Hvor mye bør jeg spare?

Unntak fra dette inkluderer langsiktig gjeld med lav rente som f.eks. bolig- eller studielån. Det er også verdt å påpeke at sparing ikke nødvendigvis betyr investering. Du velger kanskje å investere pengene du setter til side i aksjemarkedet, om du har risikoappetitt og den passende tidshorisonten, men du kan også la pengene stå på en sparekonto.

Med dette ut av veien, la oss starte.

50-30-20 regelen

50-30-20 regelen er et bra sted å begynne når man tenker på å tilegne seg gode sparevaner. Denne tilnærmingen deler din månedlige lønn i tre deler.

50% av inntekten går til nødvendigheter som dagligvarer, månedlige regninger som mobil, strøm eller studielån, og husleie eller boliglån.

30% er for «ønsker» - tingene du ikke trenger, men som gjør deg tilfreds. Dette kan være alt fra klær, spise ute eller å dra på ferie.

20% går til sparing. Dette kan være penger investert i pensjon, en bufferkonto eller en aksjesparekonto.

Å dele opp inntekten på denne måten er en enkel strategi for å styre økonomien din fordi du vet nøyaktig hvor mye penger du kan bruke og spare hver måned. Det betyr også at du kan automatisk øke mengden du sparer når inntekten øker, ettersom du setter til side i prosent av lønnen istedenfor et fast beløp.

Hva om jeg ikke kan spare så mye?

De fleste av oss har regninger å betale, studielån å betjene, familie å forsørge, og dette begrenser hvor mye penger som kan spares. Det er ikke uvanlig for unge mennesker å ikke ha noen form for sparing. 

Men hovedpoenget er: å spare noe – hva som helst, uansett hvor lite – er bedre enn å ikke spare noe.

Å begynne tidlig er viktigere enn å spare store beløp. Om du sparte bare 250 kr i måneden og økte beløpet i tråd med inflasjonen hvert år, ville du ha mer enn 500 000 kr etter 40 år. Som Michael Pe, Product Manager hos Morningstar Canada, påpeker fra sin egen personlige erfaring, å utsette sparingen kan være svært ugunstig på lang sikt. «Det tok meg mange år å bli komfortabel med å investere i aksjemarkedet, men om jeg hadde startet bare fem år tidligere, ville min forventede fremtidige porteføljeverdi når jeg pensjonerer meg være betydelig høyere enn den er nå,» sier han.

Han bruker eksempelet hvor to personer som begge har investert 3 000 kr månedlig frem til de er 60 år og oppnår avkastning på 8% årlig.

Person A begynte sparingen i alder av 30 år, mens person B utsetter sparingen til fylte 35. Når de begge runder 65 år, har person A 6 880 000 kr og person B 4 470 000 kr – en forskjell på 2 410 000 kr.

Emma Morgan, en porteføljeforvalter hos Morningstar Investment Management, sier: «Folk burde absolutt begynne å spare så tidlig som mulig, uansett hvor lite sparebeløpet er. Rentes rente er en veldig mektig styrke, selv Einstein refererte angivelig til den som verdens 8. underverk!».

Hva om jeg har råd til å spare mer?

Så flott! 50-30-20 tilnærmingen er bare en retningslinje, og sparingen på 20% er definitivt ikke en grense. Hvis du har råd til å spare mer, bør du absolutt gjøre det. Dette er faktisk den grunnleggende forutsetningen bak FIRE-bevegelsen (Financial Independence, Retire Early).

FIRE er ideen om "økonomisk uavhengighet, tidlig pensjon" som har fanget interessen til mennesker over hele verden som prøver å øke sparingene sine så tidlig som mulig slik at de kan pensjonere seg tidligere.

Morgan legger til: “Penger tjener penger, og jo tidligere du kan få pengene dine til å tjene penger jo bedre. Psykologisk vil det også gi deg en god mestringsfølelse når du ser hvor mye du har spart og ser pengene dine vokse over tid.”

Hva sparer du til?

Hvor mye du setter av til sparing, kommer også an på hva du planlegger å bruke pengene til. Hvis du for eksempel trenger å sette av penger til uforutsette hendelser, kan det ha prioritet framfor alle andre typer sparing, men det kan være et mål som oppnås relativt fort. På en annen side, om du sparer til pensjon, vil du ta sikte på å opparbeide deg et mye større beløp over en mye lengre periode.

Regnværsfond

Eksperter anbefaler å ha minimum tre månedslønner i et såkalt regnværsfond, og noen mennesker føler seg gjerne mer komfortable med et regnværsfond tilsvarende seks månedslønner. Dette er penger du kan ha tilgang til med en gang hvis ikke alt går som planlagt, som for eksempel at komfyren går i stykker eller at bilen får et flatt dekk – det er disse irriterende tilfellene som oppstår når du minst venter dem.

Boligsparing

Å spare opp egenkapital til ditt første boligkjøp vil i mellomtiden være et større mål som sannsynligvis vil ta lengre tid å nå. Det enkleste første trinnet her er å bestemme størrelsen på innskuddet du trenger og når du håper å ha det, og jobbe bakover derfra: Hvis du trenger 200 000 kr om tre år, må du spare 5 500 kr i måneden hvis du plasserer pengene på en sparekonto med årlig sparerente på 1%. Hvis du investerer pengene dine i aksjemarkedet og håper å oppnå en avkastning på for eksempel 6% i året, vil du oppnå målet ditt på 200 000 kr ved å spare cirka 5 250 kr i måneden.

Pensjon

Pensjonssparing krever en annen type tilnærming. Hvis du begynner å spare i en alder av 30 år, vil du sannsynligvis ha minst 35 år på å la rentes rente effekten hjelpe til.

Imidlertid vil det endelige målet ditt her sannsynligvis være betydelig større enn både regnværsfond eller egenkapital til boligkjøp. Likevel vil mange arbeidstakere motta pensjonsbidrag fra arbeidsgiveren, noe som kan øke potten.

En 30-åring som sparer 3 000 kr av lønnen hver måned, kan pensjonere seg i en alder av 65 år med en respektabel pott på mer enn 4 140 000 kr, hvis personen oppnår en årlig vekst på 5% og øker sine bidrag hvert år i linje med inflasjonen (med en antatt inflasjon på 1,5%).

Artikkelen er oversatt fra engelsk og tilpasset norske forhold. Den ble opprinnelig publisert på www.morningstar.co.uk den 24. september, 2020.