I realiteten betyr dette at alle på dagpenger vil få mindre å rutte med og dermed kan bli nødt til å trekke av nødreservene for å håndtere faste kostnader som man har opparbeidet seg.

For å få de inntektene man har til å strekke seg så langt som mulig bør man begynne med å redusere kapitalbehovet så mye som mulig. Det betyr at dersom man har studielån, søk om betalingsutsettelse, i noen tilfeller kan man også får rentefritak. Spør banken din om avdragsfri periode på huslån (og andre lån).

Dersom det viser seg å bli en langvarig affære og man ser at man fortsetter å tære på oppspart kapital, må man gå mer drastisk til verks for å trygge den økonomiske situasjonen. Hver og en må selv gjøre opp egen status, så når permitteringen er et faktum, bør man bruke frigjort tid til å sette opp et budsjett for å finne ut hvordan hverdagen vil se ut økonomisk sett. Gå nøye gjennom kostnadene, og se om det er løpende kostnader som kan reduseres eller kuttes bort. Da vil man også få oversikt over hvor mye man trenger å kutte for å få budsjettet til å gå opp. Dessverre er det slik at det er de mest sårbare som blir rammet hardest, og de som leser en artikkel på Morningstar.no har gjerne kommet i en bedre situasjon enn mange andre.

Etter budsjettet er lagt og kostnadene er justert har man forhåpentligvis en balanse mellom inntekter og kostnader. Hvis ikke må man gå gjennom budsjettet en runde til og kutte der man kan, og begynne å bruke av reservene. Hvor langt ned i verktøykassen man må rote avhenger helt av personlige forhold, man selger ikke boligen dersom det holder å be om midlertidig avdragsfrihet hos banken. Nedenfor er det ulike kilder til likviditet i en slik situasjon.

Forsikringer

Har du forsikringer (eksempelvis gjeldsforsikring/betalingsforsikring) som dekker deg ved permitteringer er dette tiden for å bruke av forsikringen. Se Tweet av Hallgeir Kvadsheim. Dersom du har planlagt reiser som har blitt avlyst, kan reiseforsikringen muligens dekke avbestillingskostnader/reisekostnader.

Bankinnskudd

Bankinnskudd er det mest likvide vi har, rett etter fysiske kontanter i lommeboken. Man bør ha reserver i tilfelle uforutsette utgifter og det å plutselig få lavere inntekter enn planlagt er gjerne noe som slike reserver er ment til å dekke. Det er jo gjerne slik at det er de mest sårbare husholdningene som ikke har denne reservemuligheten, men for alle som har lagt inn denne forsikringen så kan dette være riktig tidspunkt å bruke av reservene ved behov.

Rentefond

Rentefond kan ha vært en skuffelse når det gjelder beskyttelse, men de aller fleste har beskyttet oss bedre enn aksjer. Uttak av rentefond har faktisk blitt begrenset i ganske bred utstrekning i Sverige, men foreløpig i bare begrenset grad i Norge.

Rammelån

Rammelån er en relativt billig kilde til kreditt, og dersom man er overbevist om at situasjonen er forbigående, kan det å låne forsiktig opp for å få hverdagen til å gå opp i en midlertidig situasjon være en måte å får budsjettet til å balansere. Hvis man har et ordinært huslån er denne veien tyngre å gå, men det kan fortsatt være mulig å låne opp på huset gitt at verdiene i huset er til stede og egenkapitalen er tilstrekkelig.

Kombinasjonsfond

Kombifond er en kilde til likvide midler og bør vurderes før man tar opp dyrere kreditt. Siden kombinasjonsfond inneholder aksjer og rente, kan tidspunktet for innløsning være noe ugunstig, men når situasjonen endrer seg er det på tide å gjøre nye vurderinger.

Aksjesparekonto, aksjefondssparing og forsikringskonto

Dessverre kan det være ugunstig å innløse aksjer og aksjefond midt i en krise, men har man ikke andre valg, så må man ta konsekvensen av situasjonen man er i. I aksjesparekonto kan man også ta ut innskuddet uten å måtte skatte av eventuell gevinst.

