Som en som vokste opp på 80- og 90-tallet, så har jeg vært med på utviklingen fra Nintendo 8-bit, via første versjon av Playstation, mens denne generasjon sitter nå foran versjon 4 av samme konsoll. Noen av spillene som fantes den gangen var ulike varianter spill hvor hensikten var å slå ut motstanderen. K.O. Knockout.
ETN-er med gearing har tilsvarende regler, dersom svingningene blir for store, samtidig som belåningen er for høy, risikerer man at produktet blir slått ut, K.O. Det siste eksemplet er Bear-fond hvor underliggende eksponering var oljeprisen, les mer om problemstillingen på E24.
I dette tilfellet var det fjernstyrte bomber som med stor treffsikkerhet traff installasjoner i Saudi-Arabia med mange millioner fat produksjon hver eneste dag. Men, det er ikke første gangen et slikt produkt har fått K.O. skrevet over hele terminalen. Det var mye skriverier om XIV, som shortet volatilitetsindeksen VIX, som ble slått ut i februar 2018.
I tillegg hadde vi noen CDO-fond tilbake i 2008 som ble en mer seigpint affære. Effekten ble den samme, verdien av fondet falt som en stein over perioden.
Flere strukturer og underliggende, samme problem
Problemet ligger i hvordan belånte fond opererer. For å unngå at det hele kollapser over lengre perioder, må fondene kalibreres hver dag. Det betyr at belånte fond hele tiden må sørge for at belåning og verdi på underliggende står i forhold til hverandre.
Utfordringen skjer dersom det kommer store svingninger på kort tid. Hvis man har -3X eksponering i et eller annet verdipapir, så vil en plutselig økning på 33 % gjøre at en investering som dagen før var verdt 100 kroner, nå er verdt omtrent 0. K.O. Desto høyere belåning, desto fortere blir slike fond slått ut. 5X slås ut ved 20 % svingninger, 10X ved 10 %. I tillegg vil nok produktleverandøren ha en sikkerhetsmargin.
Høy belåning tilbys som regel i produkter hvor det forventes relativt lave svingninger. Man kan gjerne si at det er unormale forhold som gjør at produktene dyttes utenfor stupet, men det er gearingen som er hovedproblemet.
Belåning er utfordrende uavhengig av hva man investerer i. Eksempelvis kan man ta ut 5X inntekten i lån for å kjøpe en bolig (Finanstilsynet har foreslått å senke dette til 4,5X), samtidig som man må ha 15 % egenkapital, eller 150 000 kroner per million i boligkostnad. Før kunne man låne inntil pipen, men stadig økende boligpriser har medført at det har kommet innskjerpede krav. Med 15 % egenkapital, så skal det litt mer til før at egenkapitalen forsvinner. Men vi skal ikke lenger tilbake enn slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet så falt boligprisene også i Norge med ca. 25 %. I etterkant av dette fikk vi bedre boligprisstatistikk fra Eiendom Norge, derfor starter ofte boligprisstatistikken i på begynnelsen av 1990-tallet, eller rett og slett omtrent på bunnen.
Poenget er at når man belåner noe tungt, bolig, investeringer, Thomas Cook, Norwegian eller hva det måtte være, så kan man havne i problemer når kontantstrømmen inn blir lavere enn hva man skal betale ut. Ved 15 % egenkapital i bolig, så vil hele egenkapitalen raderes ut ved et prisfall på nettopp 15 %. Dersom boligprisen går opp med 15 %, så har man doblet egenkapitalen.
Ansvarlig produktkreasjon
Det er fristende å skape produkter, vi mennesker liker å drive innovasjon, utforske, teste, prøve og vi må akseptere at noe feiler (det er derfor vi har selskaper med begrenset ansvar). Vi liker også gambling, en relativt liten innsats kan gi høy gevinst, men de som setter opp gamblingprodukter gjør det med oddsen på sin side. De lager en long- og short-variant og tjener på begge. Et ruletthjul har et felt hvor oddsen tilfaller huset. Dermed er forventet utbetaling fortjeneste alltid negativ for den som spiller, mens kasinoet er i motsatt posisjon.
Tilsvarende kan det argumenteres for rene gambling-produkter i investeringsverdenen. Produktleverandørene ønsker ikke at deres produkter skal bli slått ut, de vil ha kasinoet operativt. Det spiller ingen rolle om man spiller på rød eller sort, så lenge man spiller.
Personlig skulle jeg ønske at man satte seg ned og vurderte om det virkelig var nødvendig med et gearet «jeg-skylder-deg» produkt av Yara? Eller oljeprisen? Eller gull? Eller hva med Autocall?
Hvis den eneste gyldige årsaken til å lansere et nytt finansprodukt er å øke egen inntjening, så burde det være en etikkavdeling som sier stopp. Hvis finansproduktet ikke løser en konkret problemstilling, så er det bare en del av problemet. Et problem som i verste fall ender med K.O., og hvor det alltid er investoren som ligger på bakken.
For å parafrasere Morningstars Don Phillips:
Hvis investorene ikke vinner kan vi bare gå hjem. De finner seg ikke i å bli snytt over tid.
.jpg)
