For andre år på rad brukte vi Morningstars data for inntektseksponering etter region på vår familie av landindekser, som dekker over 48 utviklede og fremvoksende aksjemarkeder. Målsetningen er å heller gjenspeile geografisk eksponering, ikke basert på hvor selskaper befinner seg, men hvor de driver sin virksomhet og får sin inntekt fra.
Når coronavirus-pandemien herjer den globale økonomien, undersøker investorene porteføljene sine for sårbarheter og vurderer muligheter. Koblinger mellom markedene er viktige å ta med i denne vurderingen.
En sammenkoblet verden
I følge kartet nedenfor, kommer 31 av Morningstars 48 landindekser mer enn en tredjedel av inntektene sine utenfor hjemmemarkedene sine, ved å bruke estimerte data fra årsrapportene. Dette inkluderer USA og Japan, som begge økte inntektene fra utenlandske selskaper sammenlignet med fjorårets studie. Når vi ser på de globale aktørene som dominerer Morningstar US Market Index – Microsoft (MSFT), Apple (APPL) og Google-foreldrene Alphabet (GOOG) – og de største selskapene i Japans marked, Toyota og Sony, og det er klart hvorfor.
Kina derimot er et innenlands fokusert marked. Eksport kan representere en betydelig andel av økonomien, men Kinas aksjemarked, dominert av selskaper som Alibaba og Tencent, er fremdrevet. Kina er typisk for fremvoksende markeder med store befolkning. Pakistan, Indonesia, Filippinene, Tyrkia og Brasil er også ganske selvstendige. India er et unntak; Markedet har en stor mengde globale selskaper innenfor teknologisektoren.
I mellomtiden kan land som Tyskland, Sør-Korea, Taiwan og Singapore ha svart godt på den globale pandemien, men markedene deres er sterkt utsatt for den globale økonomien.
De europeiske markedene er den desidert mest globale. Irland, Nederland og Sveits topper listen over de mest ytre orienterte, altså at selskapene som inngår i disse landenes indekser får mesteparten av sin inntjening fra andre land enn sitt eget. Andre markeder med betydelig inntekt fra utlandet inkluderer Canada, Sør-Afrika og Australia.
Skjulte eksponeringer
USA er avgjørende for inntektene til markeder over hele verden. Irland er mest utsatt for den amerikanske økonomien med omtrent 35% av omsetningen i selskapene derfra. Canada, Sveits, Danmark, Taiwan, Storbritannia, Nederland, Israel og Tyskland henter alle 20% eller mer av sine inntekter fra det amerikanske Mexicos marked, som overraskende nok, er nærmere knyttet til Latin-Amerika enn til USA.
Kina er en viktig inntektskilde for mange markeder, spesielt Singapore, Taiwan, Sør-Korea og Hong Kong. Storbritannia er det ikke-asiatiske markedet som er mest avhengig av inntekter fra fremvoksende markeder i Asia, takket være beholdninger i indeksene som HSBC. Sveits er sterkt avhengig av Kina, drevet av selskaper som Nestlé og Roche i indeksene, og det samme er Frankrike, med Sanofi, LVHM, Total og L'Oreal. USA har en estimert omsetningseksponering på 7,3% til Kina, langt høyere enn omvendt.
Det er ingen overraskelse at landene i euroområdet er avhengige av hverandre. Investorer bør allikevel merke seg at europeiske markeder utenfor eurosonen – i Skandinavia og Sveits – er sterkt eksponert mot regionen. Storbritannia får bare 12% av inntektene fra eurosonen. Det markedet er nærmere tilknyttet Asia og USA enn til Europa, noe som reduserer effekten av Brexit for investorer. Sør-Afrika er det ikke-europeiske landet med størst eksponering mot eurosonen; det er takket være Naspers som er en stor beholdning i indeksen, en globalt selskap for internett.
Andre sammenkoblinger florerer. Det spanske markedet henter nesten en femtedel av inntektene fra Latin-Amerika. New Zealand er avhengig av Australia for 15% av selskapenes inntekter, mens Portugal er avhengig av Polen i omtrent samme grad. Irland genererer 18% av inntektene fra Storbritannia.
De nasjonale aksjemarkedene er tydeligvis ikke så nasjonale som mange investorer antar. Dette vil påvirke hvordan en global økonomisk nedgang påvirker de forskjellige markedene.