Utradisjonelle kilder til likviditet

BSU – dersom man har en BSU-konto stående med midler i og man er ferdig med å opparbeide kapital eller har blitt for gammel til å spare mer, så kan man betale ned boliglån med BSU-kapitalen. Dette gir lavere rentekostnader og, i samband med avdragsfrihet, kan gi nødvendig likviditetslettelser. Generelt sett bør man ikke ta ut pengene i kontanter, siden det vil medføre skatteplikt. Dersom man ikke er ferdig med å spare opp, bør man unngå så langt det lar seg gjøre å bruke av disse midlene.

Forskudd på dagpenger - man kan søke NAV om forskudd på dagpenger.

Kontokreditt - noen banker har gjort det mulig å få midlertidig kreditt på lønnskonto, se Hallgeir Kvadsheims tweet her. Det er mulig dette er mer gunstig enn forbrukslån/kredittkort, men dette må sjekkes med din bankforbindelse.

Forbrukslån/kredittkort – Dette bør unngås grunnet svært høye løpende kostnader. I desperate tider, og dersom man vet at man får inn penger på et senere stadium, kan dette være en måte å få midlertidig kreditt med høy rente. Men de fleste andre muligheter bør ha blitt uttømt før man går til dette skrittet og man må være rimelig sikker på at man klarer å betale tilbake raskt.

Ikke-livide midler

Finn.no - Desperate tider, krever desperate tiltak. Vi har ofte ting gjemt her og der, permisjon kan gjøre at man får tid til å dra på skattejakt i boder og på loft. Her kan man finne 500-lapper, 1000-lapper og alt annet som man kan forsøke å konvertere til kontanter. I tillegg får man ryddet.

Det kan også kreves at man må gjøre mer drastiske tiltak slik som å selge bil, båt, kunst, vin, hytte, hus eller hva det måtte være av personlige eiendeler. Det er bare du som vet hva du trenger å gjøre i din situasjon.

Private equity og privateide selskaper kan også ligge her. Dessverre kan privateide selskaper brått gå fra å være en inntektskilde til å bli en likviditetsutfordring som gjør at man må gjøre drastiske tiltak for nettopp å redde inntektskilden fra et midlertidig, men alvorlig, bortfall av inntektene. Verdipapirfond kan også i verste fall bli stengt for en periode, noe som i så fall betyr at fondet opptrer mer som et private equity/debt fond i så måte.

Ikke-tilgjengelige midler

Man har også midler som ikke er tilgjengelig. Hvis man befinner seg i en desperat situasjon, kan det fort være at man angrer på valget om å sette sparepengene inn i IPS – individuell pensjonssparing. IPS gir gode skattefordeler i dag og gir deg en pensjonsfordel senere, men i desperate perioder kan det være snakk om å holde seg flytende og da kunne midlene vært bedre brukt her og nå. Samtidig er det ikke sikkert man trenger å tømme verktøykassen helt, så lenge man gjør litt av hvert går det nok bra.

I tillegg har mange av oss innskuddspensjoner og lignende kapital som ikke er tilgjengelig, men som fortsatt er der.

Høyst personlig

Hvilke tiltak man må gjøre er sterkt avhengig av hva slags privatøkonomi man har og eventuelt hvor sterkt knyttet opp mot eget foretak privatøkonomien er. For de fleste vil man kunne fortsette som før gjennom krisen, denne artikkelen tar for seg de som midlertidig står uten inntekt, eller som av andre årsaker plutselig trenger likvide midler.

Det er også lettere å komme seg gjennom krisen dersom man allerede har vært litt forsiktig. Går man inn i krisen høyt belånt, med makset ut kredittlinjene, da er man spesielt utsatt i situasjonen vi ser nå. Da må man gjøre alt som kreves for å få orden på privatøkonomien igjen. Det er som kjent i gode tider man legger grunnlaget for de dårlige. Det er nå man får betalt for å være litt mer forsiktig. 

Artikkel inspirert av Christine Benz sin artikkel om temaet, men skrevet fra bunnen av med norske forhold som basis.