Etter hvert som kostnadene for fondene vi eier faller, er det en annen kostnad som bør vies vesentlig mer plass i vår bevissthet: hvordan du og jeg kjøper og selger verdipapirer. Avkastningen som vises på Morningstar.no og alle andre finansielle medier er det vi kaller totalavkastningen eller bare forkortet til «avkastning». Der måler man to punkter, en startverdi og en sluttverdi. Sluttverdien justeres normalt sett for alle eventuelle utdelinger man har mottatt i perioden, men man har bare to verdier, startverdi og sluttverdi. Hva som skjer mellom disse punktene, er i realiteten knekkende likegyldig for avkastningskalkuleringen.
Det er derimot ikke likegyldig hva som skjer mellom disse punktene dersom man gjør transaksjoner i perioden. Setter man inn ferske kroner på «bunnen» i perioden, så vil man få bedre avkastning enn om man setter dem inn på «toppen». Morningstars investoravkastning forsøker nettopp å kvantifisere hva det koster oss i avkastning å gjøre transaksjonene. Fordi man tar inn nye momenter, bør man riktignok være litt forsiktig med å trekke sterke konklusjoner i tilfeller hvor det snakkes om ett fond. Årsaken er at det kan være andre faktorer enn rene allokeringsårsaker, eksempelvis at man flytter kapitalen fra en klasse til en annen fordi man får bedre betingelser, eller det kan være fusjoner eller fisjoner, det kan være at man velger et annet fond i samme kategori eller det kan være andre årsaker.
Når man derimot aggregerer tallene får man i større grad en vurdering av effektene på makrobasis, og dermed vil særeffekter, som kan treffe enkeltfond, glattes ut. Det betyr igjen at man kan se trender over tid.
Svingninger skaper problemer, pakkeløsninger hjelper
Hvis vi ser internt i en aktivaklasse, så ser vi at det ofte er en tendens til at de fondene med høyest svingninger har størst gap mellom investoravkastning og ordinær avkastning. Det betyr at investorene bruker fond med høy volatilitet dårligere enn fond som har lav volatilitet. I denne undersøkelsen kom man også dårligere ut, fordi fondene som hadde høy volatilitet også hadde svak avkastning til å begynne med. Årsaken til dette nettopp nå, er at vekstmarkedene har hatt svak avkastning og høy volatilitet.
Dette var tilfellet både i rentefond, aksjefond og alternative fond.
Når det gjelder kombinasjonsfond, så ser vi andre tendenser. Noe av årsaken antas å være at slike fond ofte er brukt i pensjonsløsninger, noe som gjør at man har mye tvungen månedlig sparing og dette bidrar til ikke bare å redusere gapet mellom investors avkastning og ordinær avkastning, men å gi investorer i snitt høyere avkastning enn det som står skrevet på Morningstar.no. I tillegg så vil noe av svingningene i kombinasjonsfond bli maskert i forhold til å investere direkte i underliggende investeringer. Denne maskeringen av volatilitet er et gode for investorer, fordi det gjør at vi fullfører vår investeringsferd og blir ikke fristet til å gjøre endringer i tide og utide.