Aksjemarkedene i New York steg 20 prosent i andre kvartal, den sterkeste børsoppgangen på 21 år (første kvartal 1999 var litt sterkere). Oppgangen var naturlig etter den like store børskollapsen i første kvartal, men styrken er fortsatt overraskende.
Norske fondssparere har imidlertid ikke fullt ut opplevd kraften i utvinningen, ettersom dollaren har falt bratt fra 10:55 norske kroner i slutten av mars til 9:62 på slutten av året. Dette forklarer at de amerikanske fondenes aksjekurser i norske kroner i gjennomsnitt steg 11 prosent i løpet av andre kvartal. Selvfølgelig er det også en veldig høy avkastning for ett kvartal, men ikke på samme måte en rekord.
Økt spredning av Covid-19
Men for amerikanske investorer må det være overraskende at mens den amerikanske økonomien har lidd et ekstremt brått fall i forbruket i andre kvartal og den bratteste økningen i arbeidsledigheten noensinne, har aksjekursene steget. Delvis er forklaringen at aksjemarkedet er se lengre frem, men når jeg prøver å sammenligne med det mediene skrev i begynnelsen av april, finner jeg det vanskelig å se at prognosene faktisk er mer optimistiske i dag.
Tvert imot har spredningen av Covid-19 igjen økt i USA, spesielt tydelig i de tre folkerike statene California, Florida og Texas. Antallet for nye positive tester per dag er rekordhøy, selv om de distribueres jevnere enn før. New York ble ekstremt hardt rammet og lignende "lockdowns" vil trolig snart bli nødvendig igjen når helsevesenet blir overbelastet. Omfanget av nedgangen i aksjemarkedet i mars var en overreaksjon, noe som kan forklares av økt usikkerhet som forårsaker et høyere avkastningskrav, som motiverte til lavere aksjekurser.
Men usikkerheten om neste år er minst like stor i dag. Eksperter synes fortsatt å være enige om at det neppe vil være en vaksine mot Covid-19 som vil kunne tilbys hele befolkningen før om minst ett år, pluss det vil ta tid å gjennomføre en så omfattende vaksinasjon. Nye studier viser at lukkede samfunn ikke er så skadelige for økonomien på lang sikt som økonomer tidligere hadde fryktet, det som hovedsakelig reduserer forbruket er i stedet folks bekymring for at de selv påvirkes av virusinfeksjonen. Men det øker usikkerheten fordi angst er uberegnelig, det kan bli døv av tidens gang eller bli til en kronisk fobi.
Lavere renter
Den økte optimismen blant investorene skyldes trolig hovedsakelig ekstremt sterke stimulanspakker. Kongressen i Washington godkjente en stimulanspakke på 2000 milliarder usd, hvorav de fleste er i form av sjekker sendt ut til husholdninger, og Federal Reserve har kraftig økt pengemengden og tvunget rentene ned. Selv om det allerede var i mars skjedde dette, så igjen er det overraskende at aksjemarkedene i New York er 20 prosent høyere i dag enn da andre kvartal begynte.
En sannsynlig forklaring er at selv lavere renter tvang mange investorer til å kjøpe aksjer, på grunn av mangel på alternativer som gir avkastning. Videre blir stigende aksjekurser selvforsterkende, når forvaltere blir tvunget til å kjøpe etter regler som sier at de ikke må komme for langt bak sine konkurrenter. Men enhver forklaring basert på pengestrømmer er bekymringsfull, fordi når kjøpernes penger er plassert går aksjekursene tilbake til det som er fundamentalt berettiget.
Det er hovedsakelig aksjene i de største IT-selskapene som har fortsatt å stige kraftig, og ifølge Morningstars analytikere er denne sektoren igjen overvurdert. IT-fondene kjøper først og fremst de større amerikanske selskapene, og de er som tidligere år også hittil i år blant årets vinnere. Jeg er fortsatt skeptisk og tror at den startede resesjonen også vil ramme deres inntjening.
Dystre halvårsrapporter
Allerede om noen uker vil flommen av halvårsrapporter fra børsnoterte selskaper dukke opp, da to mekanismer ser ut til å gjøre det til en ekstra vanskelig test for investorenes tillit til fremtiden:
(1) Basert på mønsteret av tidligere økonomiske kriser, tror jeg at mange selskaper vil benytte anledningen til å rapportere ekstra store tap når de kan legge skylden på Covid-19, og får økt omfanget til senere å kunne vise forbedringer. (2) Den andre mekanismen er at ledere som tidligere har skjult problemer nå benytter anledningen til å rapportere dem, med håp om at tapene er mindre synlige når de fleste andre selskaper også har problemer. Summen av disse mekanismene er rimelig ekstra dyster lesing.
