Men altså, jeg er ikke helt overbevist om at vi var i en ‘boble i alt’-situasjon. Men det jeg frykter er at vi er i en «everything trouble». Årsaken er problemene som tiltakene for å hindre smittespredning medfører. Flyene står på bakken, en lang rekke bedrifter må stenge ned og arbeidstakere må melde seg på NAV, og krisepakkene står i kø for å bli annonsert.

For investorer er dette noen av utfordringene man nå står ovenfor:

Lønn og inntekt

Hvis man står uten inntekt, eller har lavere inntekt enn normalt, så blir dette fort krevende og man må begynne å tappe av sparingen. De som har strukket strikken lengst i budrundene for hus og eiendom er de som står i størst fare. Også de som har gått inn med armer, bein, og belåning i aksjemarkedet (eller andre deler av markedet) kan få margin call (blir bedt om å stille kontanter til rådighet).

I slike situasjoner må man gjøre alt man kan for å få hodet over vannet. Selge alt som kan selges.

De som fortsatt har en jobb og ikke har strukket strikken for langt er riktignok i en annen posisjon.

Likviditet

I en sjokksituasjon som nå, blir mange investorer naturlig nok nervøse. Selv om majoriteten ikke gjør noen ting, så er det noen som står i en situasjon at man må selge uansett hvilken pris man får for verdipapirene. Dersom kjøperne sitter på gjerdet og selgerne er desperate, så «faller bunnen» ut av markedet. I noen markeder er likviditeten, altså evnen til å få kjøpt eller solgt, dårligere enn i andre. Eksempler på dette er obligasjonsmarkedene hvor det kan være en lang rekke utstedere og verdipapirer som sjelden eller aldri handles etter at de ble utstedt. Andre rentepapirer har god likviditet.

Tilsvarende ser man også i aksjemarkedet til en viss grad. Utfordringene begynner først når man går utenfor de aksjene som ligger i de normale indeksene, hvor eksempelvis MSCI World inkluderer omkring 1600 aksjer. Men ser vi eksempelvis på de ca. 7 000 største aksjene i verdenvil selv aksjer mellom 1601 og 7000 også være eksempler på mindre likvide selskaper.

Etter hvert som man går nedover på listen, vil man se selskaper som det er dårlig likviditet i. Det vil si at det kan være vanskelig for investorer av en viss størrelse å bevege seg inn eller ut av aksjen uten å flytte børskursene.

Mangel på likviditet betyr at det er mangel på kjøpere og selgere. Uten selgere får man ikke kjøpt og uten kjøpere får man ikke solgt. Man trenger prissettingsmekanismer, uten det vet man ikke innskuddsrente, utlånsrente, hva porteføljene er verdt, og man får ikke kjøpt eller solgt noe. Derfor går myndighetene inn og forsøker å holde liv i markedene inntil de stabler seg på beina igjen. Alternativet er så mye verre.

Likviditeten kan også ramme fond, det kan i ytterste konsekvens bli satt begrensninger på uttak fra fond som er i krise, et eksempel er Forte Kreditt. Vi så allerede dette før koronakrisen, iblant annet Woodfords aksjefond i Storbritannia. Dette kan bli et større problem dersom likviditeten ikke opprettholdes i de underliggende markedene. Likviditet er viktig og jeg frykter det kommer flere historier rundt dette etter hvert som COVID-19 brer om seg.

Etterspørsels- og tilbudssidesjokk

Når folk ikke kan gå ut av husene sine, er de langt mindre villige til å kjøpe ting eller bruke penger på tjenester. Fly, hotell og reiseliv var først ute, men butikker og alle som selger varige konsumvarer er neste ut. Samtidig får man heller ikke produsert varer når arbeidsstokken er ute av drift, i karantene eller blir oppfordret til å jobbe hjemmefra.

