsfull dybde. Mens mange kinesiske selskaper har fått kredittratinger lavere enn «investment grade», gjelder det utelukkende obligasjoner i hard valuta. Historisk sett var utenlandske investorers tilgang til det kinesiske obligasjonsmarkedet begrenset til markedene for hard valuta og offshore lokalvaluta. To nylige hendelser åpnet lokalvalutamarkedet, og muliggjorde internasjonal deltakelse i markedene for kinesiske stat og statskontrollerte banker. Oppstarten av Bond Connect i 2017 strømlinjeformet markedstilgang for ikke-kinesiske investorer, mens inkluderingen av kinesiske statsobligasjoner i lokal valuta i store obligasjonsindekser inviterte til større deltakelse.
Forstå risikoene
Kinesiske obligasjoner gir høyere avkastning enn tilsvarende obligasjoner fra utstedere i utviklede markeder, men den ekstra avkastningen er kompensasjon for risiko. Merk at det kinesiske obligasjonsmarkedet er mye mindre likvid enn US investment grade obligasjonsmarkedet, slik at informasjon blir reflektert i prisene mindre raskt og mindre pålitelig. For eksempel bemerket Det internasjonale pengefondet at fra og med 2017 eide kinesiske banker 70 % av alle kinesiske statsobligasjoner og hadde en tendens til å holde dem til forfall. Innhenting av nyttig informasjon fra markedet er også vanskelig for selskapsobligasjoner gitt mangelen på granularitet som kjennetegner fastlands-kredittratingskalaen, siden nesten alle kinesiske selskapsobligasjoner mottar AAA- eller AA-rating fra kinesiske kredittratingbyråer.
Konsentrert eksponering (pure play) mot det kinesiske obligasjonsmarkedet er et risikabelt forslag, fordi den dårlige prestasjonen til én selskapsutsteder kan ha en vesentlig innvirkning på avkastningen. Og en bredere eksponering (non pure-play) mot kinesisk gjeld innebærer også risiko. For eksempel har vekstmarkedsobligasjonsfond i lokal valuta en tendens til å tilby eksponering mot minst et dusin andre valutaer, og utstederne som er representert mangler ofte egenskapene som gjør kinesisk gjeld tiltalende (som vekst og stabilitet).
