To hull

Når jeg først så innsatsen og mulighetsområdet til indekseringsteamet var det to land som var farget i grått. Norge er ett av disse to landene. Morningstar bruker en kjent leverandør av slik informasjon på global basis. Dette vil påvirke både hvordan rentefondene våre (de som investerer i norske obligasjoner) vil vises fremover, og gir seg ut i kjennetegn i at det ikke vil kunne produserer renteindekser.

Tre store aktører

Det er tre store aktører innenfor indeksering og majoriteten av fondene har en referanseindeks som utstedes av en disse tre. Fordi det kan være forbundet uro å endre indeks, kostnader og arbeid med å bytte referanseindeks får disse tre aktørene gjerne et konkurransefortrinn. Noe de selv vet og derfor jekker de opp lisenskostnadene hvert år med betydelige beløp, selv om produktene ofte er svært like hverandre.

Morningstar tar og føler på disse økte kostnadene også, vi må også betale lisensavgifter til indeksleverandørene. Morningstar har derfor lansert «Open Indexes Project» hvor vi tilbyr en rekke indekser uten kostnader til gitte formål. I tillegg vil vi nok se at vi i større grad kommer til å benytte våre egne indekser fremover for å redusere kostnader, bedre tilbudet (vi slipper å ta hensyn til lisensbetingelser på våre egne indekser) og selvpromotering. Riktignok setter vi investorer først, så våre egne indekser må være like gode eller bedre før vi benytter dem. I praksis betyr det siste at vi ikke vil tvinge på en Morningstar indeks som ikke passer til formålet.

Morningstars renteindeksfilosofi

Resten av artikkelen er forfattet av Dan Lefkovitz, indeksstrateg i Morningstar, Inc.

Hva kan gjøre renteindeksene bedre?

Morningstar gjør renteindeksene sammenfallende med et rentemarked i utvikling.

Renteinvesteringer har vist en bemerkelsesverdig motstandsdyktighet i årene i etterkant av den globale finanskrisen. De har ristet av seg lav effektiv rente, krise i eurosonen, og frykt i det amerikanske municipal bond markedet. Selv om forståsegpåere har sagt at obligasjoner er avkastningsfri risiko, har de i det stille opprettholdt sin funksjon der de har produsert renteinntekter, diversifisering av aksjemarkedsrisiko og har gitt ballast i porteføljen som gjør seg spesielt gjeldende i perioder med markedsstress.

Men renteinvesteringslandskapet har vært i utvikling det siste tiåret. Morningstars nye white paper “A Whole New World for Bond Investing,”  gir detaljer om flere av de fundamentale skiftene som har endret markedet. Det gjelder blant annet:

• Utstedelse av statsobligasjoner og selskapsgjeld med lavere kvalitet har økt drastisk som et resultat av statlige stimulansepakker og lave rentenivåer.
• Investors kapital har flyktet fra aktive strategier til indekserte fond, men i mindre grad enn i aksjefondsmarkedet.
• Investeringsbankene som tidligere dominerte renteindeksene, samtidig som de også hadde de største obligasjonshandelsbordene, har fått en mindre rolle i renteindeksene.
• Handelsvolumene har falt og likviditeten i deler av rentemarkedet har tørket opp.

For å forenkle prosessen rundt indeksering og produktlanseringer har Morningstars lansering av en uttømmende liste av renteindekser som består av konsistente byggesteiner som går på tvers av globale markeder og aktivaklasser. Indeksene søker å oppnå en balanse mellom å ha en helhetlig indeksportefølje og investerbarhet. Renteindeksene vil ha fokus på likvide og handelbare verdipapirer.

Rentemarkene er komplekse – renteindeksene trenger ikke å være det

Rentemarkedene er bredere og mer oppstykket lagvis, og det endrer seg raskere enn aksjemarkedene. Faktorer som bidrar til dette er:

• I tillegg til nyutstedelser fra selskapene, har obligasjonsmarkedet gjeld fra stater, kommuner og en lang rekke med verdipapiriseringer med ulike kuponger, løpetider og kontantstrømsstrukturer.
• Eldre obligasjoner utløper hele tiden, mens nye obligasjoner kommer til markedet, ofte fra samme utsteder.
• Likviditet er en flerårig bekymring, hvor mange obligasjoner ikke handles jevnlig.
• Prisingsdata kan være vanskelig å få tak i

Renteindekser hjelper til med å definere og strukturere dette komplekse markedet. De kan avgrense mulighetsområdet for investorer, og tilby måleenhet for aktive forvaltere og kan demokratisere informasjonen. Med passive investeringer som vokser i popularitet, kan også renteindeksene i større grad enn tidligere også være grunnlaget for investeringsstrategier.

På den andre siden har renteindekser vært utsprunget fra investeringsbanker og aldri giret mot å tjene sluttinvestorer. Mens tredjepartsdata og publiseringsfirmaer lenge har dominert aksjeindeksering, har investeringsbankenes tilnærmede monopol på handelsdata gjort dem best posisjonert for å skape referanseindekser for rentemarkedet. Over tid har renteindeksene utviklet seg til å bli en samling eklektiske og viltvoksende referanseindekser som ofte manglet en klar og åpenbar organisering på overordnet nivå.

I dag, hvor passive rentestrategier nærmer seg 2 billioner amerikanske dollar, er måten renteindeksene blir satt sammen på kritisk. Samtidig er de vanskelige å gjenskape i investerbar form. I en studie av avkastningen til rentefond, har Morningstars analytikere Mara Dobrescu, Matias Möttölä og James Li hevdet at kompleksiteten til renteindeksene medført at mange rentestrategier gir mindreavkastning: «I markeder hvor transaksjonskostnadene [slik som i illikvide og vanskelig-å-handle verdipapier, samt hyppig rebalanseringer] er høye, vil både aktive rentefond og børsfond hatt vanskeligheter med å holde følge med referanseindeksen.»

Morningstars nye renteindekser

Morningstar har allerede hatt renteindekser i over et tiår i USA, men i denne perioden har markedene endret seg. Det har også behovene til investorene. Selv om investeringsbankene har trådt tilbake som indekstilbydere, har renteindeksene [de i sin tid skapte, red.anm.] blitt stadig viktigere. Mange utstedere har dratt nytte av lave rentenivåer for å utstede obligasjoner, har omsetningen av disse falt raskt etter noen måneder etter nyutstedelse.

Morningstars fornyede familie av renteindekser søker å forbedre utvalget av renteindekser ved å skape referanseindekser som bedre fanger opp mulighetsområdet for renteinvestorer. Dette inkluderer:

• Bedre investerbarhet. Indeksene prioriterer større og mer likvide obligasjoner og inneholder færre beholdninger enn konkurrentene. Dette minimerer indekseringskostnader og øker mulighetene for å etterligne indeksene, samtidig som de søker å opprettholde konturene av det overordnede markedet.
• Konsekvent organisering av strukturen. Mer enn 100 indekser dekker de viktigste aktivaklassene og regionene med diskrete ikke-overlappende byggesteiner.
• Transparens rundt hovedeksponeringene. Det vil vises sektorallokering, kredittkvalitet og rentesensitivitet.

Ettersom flere investorer går fra akkumuleringsfasen i livet til bruk av sparepengene vil renteplasseringer bli stadig viktigere. Morningstars renteindekser kan bli et verdifullt tillegg til investorers porteføljekonstruksjons-verktøykasse.