De som leser artikler og analyser publisert av Morningstar finner ofte referanser til «verdi» og «vekst». Dette er begreper som profesjonelle investorer benytter for å identifisere hvilke stiler investeringsinstrumentene er orientert mot. Hva betyr disse begrepene, og hvordan er stilene forskjellige fra hverandre?
Forståelse av verdi kontra vekst
«Verdi»-aksjer er de som anses å handle til en lavere aksjekurs i forhold til selskapets fundamenter. Disse aksjene har lave markedsverdier i forhold til noen multipler, slik som: P/E (pris/fortjeneste), P/B (pris/bokført verdi) eller P/C (pris/kontantstrøm). Disse selskapene har også en gjennomsnittlig tendens til å betale høyere utbytter. Noen eksempler på slike selskaper er det italienske energiselskapet Enel, tele- og kommunikasjonsleverandøren Telenor eller finanskonsernet DNB. De nevnte selskapene tilhører forskjellige sektorer, men de har til felles at de er verdi-selskaper.
«Vekst»-aksjer, på den annen side, er aksjer som forventes å vokse med en høyere hastighet enn markedet. De har også høyere multipler enn markedsgjennomsnittet, basert på multiplene som er nevnt ovenfor. De høyere verdivurderingene begrunnes generelt med høyere forventet vekst i salg, fortjeneste eller kontantstrømmer. Selskaper i sektorer som teknologi eller helsevesen (vanligvis vekstsektorer) har en tendens til å falle inn i under denne kategorien. De betaler vanligvis ikke høye utbytter heller.
Denne oppdelingen gjelder også investeringsstilene for fond. I dette tilfellet må imidlertid et tredje segment tas i betraktning: blandingsfond.
Hva er «blandingsfond»?
Blandingsfond er verdipapirfond (eller børshandlede fond) som investerer i både verdi- og vekstaksjer. Målet med denne typen fond er å bidra til diversifisering ved å spre investeringene blant selskaper som er både solide og av kvalitet og som har en lavere markedsverdi enn konkurrentene (verdi), og selskaper som lover rask vekst i virksomheten og verdiene (vekst).
Tre distinkte stiler
Oppsummert er det tre forskjellige investeringsstiler når det gjelder fond:
-Aksjefond som benytter en verdistil, velger veletablerte selskaper. I de fleste tilfeller er det store selskaper som har lav gjeld og vekstprognoser i salget, og som har jevne utbytter over tid.
-Aksjefond som bruker en vekststil, velger aksjer i sektorer med stort vekstpotensial, og selskaper som kan vise til høy lønnsomhet uavhengig av gjelden. Disse selskapene deler som regel ikke ut utbytte, men når de gjør det vil utbetalingsgraden (eller utbyttebeløpet som utbetales til aksjonærene) være veldig lav sammenlignet med selskapets nettoresultat.
-Aksjefond med blandingsstilen bruker ikke en bestemt investeringsstil (vekst eller verdi). I dette tilfellet kan forvalteren, avhengig av markedssituasjonen, gjøre et valg av stil ved å ta en klar retning mot vekst eller verdi, men forvalteren kan også velge å holde porteføljen midt mellom de to.
Forskjellige investeringsstiller innebærer imidlertid ulike risiko- og avkastningsprofiler. Med bakgrunn i dette ble Morningstar Style Box introdusert av Morningstar i 1992, som er en matrise med ni bokser som illustrerer fondets investeringsstil basert på porteføljebeholdningen. For aksjer representerer det posisjonering med hensyn til selskapsstørrelse og stil (verdi, vekst eller blandingsorientering). For obligasjoner er indikatorene rentefølsomhet og kredittkvalitet.
Aksjefond og ETFer klassifiseres med tanke på den samme logikken og på grunnlag av aksjene i porteføljen, for å gjøre dem sammenlignbare. For eksempel vil et instrument som hovedsakelig investerer i europeiske aksjer med stor verdikapitalisering, ikke bare klassifiseres som «Equity Europe», men det vil også bli karakterisert ut fra et stilperspektiv, altså «Equity Europe Large Cap Value».
Men uavhengig av om du ønsker å investere i vekst eller verdi, er det viktig å velge fondsplasseringer med omhu og tenke igjennom hvilken risiko du ønsker å ta gjennom den totale porteføljen investert. Som vi har vært innom i tidligere artikler, vil investeringer mot for eksempel verdi vs vekst, spesifikke enkeltsektorer eller enkeltland bidra til en annen total risikoprofil i porteføljen.
.jpg)
