Et kort tilbakeblikk
Før hadde vi et regime hvor det ble opplyst «forvaltningskostnader» i Norge og Norden. I tillegg hadde noen forvaltere suksesshonorar. Det var også sporadisk rapportering av fondets ‘totalkostnader’. Hvis man går inn i årsrapporten til fondet vil man kunne finne hvor mye som var betalt i fjor, samt forvaltningskapitalen i fondet ved inngangen til året og ved utgangen og dermed gjennomføre en implisitt kostnad i prosent av kapitalen.
Morningstar forsøkte etter beste evne å samle inn årsrapporttall for eksakte kostnader. Selv om fond kan ha faste kostnader, vil det være avrundinger som gjør at det ikke blir eksakt 1,40 % som forvalterne rapporterer som «forvaltningskostnad». I tillegg er det slik at visse europeiske markeder har en hel smørbrødliste over hva fondet må dekke, og «forvalterkostnader» er bare en del av kostnaden. Totalkostnadene trengte ikke å være mye større, det var bare det at de splittet opp kostnadene i de ulike komponentene. Totalkostnadene kunne, derimot, bli rapportert til oss med eller uten suksesshonorar, med eller uten underliggende kostnader i underfond også videre. Det har bidratt til at totalkostnader som har blitt rapportert og samlet inn ikke enkelt kan sammenlignes direkte mot hverandre, mellom de ulike fondene.
Derfor kom EUs regulerende myndigheter inn på banen, og krevde standardisering. ‘Ongoing Charges’ ble født i 2010. Det kom en smørbrødliste, i klassisk EU-stil, over hva som skulle inkluderes og ikke inkluderes i ‘Løpende kostnader’, men for alle praktiske formål var tallet likt som det som vi brukte på forvaltningskostnader her i Norge. Den største svakheten med tallet var at suksesshonorarer skulle holdes utenfor, det samme skulle transaksjonsdrevne kostnader (noe som uansett ikke var med). Dette kostnadstallet skulle rapporteres gjennom nøkkelinformasjonsdokumentet.
Med MIFID II kom det nye krav, det skulle rapporteres resultatbaserte kostnader også, i tillegg til transaksjonskostnader. Av disse var det transaksjonskostnadene som ble mye debattert fordi de også skulle inkludere implisitte kostnader. Implisitte kostnader kan være at dersom det er verdipapirer der meglerhonoraret er en del av prisen man betaler for verdipapiret (eksempelvis at megler tjener på spread mellom kjøper- og selger-kurs i illikvide papirer), eller dersom fondets handel med verdipapirene gjør at man får dårligere kurs, så er det åpenbart en transaksjonskostnad. Utfordringen er når markedene beveger seg av andre årsaker, så kan det være at fra forvalter igangsetter transaksjonen til hun er ferdig, så har kursene beveget seg til ugunst. Kritikken går ut på at transaksjonskostnadene primært blir markedsdrevet og ikke gir et realistisk bilde, eksempelvis ved at man kan få negativ transaksjonskostnad.
En stor fordel for Morningstar, som samler inn alle disse dataene, med innføringen av MIFID II var at bransjen gikk sammen og lagde «European MIFID Template», og dermed kunne vi maskinlese informasjonen.
Dessverre er vi ikke helt ved veis ende, PRIIPS (Packaged Retail and Insurance-based Investment Products) introduserer et nytt kostnadsmål som erstatter «Ongoing Charges» med «Ongoing Costs». Dette er allerede implementert for ikke-UCITS, mens UCITS (les vanlige verdipapirfond) har fått (utvidet en gang) utsettelse til 31.12.2021. For ordinære fond vil disse to variantene være relativt like, mens fond som har syntetisk replikering eller stor bruk av derivater og lånekostnader, kan det oppstå forskjeller mellom de to variantene.
Behov for et tall som fungerer som bro
Når man får flere ulike typer kostnadstall med ulike definisjoner og overlappende rapportering, så krever det at Morningstar legger til nye tall hver gang det kommer regulatoriske krumspring. I tillegg dekker vi globale markeder, og disse markedene kan ha sine kostnadstall. Derfor har Morningstar definert vårt eget tall som summerer og er sammenlignbare på tvers av markedene. Tallet har egen definisjon i forhold til det som er relevant i dette markedet. I tillegg har vi sørget for å lage en tidsserie av tallene slik at vi kan sammenligne fondskostnadene over tid. Dette har vært utfordrende også for oss internt i Morningstar fordi tallene har vært fraksjonert og man må kombinere ulike tall over ulike perioder.
Her kommer altså «representative kostnader» inn (klikk for metodedokument). Siden vi har definisjonsmakt, kan vi endre i forhold til enhver tid gjeldene regel i de markedene vi opererer i.
For tiden har vi denne rekkefølgen for hvilke kostnader vi benytter (inntil +/- 15 måneder fra rapporteringsdato):
MiFID ex-ante kostnader (estimerte løpende kostnader pluss suksesshonorar)
MiFID ex-post kostnader (historiske løpende kostnader pluss suksesshonorar)
Årsrapport løpende kostnader pluss suksesshonorar
Nøkkelinformasjonsdokumentets løpende kostnader pluss suksesshonorar
Totalkostnadstall (Net Expense Ratio)
Morningstar viser representative kostnader med og uten transaksjonskostnader, da dette tallet foreløpig kun er tilgjengelig i stor skala i Europa, men også her har det foreløpig begrenset historikk.
Tallenes tale for norske fond
Som vi ser av bildet ovenfor har kostnadene for aktive fond (indeksfond ikke tatt med her) trendet nedover i lengre tid. En del av dette bildet er lanseringen av ‘rene’ klasser som ikke inkluderer distribusjonskostnader. Samtidig har aktører som DNB satt ned prisen på sine aktive fond, både som følge av regulatoriske krav, men også som følge av endret konkurransesituasjon grunnet aksjesparekonto og MiFID II. Hvis man ser på kulen for aksjefondene i starten på 2009, så ser vi hvordan resultatbaserte kostnader kan slå ut selv på gjennomsnittskostnadene i Norge dersom disse kostnadene ikke er rettferdig skrudd sammen. Tallene er likevektet.
For rentefondene har det vært mindre press på kostnadene.
Representativ kostnad kun tilgjengelig for institusjonsbrukere
Morningstar rapporterer de gjeldende kostnadene på Morningstar.no, representative kostnader vil bare bli tilgjengelig for profesjonelle brukere av Morningstar Direct. Derimot blir det vesentlig enklere for meg og alle brukere av Morningstar Direct å få ett tall som er veldefinert, tilgjengelig som tidsserie og som er motstandsdyktig mot den regulatoriske tidens tann. Det håper jeg lesere av Morningstar.no også får nytte av, jeg kjente en indre glede når dette ble tilgjengelig i våre produkter i slutten av januar i år.
Morningstar Direct har blitt brukt i denne analysen.
