Hva kan tidligere markedskrasj kan lære oss om å navigere i den nåværende?

Her tar jeg en titt på tidligere markedsnedgang for å se hvordan den gjeldende koronavirus-forårsakede markedskrisen sammenligner.

Hvor hyppige er krasjene i markedet?

Det totale antallet markedsulykker avhenger av hvor langt tilbake vi går i historien og hvordan vi identifiserer dem.

I dette tilfellet vurderer jeg markedskrasj de siste 150 årene. Diagrammet nedenfor bruker reelle månedlig amerikansk aksjemarkedsavkastningstall som går tilbake til januar 1886 og årlig avkastning for perioden 1871–85. Tallene samlet jeg opprinnelig for Siegels bok fra 2009, Insights Into the Global Financial Crisis. Her bruker jeg begrepet "bjørnemarked" (generelt definert som en nedgang på 20 % eller mer) om hverandre med begrepet "markedskrasj."

Hver bjørnemarkedepisodeer indikert med en horisontal linje, som starter på episodens toppakkumulerte verdi og slutter når den akkumulerte verdien tar igjen forrige topp.

Diagrammet viser at over denne perioden på nesten 150 år ville $ 1 (i 1870 amerikanske dollar) investert i en hypotetisk amerikansk aksjemarkedsindeks ha vokst til $ 15303 ved utgangen av mars 2020.

Men det var ikke en jevn tur å komme dit. Det var mange børsfall underveis, noen av dem var alvorlige.

Til slutt falt markedet til slutt og fortsatte til nye høydepunkter, men det kan ha vært vanskelig å tro på dette på noen av de langsiktige bjørnemarkedene, inkludert:

• 79 % ble tapt grunnet krasjet i 1929, noe som førte til den store depresjonen og er det verste fallet på diagrammet.
• 54% -fallet fra august 2000 til februar 2009, også kjent som Lost Decade (det tapte tiåret). Det nest verste fallet på diagrammet, denne perioden startet da dot-com-boblen brast. Markedet begynte å komme seg, men ikke nok til å få den samlede verdien tilbake til august 2000-nivået før krasjet 2007-09. Det nådde ikke dette nivået før i mai 2013 - nesten 12 og et halvt år etter den første krasjen.
• 51% -fallet mellom juni 1911 og desember 1920. Denne nedgangen i markedet, den fjerde verste på diagrammet, kan være mest relevant for dagens situasjon, siden det inkluderte influensapandemien i 1918.

Disse eksemplene viser at markedskrasj har skjedd flere ganger gjennom 1800-, 1900- og 2000- tallet (selv før koronaviruskrasjet). Å gjenkjenne frekvensen deres kan bidra til å gi en bedre følelse av risikoen ved å investere i aksjer.

Måling av skade ved markedskrasj

For å måle alvorlighetsgraden av hvert markedskrasj på en måte som tar hensyn til både graden av nedgangen og hvor lang tid det tok å komme tilbake til det forrige nivået av kumulativ verdi, beregnet jeg en "smerteindeks" for hver enkelt.

Smerteindeksen for en gitt episode er forholdet mellom området mellom den kumulative verdilinjen og topp-til-utvinningslinjen, sammenlignet med det området for den verste markedsnedgangen de siste 150 årene. Så krasjet i 1929   i den første delen av den store depresjonen har en smerteindeks på 100 %, og de andre markedskrasjene viser hvor godt de stemte overens med det alvorlighetsgraden.

For eksempel fikk markedet et fall på 22,8% under den kubanske missilkrisen. Krasjet i 1929 førte til et fall på 79%, som er 3,5 ganger større. Det er betydelig, men det tok også fire og et halvt år å komme seg etter markedet, mens det tok mindre enn ett år å komme seg etter kranen i den kubanske missilkrisen. Så, smerteindeksen, med tanke på denne tidsrammen, viser at den første delen av den store depresjonen faktisk var 28,2 ganger verre enn den kubanske missilkrisen.

Diagrammet nedenfor viser bjørnemarkedene de siste nesten 150 årene, sortert etter alvorlighetsgraden av markedsnedgangen. Den viser også smerteindeksen og smerteindeksrangene.

Largest Real Declines in U.S. Stock Market History

Sources: Kaplan et al. (2009); Ibbotson (2020); Morningstar Direct; Goetzmann, Ibbotson, and Peng (2000); Pierce (1982); www.econ.yale.edu/~shiller/data.htm.

En direkte sammenligning av de alvorligste markedskrasjene

Diagrammet nedenfor plasserer det nylige salg av aksjemarkedet i sammenheng med de fem andre mest alvorlige markedskrasjene for å sammenligne tiden til bedring.

Når det gjelder bratthet, er den nåværende nedgangen alvorlig - den samsvarer omtrent med den innledende utsalget under krasjet i 1929. De andre alvorligste episodene inkluderer det inflasjonsbjørnemarkedet under Vietnam og Watergate, andre halvdel av den store depresjonen, Andre Verdenskrig, det tapte tiåret og den første nedgangen i den første verdenskrig og influensapandemi som jeg nevnte tidligere.

Naturligvis er det mye variasjon i lengden og alvorlighetsgraden av hver episode. Disse fem markedskrasjene hadde i gjennomsnitt 57 måneder mellom da nedgangen begynte og da markedet traff bunnen, 125 måneder mellom da nedgangen begynte og da markedet nådde sitt forrige topp, og en nedgang på 57,15 %. Og i tillegg til disse episodene, var det også 12 andre bjørnemarkeder i løpet av 150-årsperioden. Totalt sett har bjørnemarkeder skjedd omtrent hvert niende år.

Det er umulig å vite hvor lang tid denne spesielle nedgangen vil vare og hvor lang tid utligningen vil ta, men disse gjennomsnittene gjør det lettere å forstå hvor mange ganger himmelen også så ut til å falle de siste 150 årene — ofte i lengre perioder — Og at markedet alltid til slutt fikk tilbake verdien, og deretter mer.

Dette mønsteret er også til stede over hele verden. I Canada har det for eksempel vært en markedsnedgang omtrent hvert syvende år de siste 64 årene. Nyansene varierer - Canadas gjennomsnittlige tid til utjevning er omtrent 34 måneder - men den generelle trenden med regelmessige markedskrasj og påfølgende utjevning er lik.

Med risiko kommer belønninger for tålmodige investorer i aksjemarkeder

Disse historiske avkastningsdataene for aksjemarkedet gir klare bevis på at markedskrasj ikke er så unikt som man kunne trodd. Begrepet "svart kalkun" er mer passende, siden de vises så ofte - og dagens koronavirus-forårsakede krasj er bare det nyligste eksemplet.

Gitt hva disse dataene viser om regelmessigheten til markedsnedgangene, er det klart at markedsrisikoen handler om mer enn volatilitet. Markedsrisiko inkluderer også muligheten for deprimerte markeder og ekstreme hendelser.

Disse hendelsene kan være skremmende på kort sikt, men denne analysen viser at for investorer som kan være i markedet på lang sikt, fortsetter aksjemarkedene å gi fordeler for å ta disse risikoene.