Formålet med aktiv forvaltning
Enkelt sagt, aktive forvaltere prøver å slå referanseindeksen. De vil prøve å velge de beste landene, sektorene eller aksjene, samle dem i en portefølje med forventning om at avkastningen etter avgifter vil være over referanseindeksen.
Aktive fondsforvaltere hevder at de kan slå markedet dvs. at de kan tolke informasjon mye bedre enn andre markedsdeltakere og generere overlegen avkastning.
Men virkeligheten er at svært få av de aktive forvalterne kan oppnå akkurat det de hevder. Slik var det i 2019 og vil trolig være tilfellet også i år. Likevel betaler investorer ofte en heftig pris for aktiv forvaltning.
Bare flaks
Årsaken til denne underpresteringen er enkel, ifølge de som støtter den effektive markedshypotesen. Investorer konkurrerer om å utnytte all tilgjengelig informasjon om inntjening, makroforhold og mange andre faktorer som påvirker verdiene av offentlige selskaper. Aksjekursene justeres så raskt at det er nesten umulig å finne feilprisede aksjer og utnytte det til fortjeneste.
Problemet med denne teorien er at når noen få mennesker virkelig slår markedet konsekvent, er det ifølge teorien bare flaks. Er det derfor fornuftig å betale en aktiv forvalter, og i så fall når?
Når skal man velge aktiv forvaltning?
Det er fornuftig hvis man leter etter kapitalforvaltere som kan slå benchmarken i markeder som ikke er fullstendig effektive eller ikke effektive hele tiden. Dette bør være tilfellet for ethvert marked, også i USA som er kjent for å være et av de tøffeste markedene å slå på sikt.
Koronavirus-krisen og andre episoder av markedsvolatilitet, som i fjerde kvartal i 2018, Eurokrisen i 2010-2012, finanskrisen i 2008 osv., viser at det er perioder der aktiv forvaltning og det å tørre å gå imot flertallet, kan føre til meravkastning.
Den beste måten å velge forvaltere som kan levere slik meravkastning, består vanligvis av flere vurderinger: hva er nøkkelfaktorene bak deres evne til å overprestere (for eksempel ferdigheter med å plukke aksjer)? Er avgiftene i samsvar med deres evne til å levere meravkastning? Har de en disiplinert og konsekvent investeringsprosess? Sammenfaller deres interesser med interessene til investorene (som i utgangspunktet betyr om de blir belønnet for deres varige innvirkning på avkastningene og ikke bare for å ta risiko)? Er fondsstørrelsen passende til å kunne levere tilfredsstillende avkastning (ikke for stor eller for liten fondskapital)?
De fleste av disse spørsmålene besvares vanligvis i Morningstar sine analytikerrapporter. Våre analytikere har lenge bemerket at de forvalterne som gir best resultater, vanligvis er de som er disiplinerte i prosessen, som respekterer sitt mandat og holder avgiftene på et rimelig nivå, og som vanligvis er personlig investert i fondene de forvalter.
Noen sentrale spørsmål å stille seg
Hva er nivået på avgiftene? Morningstar research har vist at avgiftsnivået er en indikasjon på fremtidig avkastning for investorene. Jo, høyere avgifter, jo lavere forventet avkastning for investorene.
Hvor likvide er eiendelene i fondet? I tilfelle markedsvolatilitet, kan det være betryggende for investorer at fondsforvalteren kan gå ut av posisjonene om nødvendig (selv om vi vanligvis anbefaler å være rolige og ikke få panikk i en slik situasjon). Den nylige erfaringen med H20 fondene i Frankrike, viser at dårlig kultur for risikohåndtering i et fondsselskap kan få negative følger for fondsinvestorene.
Hvor høy turnover er det i fondet (hvor ofte kjøpes og selges posisjonene i fondet)? Vanligvis er gode fondsforvaltere disiplinerte både i kjøp og salg. De tørr også å skille seg ut, noe som betyr at deres aktive andel kan være betydelig.
Fondsforvalterens dyktighet, kultur og ressurser er også viktige faktorer å undersøke. Her kan Morningstar analytikerrapporten være til stor hjelp. Nyttig informasjon er også tilgjengelig i prospektet til fondet du er interessert i. Ta deg tid til å lese dette materialet.
Til slutt er din egen evne til å akseptere markedsvolatilitet og ikke avvike fra din investeringsstrategi også viktig. Når markedene faller, ønsker du instinktivt å selge investeringene dine eller anser du nedturen som en kjøpsmulighet?
Det betyr at du har tenkt litt over dine økonomiske mål og den beste aktivaallokeringen som kan hjelpe deg med å nå dem.