Hva er alternative investeringer?
Alternative investeringer kan være så mangt, derfor er det vanskelig å sammenfatte det i en kort artikkel uten at det blir en avhandling. Men det handler da altså om investeringer som går utenom tradisjonelle investeringer slik som å kjøpe aksjer og obligasjoner. Hvis de alternative fondene benytter tradisjonelle verdipapirer som aksjer og obligasjoner, så gjør de det ofte noe mer komplisert enn å bare kjøpe aksjer eller obligasjoner.
Som man fort skjønner så vil man kunne treffe gråsoner. Noen av teknikkene som alternative fond benytter kan også brukes av tradisjonelle fond. Eksempelvis kan ordinære obligasjonsfond bruke derivater for å senke durasjonen, eller sikre valuta eller bytte en type eksponering mot en annen. Tilsvarende kan aksjefond ha det man kaller en 130/30 strategi, der man har avkastningsprofil som et vanlig aksjefond, men at man kan låneselge noen aksjer og kjøpe mer enn markedsverdien til fondet slik at nettoeksponeringen er 100 % mot aksjer. I beste fall får man det beste av to verdener, tjener på aksjer som faller i verdi og de som stiger i verdi. I verste fall får man det motsatte. For å se flere detaljer rundt dette, foreslår jeg at du leser denne artikkelen.
Nedsidebeskyttelse
Alternative fond kan ha målsetning om å beskytte mot nedsiden. På engelsk kalles dette hedge, derav hedgefond. Noen fond som kalles hedgefond er ikke sikre i det hele tatt, derfor bruker jeg som hovedregel beskrivelsen alternative fond.
Det er ikke enkelt å vurdere hvor effektivt utradisjonell nedsidebeskyttelse vil være. Jeg er en enkel mann og foretrekker derfor som regel det enkle. Alternativene kan ha lavere markedseksponering ved å øke shorten og ha eksempelvis 50 % nettoeksponering mot en aktivaklasse. Men er det bedre enn å velge et kombinasjonsfond med 50 % aksjer og 50 % renter? Ikke nødvendigvis.
Hva om man har en ikke-lineær eksponering? Eksempelvis hva om man kjøper en forsikring gjennom put-opsjoner? Larry Swedroe hevder at det er lite effektivt grunnet en fundamental forutsetning for opsjoner og derivater; de utløper. Dermed kan de utløpe på et særdeles ugunstig tidspunkt, noe som gjør at prosessen med å rulle derivatene blir et svakt punkt. Hvis du er interessert i argumentasjonen, se denne artikkelen (engelsk, ekstern lenke).
En annen variant involverer å ta taktiske veddemål. Taktiske i den forstand at man kjører uten forsikring og håper man kan selge før verditapet blir for stort. I dette tilfellet må man stole på at forvalteren (eller du!) er dyktig. Man må i dette tilfellet forvente at forvalterne ser falske signaler ganske ofte, noe som gjør at avkastningen på oppsiden kan bli vesentlig svakere enn å være fullinvestert. I tillegg kan det glippe på nedsiden også, men erfaringene tilsier at slike fond stort sett beskytter på nedsiden. Det er oppsiden de sliter med, spesielt i perioder hvor aksjemarkedet har gått sterkt slik som siden finanskrisen.
Kostnader
Et av hovedproblemene til alternative fond er at de bør ha lavere forventet avkastning enn aksjefond, samtidig så har de strategier som er kompliserte og krever forvaltere som er spesialiserte. Dette gjør at kostnadene til disse fondene ligger vesentlig over tradisjonelle fond.
Ovenfor har jeg bare tatt ut enkelte kategorier for aksjer og renter som er relevante for norske sparere, mens for alternative fond tok jeg ut alt. Boksen representerer det normale området for kostnadene, mens streken midt i boksen er gjennomsnittet.
For å unngå å overlaste med bilder og overbelaste meg selv, har jeg valgt ut en bred kategori for å vise noe av utfordringene siden finanskrisen.
Grafikken har delt perioden siden 2000 i to, før og etter Finanskrisen. Man kan selvfølgelig alltids debattere når Finanskrisen satte inn, om man skal starte den i 2007 eller om man skal vente til høsten 2008. Den første perioden var vanskelig for globale aksjer, mest på grunn av svak avkastning (og enda svakere i norske kroner) for amerikanske aksjer. I tillegg var rentene helt annerledes, noe som hjelper hedgefond og long/short ved at man kan få en OK avkastning på marginkontoene. Den siste utfordringen er at det er få fond som har veldig lang historikk og Morningstar har endret kategoriene for alternativ fond i løpet av perioden. Det betyr at de fondene som ble avviklet før disse endringene ikke har kommet med i denne vurderingen. Derfor er antallet fond svært lavt i starten, noe som vil introdusere overlevelsesbias og dermed kan gi feilaktig og for høyt avkastningsbilde av den tidlige historikken.
La oss anta at markedsforholdene favoriserte long/short fond i denne perioden, som vi ser av grafen er det nesten et motsatt bilde i etterkant av finanskrisen. Rentene har falt, noe som gjør det mer utfordrende. Long/short-kategorien har i snitt vært nesten helt flat helt siden 2015, samtidig som globale aksjer har gått i været. Long/Short Equity – Global har derimot hatt omtrent lik avkastning for begge periodene vi ser på ovenfor.
Spørsmålet som bør stilles er det som ingen egentlig vet svaret på. Hva vil skje fremover? Dersom globale aksjer får en tilsvarende svak periode slik som før finanskrisen, kan igjen alternative varianter av et globalfond gi konkurransedyktig avkastning. Men, som nevnt, man bør ikke nødvendigvis forvente at avkastningen skal komme opp på nivået med aksjeindekser i alternative fond, spesielt ikke dersom fondene forvaltes konservativt.
Uansett må man vurdere hvert enkelt fond uavhengig av hverandre innenfor dette segmentet og fondene bør vurderes enda nøyere enn aktive aksjefond. Videre er analysearbeidet mer komplisert og fallgruvene mange. Det hjelper ikke om gjennomsnittet er godt, om ditt fond er svakt. Som regel beskytter riktignok fondene på nedsiden, men spørsmålet er om det er bedre å bruke tradisjonelle teknikker for dette. Altså redusere aksjeandelen og investere i aktiva med lavere risiko og lavere avkastningsmuligheter, som ikke minst får en lavere forvaltningskostnad.
