Tidligere var livet delt inn i studie-arbeid-pensjon. En gjennomsnittlig person jobbet vanligvis i cirka 40 år, for deretter å pensjonere seg, vanligvis med ytelsespensjon, og deretter nyte pensjonen. Med reduksjonen av ytelsespensjon, økende fokus på deltids- og midlertidige stillinger, og økende forventet levealder, spesielt i utviklede land, er dette ikke lenger virkeligheten for mange arbeidstakere.
Morningstar Investment Management’s Head of Retirement Research, David Blanchett og pensjonsforfatter Don Ezra diskuterte dette i Canada, før pandemien.
Blanchett bemerker at betydningen av pensjonisttilværelsen har utviklet seg, og at det for rådgivere nå betyr «å hjelpe en investor med å gjøre det de vil gjøre når de slutter å jobbe», og han legger til at rådgivere gjør klokt i å omfavne «helhetlige» pensjonsplaner som går utover investeringer, allokering av penger og aktiva, og som inkluderer livsstil, helse og generell lykke.
«Tidligere [liv] hadde tre stadier, lær, tjen og brenn (learn, earn and burn). Men livet er mye mer nyansert nå. Hvis du ved fødselen vet at du vil leve til 100 år, ville du forlatt hjemmet som 18-åring, og følge det som var den «vanlige» veien, inkludert pensjonstilværelsen?», spør Ezra.
Et bredere utvalg av muligheter kommer med et viktig behov for pensjonister i dag for å stille seg selv tre sentrale spørsmål - og bare til slutt blir du spurt om penger.
Hvem er jeg?
Hva bruker jeg tiden på?
Vil mine oppsparte penger være tilstrekkelige ift. forventet levealder?
«Pensjonstilværelsen er mer enn penger», legger Ezra til.
Fra et økonomisk perspektiv kan pensjonssparing dreie seg om å støtte svarene på de to første spørsmålene. Men hvor mye du trenger i pensjon, avhenger av flere faktorer - og det viktigste er når du blir pensjonist.
Pensjonsnummeret
Den globale trenden er at folk jobber lenger, og alderen skyves høyere.
«Barna mine forventer å jobbe til 70, og det er ikke utenkelig at neste generasjon vil jobbe til 80», sier Ezra.
«Jeg forventer at folk vil jobbe lenger, deltid eller heltid, og at antallet vil fortsette å øke», sa Blanchett og la til at hans synspunkter er blandede om det er en «pensjonskrise».
Lengre liv, lengre pensjon
Når folk jobber lenger, blir de også tvunget til å ta mer ansvar selv når det gjelder pensjonssparing, og det er der det kan være en krise. Blanchett påpeker at de fleste pensjonister og førpensjonister ikke tror det er krise akkurat nå, men etter hvert som vi går fra en ytelsesbasert pensjon til en innskuddsbasert pensjon, kan vi se en «mild» pensjonskrise.
«Innskuddsbaserte pensjonsplaner fungere, men selv de som sparer ved siden av, sparer de nok?», spør Blanchett. Han peker på det faktum at investorer i det vesentlige er irrasjonelle, og politiske beslutningstakere bør gå inn for å redde dem fra seg selv, nesten.
Og hva etter at sparepengene kommer inn? Hvor skal pensjonister investere?
Aksjer og pensjonister
77 år gamle Ezra peker på sine egne forhold for å markere hvordan tommelfingerregler ikke lenger holder. «I følge 100-årsregelen, bør jeg investere 25% i aksjer, og jeg har nesten tre ganger så mye i aksjer», sa han. Han har satt til side et beløp tilsvarende 5 års forbruk i kontantekvivalente produkter, og resten i aksjer.
«Når markedene ikke presterer, amortiserer jeg utgiftene mine», sa han og la til at med lavere renter ser han at inntektene består av dividender, og for de fleste gir fast inntekt sikkerhet mot volatilitet. «For meg personlig trenger jeg ikke beskyttelse mot volatilitet», påpeker han.
Selv om dette kan fungere for noen i Ezra’s posisjon, kan overeksponering mot aksjer være farlig for mange, om ikke de fleste investorer, som sliter med å komme seg opp dit de vil være når det gjelder pensjonsporteføljen, advarer Blanchett.
«Folk som prøver å «gjøre opp» for mangelen på pensjonssparing gjennom å investere i aksjer, kan være i fare for å oppleve et realt sjokk hvis markedene opplever nedgangstider», advarer Blanchett. Årsaken til at folk tror aksjer er disse magiske kulene på kort sikt, er på grunn av deres urealistiske avkastningsforventninger.
Problemet med historisk avkastning
Blanchett advarer om at rådgivere som viser fremtidig avkastning basert på historisk avkastning, ikke er rettferdige. Mens alle rådgivere vil advare om at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning, gir disse simuleringene investorer en urealistisk ide om potensiell avkastning. «Avkastningsforventningene må være rimelige», insisterer Blanchett. Han aksepterer at det er vanskelig å vise klienter realistiske bilder, og folk vil ha de beste scenariene.
Det hele bunner ut i rådgivning. Og det er der fagpersoner har muligheten til å skille seg ut.
Verdien av råd
«Faktum er at investeringssiden av ting har blitt til en vare. Og mesteparten av informasjonen, inkludert porteføljer, er praktisk talt gratis på nettet. Så rådgivere må gjøre mer enn bare investeringer», sier Blanchett.
Han påpeker også at verdien av råd er på sitt høyeste punkt i perioden når man skal pensjonere seg eller når man snart skal pensjonere seg, da dette er når det gjøres kritiske valg rundt pensjonen man ikke har tilstrekkelig tidshorisont til å endre på.
Bonus: Selvevaluering for alle
Ezra fortalte deltakerne om de syv nøklene til «Livets overflod» i pensjonstilværelsen - familie, venner, jobb, lek, fysisk helse, mental helse og penger.
«Spør deg selv, på en skala fra 1-10, hvor er du på skalaen for hver av dem? Gå gjennom en om gangen, og hvis du er fornøyd med en poengsum, gå til neste. Hvis poengsummen er lav for et hvilket som helst aspekt, kan du jobbe med det», sier han og legger til at dette er en personlig poengsum, et verktøy for selvevaluering som alle kan fortsette å evaluere hele tiden for å sjekke hva som er viktig for deg.