Med fallet i den norske kronen vil det også være bedrifter som blir utsatt. Alle som har bestilt varer inn over landegrensen som prises i eksempelvis dollar, euro, yen, med lang bestillingstid får seg en overraskelse når kronekursen stuper over natten. I praksis betyr det at når regningen kommer på vareforsendelsen må kjøper bla opp flere norske kroner. Ja, de har mulighet til å valutasikre, men hva slags tilbud de har avhenger av banken. Hvis tilbudet i lokalbanken er en valutakonto i euro, vil det oppstå en vanskelig likviditetssituasjon om man må sette inn store beløp flere måneder før leveranse.

Med så store endringer i valutakursen som vi ser nå, får nok også Norges Bank en utfordring med å sette styringsrenten. Arbeidsledigheten, aktiviteten og alt faller, mens vi nå importerer inflasjon ettersom Norge har en åpen økonomi hvor vi er avhengig av mye import av varer og tjenester. Norges Bank intervenerte valutamarkedet, fikk dollar fra den amerikanske sentralbanken og satte ned styringsrenten til 0.25 %. Heldigvis gjør kronefallet i valutamarkedet oss mer konkurransedyktige mot utlandet, prisen på våre eksportvarer faller (eventuelt at vi får flere kroner for å selge noe i dollar, slik som olje).

Valuta

Valuta kan være et helt kapittel, men i krise er det vanligvis slik at investorene foretrekker store valuta som oppfattes som trygge. Blant disse finner vi ikke den norske kronen, men euro, amerikanske dollar, japanske yen, til tider sveitsiske franc. Britiske pund har fått litt hard medfart etter Brexit, men også denne har tidligere vært populær. For sparere i ikke-valutasikrede aksjefond, har dette medført at man har fått en støtdemper i nedgangsmarkeder. Noen ønsker å få en liten «kick» av den potensielle styrkingen av den norske kronen igjen, ved å valutasikre nå. Det er selvfølgelig mulig å gjøre, men viktigere er det å få gjennomført sparingen, nivået til sparingen og hvilken aksjeandel. For all del, en liten ekstra boost er ikke å forakte, men ikke ta det for gitt.

Aksjer

Aksjer har en enestående evne til å bære oss gjennom tider med inflasjon, men bare på sikt. Lang sikt. På korte horisonter kan for høy andel i aksjemarkedet blir svært krevende å opprettholde, fordi det medfører store svingninger i verdien gitt at man hele tiden verdsetter porteføljen til den siste kursen verdipapiret ble handlet til. Hvis man har 100 aksjonærer med 1 aksje hver og alle, utenom en, mener posten sin er verdt 100 kroner, mens den siste velger å selge posten til 50 kroner til ny aksjonær nummer 100. Da vil markedsverdien til alle aksjonærer være 5 000 (50 * 100), men dersom personen som solgte snur seg rundt 1 år senere og selger til en annen for 100 kr per aksje, vil han selvfølgelig få 100 kroner, men alle andre må også verdsette sine poster til sammenlagt 10 000.

Hva minoriteten selger for er dermed avgjørende for hva alle verdsetter posten til. Dersom det er flere kjøpere enn selgere presser det prisen opp og vise versa. Men det blir kun et salg dersom kjøper og selger finner sammen.

I perioden vi ser på nå er det ekstreme prisbevegelser og dermed kan verdien du ser ene dagen, være ganske så forskjellig den neste dagen. Dette er en problemstilling som i det minste de som forsøker å time markedet bør ta hensyn til, fordi man investerer i fond til en fremtidig ukjent kurs. Dersom man ønsker å være aktiv i aksjemarkedet bør man vurdere børshandlede fond, fordi aksjefond kan komme med relativt betydelig etterslep i kursene.

I tillegg bør man merke seg at med store svingninger, kan det også medføre at forvalterne ser seg nødt til å lempe kostnader over på de som gjør transaksjoner. Eksempler på dette er såkalt svingprising, hvor NAV-kursen svinges til din ulempe for å beskytte de som ikke gjør transaksjoner.

I USA har også børsfondene begynt å sette opp kostnadene for de som gjør store transaksjoner direkte mot leverandørene og som ønsker kontantutbetaling, igjen for å beskytte eksisterende andelseiere. Hva utfallet av dette blir er noe usikkert, men det kan bidra til større spread mellom kjøper og selger-kurser når de som skal gjøre arbitrasje.

