Sentiment
Sentiment, eller kall det gjerne humør, er noe som preger alle investorer i alvorlige stunder. Markedene har en lei tendens til å gi selv den beste investor nakkesleng. Covid-19 er noe som virkelig kom bakfra og banket mange rett i bakken. Dermed er det ikke sikkert det bare er humørsvingninger som gjør at mange investorer trekker ut penger fra fondene, siden mange også har mistet jobben, er det en del som trenger å frigjøre kapital til løpende forpliktelser.
Kjøper og selger
For hver kjøper må det være en selger, og for hver selger må det være en kjøper. Uten kjøpere får man ikke solgt og uten selgere får man ikke kjøpt. Når veldig mange må selge verdipapirer på en gang, er det fort gjort at prisen blir deretter. Det blir da et kjøpers marked. Dersom veldig mange ønsker å kjøpe på en gang, da blir det selgers marked. Dette gjelder enkeltaksjer, sektorer eller hele markeder. Sjokk, slik som koronaviruset, gjør at man kan gå fra kjøpers til selgers marked fra en dag til en annen. Men, det er fortsatt slik at man trenger begge deler, for alle som selger må noen andre kjøpe. Samtidig vil en transaksjon gjort til lave kurser bidra til å sende ned verdsettelsen av alle andre eieres poster. Dersom det er 1000 aksjer i et selskap ute i markedet og 1 av dem (1 promille) selges og kjøpes til halvparten av prisen i går, vil alle de andre aksjene i det selskapet også prises til samme nivå. Det skjer helt til det kommer en ny transaksjon som verdsetter selskapet på nytt. Dette skjer kontinuerlig på børs, selskapene prises på nytt hvert sekund.
Fondsmarkedene
Fondsmarkedene har blitt store eiere av verdipapirer, samtidig er de ikke de eneste som eier verdipapirer. Enkeltinvestorer, pensjonskasser, forsikringsselskaper og stater (NBIM) er blant eiere av verdipapirer. Dersom fondsinvestorene selger, må det nødvendigvis være noen «andre» som plukker opp verdipapirene.
Det er derimot ingen tvil om at det er mange penger som bytter hender. Og svak likviditet (kjøpers marked) kan gjøre at noen selgere blir desperate. Det har også medført at noen fond har stoppet midlertidig muligheten for å ta ut penger fra fondene fordi det er vanskelig å gjennomføre transaksjoner og dette kan i verste fall ikke være i andelseiernes felles interesse.
Foreløpige tall viser at totalt 178 milliarder euro (ca. 2 billioner kroner, 1/5 del av oljefondet) ble trukket ut fra fondene i Europa i mars. De største postene kom fra rentefond (ca. halvparten, eller 85 mrd. euro), mens aksjefond mistet 54 milliarder euro, kombifondene 23,5 mrd. og alternative fond ca 15 mrd. euro.
Omtrent 83 % av fondene hadde rapportert tall på daglig basis når oversikten ble utarbeidet av min kollega i Tyskland, Ali Masarwah, så de endelige tallene kan se annerledes ut når vi får inn majoriteten av kapitalen i fondene omtrent midt i april.
.jpg)
