Hva er likviditet?
Likviditet handler om evnen til å gjennomføre transaksjoner. Dersom det er mange som kjøper og selger et verdipapir, er det enklere å få gjennomført egne transaksjoner uten at det påvirker kursen vesentlig. Hvis volumet av transaksjoner er svakt, vil det kunne medføre at den neste som ønsker å gjennomføre transaksjoner, vil kunne påvirke kursene i den ene eller andre retningen.
Verdipapirer med svakt volum som handles over børs, kan bli gjenstand for manipulasjon også. Dersom en aktør er avhengig av en gitt kurs på en gitt dato, kan man enten selge eller kjøpe et stort relativt volum denne dagen. Det er derfor Oslo Børs og Finanstilsynet har kontrolloppgaver og rutiner for å kunne avdekke slik manipulasjon og sørge for lov og orden.
Oslo Børs og Finanstilsynet har derimot ikke noe makt i forhold til å sørge for at alle verdipapirene har tilstrekkelig transaksjonsvolum eller at det er mulig å gjennomføre transaksjoner. For det er man avhengig av en villig kjøper og en villig selger.
Åpne fond med daglig likviditet
Vanlige fond har daglig likviditet, det vil si at du kan gi beskjed til din forvalter i dag at du ønsker pengene dine tilbake. Vanligvis er ikke dette noe problem, forvalteren har både kontanter og aktiva som kan avhendes. I tillegg kommer det vanligvis penger både inn og ut, og i normale tilfeller kan man nette ut innskuddene mot uttakene og med en liten kontantposisjon kan man håndtere tegning og innløsning uten store utfordringer.
Problemet oppstår når overskriftene begynner å komme stadig hyppigere, først muligens i finanspressen, så i tradisjonelle medier. Da blir det lite innskudd og mye uttak. I starten går det bra, man selger unna verdipapirer i det tempoet man trenger.
Privat kapital i åpne fond
Flere fond har mulighet til å ha en liten posisjon i private, ikke-børsnoterte, verdipapirer. I tillegg er det slik at rentefond ofte har posisjoner i rentepapirer som ikke er notert noe sted og hvor det generelt er lite omsetning.
I det britiske eksemplet har Woodford hatt noen ikke-børsnoterte aksjer i porteføljen, men også resten av porteføljen kunne ta lang tid å selge. Se artikkel på vår britiske webside for detaljer. Reglene for verdipapirfond er relativt like i EU på grunn av UCITS-direktivet. Problemet var at disse verdipapirene er vanskelig å avhende, og dersom man står på forsiden av Financial Times, så får de potensielle motpartene sikkert veldig god tid. Selge høns i regnvær er ikke en spesielt god strategi har jeg hørt.
Da kommer det neste problemet, hvis man for eksempel startet med 5 % av kapitalen i ikke-børsnoterte selskaper og du mister halvparten av forvaltningskapitalen, da er plutselig private selskaper 10 % av kapitalen. Så får du nye overskrifter om at Finanstilsynet overvåker likviditetssituasjonen i fondet, og enda flere vil selge og fondet kommer i brudd med bestemmelsene. Motpartene har fortsatt veldig god tid, de mest likvide posisjonene er allerede avhendet og porteføljen begynner å se annerledes ut enn før uttakene startet. Woodford har stengt fondet for uttrekk, noe man, etter mitt skjønn, kun gjør i nødstilfeller. Det skjedde også i GAM, men der skjedde alt mye hurtigere, og selskapet stengte fondet for innløsning og startet en ordnet avvikling av porteføljen. For konkrete detaljer om Woodford henvises det til vår britiske nettside, her går vi gjennom generelle problemstillinger til likviditet og ikke primært Woodford.
Vi har vært vitne til en smertefull omstilling av porteføljen i Norge også, i form av Odin Norge (og det er sikkert flere eksempler), men der var det ikke en «run» mot fondet samtidig. Profesjonelle kan analysere likviditet og kapasitet i enkeltfond, men det krever innsats. Se artikkelen om likviditet i denne artikkelen.
Utfordringen med likviditet, man vet aldri når man trenger den
Fond kan være svært likvide, man kan få pengene etter noen dager. Men det finnes også strukturer som låser deg inne. Eksempelvis hvis man investerer i aksjeselskaper som investerer i eiendom hvor verken aksjeselskapet eller eiendommene er børsnotert, så vil man bli låst inn inntil man enten får utbytte eller at selskapet som eier eiendommene opphører.
En annen måte å bli låst inn er hvis man sparer i IPS (individuell pensjonssparing). Disse pengene kan i verste fall bli låst til man er 80 år og man får dem ikke ut uansett hva man gjør før man går av med pensjon. Selv de beste til å planlegge får vanskeligheter med å forutsi hva man trenger penger til så langt frem i tid. Sett i forhold til likviditet er IPS noe av det verste man kan plassere i, det meste er omsettelig selv om prisen du får kan bli svært ufordelaktig. Ja, det er også verdipapirer som blir til papir uten verdi.
Det samme gjelder for så vidt også fondsforvaltere. Det kan være vanskelig å forutsi kundetilstrømming helt. Vanligvis kommer pengene i jevne bølger, mens i andre ganger kan de komme mer som en tsunami, og forvalterne må gjøre tiltak for å bremse strømmen inn i fondet. Det skjedde blant annet i Nordea – 1 Stable Return.
Høyt volum av penger som går enten inn eller ut av fondene er faresignaler. Begge deler kan være destruktivt for de som sitter i fondet. Begge deler kan bidra til at fondets aktiva blir annerledes, og begge deler kan eskalere likviditetsproblemer og bidra til fremtidig mindreavkastning. Størst blir problemene dersom fondet har (hatt) en strategi som innebærer investeringer hvor likviditeten raskere blir en utfordring. Det kan være i småselskaper, det er det åpenbart i private equity, og det kan være utfordringer i deler av rentemarkedene. Likviditet i markedene kan være lunefulle, riktignok, man kan ha godt volum historisk, men hendelser kan medføre at likviditeten brått blir borte. Derfor er dette et komplisert tema hvor det kan være vanskelig å få fullt overblikk fra utsiden.