Rentemarkedet

Deler av rentemarkedet har gått fullstendig i lås. Igjen. Se eksempelvis kredittpåslag i denne Tweeten, eller det faktum at et norsk høyrentefond med relativt lite kapital ble tvunget til å stenge fondet for innløsninger. I Sverige har det gått enda hardere for seg, der stengte forvalterne en lang rekke kredittfond midlertidig for innløsning. Når støvet legger seg etter denne runden, er jeg redd vi kommer til å se nye grep fra EU rundt rentefondene for å unngå at de blir en «systemic risk»-faktor. De eneste obligasjonsfondene som ser ut til å være i positivt terreng hittil i 2020 er statsobligasjonsfond og de korteste durasjonene (ofte kalt ultrashort bond, eller pengemarkedsfond). Av 302 rentekategorier med tall per 23.3.2020, er 51 i pluss hittil i år (målt i kategoriens valuta), mens 251 er i minus. Generelt sett står det verst til i høyrentekategoriene og vekstmarkedsobligasjoner. I tillegg er hybridene slik som preferanseaksjer (disse kommer i flere varianter og avhenger av struktur om de blir klassifisert som aksjer eller obligasjoner) i kraftig rødt for året.

For normale kategorier er derimot fallet vesentlig mer beskjedent enn det vi er vitne til i aksjemarkedet, eksempelvis har avkastningen Global Bond vært i området -2,85 til -7,58. Fondene i Global Bond - NOK Hedge var ned gjennomsnittlig 3,42 %, mens Global Corporate Bond – USD Hedged er ned 9,13 %. Det har vært få steder å gjemme seg, NOK Bond er derimot i positivt terreng, det samme gjelder ultrashort bond (vi har gått bort i fra pengemarkedsbetegnelsen ettersom vi bedømmer at fondene ikke klarer ESMAs krav til å være pengemarkedsfond), mens NOK Bond – Short term er ned 2,94 % i snitt og NOK High Yield er ned 12,9 %.

Av denne grunn er det viktig å alltid ha en bankkonto med tilgjengelig likviditet, et kriselager til dager hvor det trengs.

Råvarer

Disse såkalte ikke-korrelerte aktivaene har sett gjennomsnittene i kategorien falt med 10 % til 50 % hittil i år, det eneste unntaket er «softs» som er opp over 8 %, men som også har falt 7 % i mars 2020.

Muligheter

Vi må komme tilbake til å lete etter konkrete muligheter, men en rekke selskaper er relativt sett trygge også i urolige tider. Gitt at selskapene ikke tipper over, noe som vi kan komme til å se dersom tiltakene strekker ut i tid, kan de som kommer seg gjennom komme ut igjen som sterkere selskaper, enten fordi konkurrentene har blitt færre, eller fordi man ser at man klarer seg med mindre reise og mer videokonferanse.

Vi vet at koronaviruset vil avta. Kanskje raskere enn ventet, kanskje tar det lenger tid enn vi håper. I mellomtiden må vi alle forvalte vår hverdag, våre nærmeste og våre penger. Skal man være aktiv i aksjemarkedet må man huske at man trenger å få rett to ganger, når man selger og når man kjøper. Når det er krisestemning, er da man trenger et kaldt hode og lete etter mulighetene. Når alt er rosenrødt, da er det allerede for sent. Man må ha tørt krutt og evne til å komme seg gjennom krisen uten å tappe av investeringene. Ikke minst må man ha evne til å sove godt om natten til å ikke trekke seg ut på verste tidspunkt.

Det er ikke til å stikke under en stol at det svinger kraftig, kraftige svingninger som setter oss på prøve. Nervøsitet, anger, tvil. Og 100 personer som sier 100 forskjellige ting. Det viktigste er at du gjør det som er riktig for deg. Tenk gjennom momentene i artikkelen jeg linket til ovenfor, for å se om dette kan hjelpe deg på veien for å finne ut hva som er riktig for deg nå.