Hva er en boble?

Bobler kommer i alle former og størrelser og spekker av forskjellige grunner. En boble kan være så liten som en enkelt eiendel, som aksjen til et enkelt selskap, eller den kan utgjøre en hel sektor eller økonomi. Eller eiendom, som hus eller leiligheter. Det eneste fellestrekket er at overbevisningen om fremtidig avkastning er ønsketenkning - og når folk flest innser realiteten, har boblen sprukket.

La oss starte med det vi vet.

Hva er en boble? 

Den "realiteten" i finansverdenen er egenverdi, eller hva en virksomhet eller et marked egentlig er verdt. Det er omtrent det motsatte av en boble. Den vurderer enhver fremtidig styrke og svakhet, og kommer opp med en nåverdi - og den verdien er veldig vanskelig å estimere nøyaktig.

"Hvis vi kunne se hva de fremtidige kontantstrømmene ville være i løpet av de neste 100 årene - og så diskontere kontantstrømmene tilbake med riktig rente - ville det gi oss et tall," sa den legendariske verdiinvestoren, Warren Buffett, i 1997 under Berkshire Hathaways årsmøte. Hvor ofte tror du markedet får den slags matematikk korrekt?

Tam poengterer veksten i det kanadiske aksjemarkedet i forhold til inntekter. Ser du avviket?

 “Fra et fundamentalt perspektiv vil man tro at hvis verdivurderingene er ekstremt høye, vil markedet ha en tendens til å korrigere seg selv. Men selv om det har vært noen tilfeller (som dot com-boblen) hvor høye verdivurderinger ble etterfulgt av markedskorreksjoner, er det like mange tilfeller der dette ikke skjedde», forklarer Tam.

Noe av grunnen til at bobler er så uforutsigbare er at de baseres på noe irrasjonelt. Hva betyr inntektene hvis noe som er verdsatt til 10 kroner går til 20, og deretter til 50 eller 100? Hvem kan si at du ikke kan selge til 150 kroner senere, eller til og med 200?

"Den eneste grunnen til at du legger penger i noen som helst form for investering nå, er fordi du forventer å ta ut penger," understreket Buffett på generalforsamlingen, "ikke ved å selge til noen andre, fordi det er bare et spill om hvem-slår-hvem [spekulasjoner], men etter hva eiendelen selv produserer.”

Når den virkelige verdien av noe er ukjent eller er blitt passert, begynner boblen å dannes. Men hvorfor? Billig og lett tilgjengelig gjeld? Frykt? Grådighet? Den nøyaktige årsaken vil sannsynligvis variere fra boble til boble, men hver boble følger en syklus.

De ulike trinnene av en boble

Økonom Hyman P. Minsky skisserte de fem trinnene i en typisk kreditttsyklus i sin bok, Stabilizing an Unstable Economy (1986). Bobler kan følge et lignende mønster.

Endring

Noe nytt kommer inn i bildet. Når det gjelder kreditt, kan det være innføring av lavere renter, som kan ha en grunnleggende innvirkning på etterspørselen etter for eksempel boliglån, som igjen kan øke boligprisene (som driver opp etterspørselen og så videre). Eller en ny teknologi kommer inn og endrer markedet. 

Opptur

Nå har vi et økende antall investorer som skynder seg med å komme frem til den samme beregningen som Buffett foreslo tidligere: hva kan denne nye tingen generere? Medieoppmerksomheten vokser, det blir mer aktivitet på sosiale medier og prisen på eiendelen begynner å øke. Investeringen blir sett på som en sjelden mulighet, og det gjør potensielle gevinster vanskeligere å estimere, men oppsiden anses som stor. Frykt for å gå glipp av muligheten til profitt, eller FOMO (fear of missing out), har en sterk påvirkningskraft. Nå er flere investorer villige til å ta større risiko. Etter hvert som dette sentimentet får fart, øker også spekulasjonene.

Eufori

På dette stadiet blir anklager om ‘hvem-slår-hvem’-strategier møtt med rasjonaliseringer. Mer komfortable beregninger og fakta brukes for å dempe bekymringer rundt skyhøye pris-til-inntjeningsforhold og andre verdivurderinger. Investorene har fått blod på tann. "Manien rundt visse aksjer, for eksempel Tesla, bringer mange sammenligninger tilbake til 1999. Det var også et marked som så en økning i private investorer som jaktet på nye teknologier," sier Greg Taylor, Chief Investment Officer hos Purpose Investments. "Ingen vet hvor lenge dette vil fortsette, men de fleste av oss husker hvordan 1999 endte."

Ta fortjeneste

Alle vet at enhjørninger er sjeldne. Og billig gjeld varer ikke evig. "Kurssvingningene for både Tesla og Apple i august etter aksjesplittene (Tesla økte med 74,2% og Apple opp med 21,7%) er en sjelden forekomst," sier Taylor. "Men det er vanskelig å ignorere slike hendelser når det skjer med verdens største bilselskap basert på markedsverdi, og Apple, et topp 10 selskap på S&P 500, og det bør derfor følges nøye. Tesla er raskt i ferd med å bli det selskapet som best representerer den nåværende euforien rundt aksjer." Taylor diskuterer en rent matematisk endring i aksjens prisstruktur, uten noen faktisk underliggende endring i selskapets virksomhet. 

Panikk

Det kan være én enkelt hendelse som en konkurs, eller en samling av små begivenheter som mislighold av boliglån, som kan forårsake uroligheter. Slike effekter kan spre seg i markedet som fallende dominobrikker. For eksempel at et kursfall kan tvinge investorer til å selge hvis de har investert med lånte penger og nå behøver å komme seg ut av markedet til enhver pris. Stupet i aktiva-verdier kan faktisk være lik det vi opplevde tidligere i vår. Markedsomfattende, tosifrede tap kan skje i løpet av dager, og fortsette i måneder. Og gjeninnhentingen kan ta lang tid. Potensielt flere år.

Finansielle bobler kan være skremmende, men er de verdt å bekymre seg over? Trinnene ovenfor kan speile mye av det vi ser i dag, hvor vi muligens befinner oss i trinn 4. Men det er uklart når vi tar steget til trinn 5 - eller om vi noensinne tar det steget. 

"En ting er imidlertid klar, indeksen har de siste 35 årene utviklet seg i en positiv retning. Det er denne linjen du bør være oppmerksom på i og med at det på lang sikt forventes at aksjer vil stige i pris, men ikke uten betydelige svingninger underveis,” sier Tam. "Istedenfor å spekulere i markedsbobler, kan det lønne seg å heller tenke på tidshorisonten og risikotoleransen din."