Morningstars Matias Möttölä har gått gjennom tilstanden i de europeiske alternative fondene og deres resultater i undersøkelsen «Cross-Border Liquid Alternative Fund Landscape 2019 – A fast-Growing Asset Class Still Needing to Prove Its Worth». Funnene hans er lite flatterende, når dykker litt dypere i tallene. I første omgang ser det ut som et interessant marked som har vært i sterk vekst i etterkant av finanskrisen, før det fikk en bråstopp i 2018. Årsaken var at fondene ikke levde opp til lovnadene om ikke-korrelert avkastning, hvor en stor andel av fondene havnet i rødt i et vanskelig marked.
Det har vårt flere underliggende årsaker til fenomenal vekst siden 2008, blant annet har nok mange investorer fortsatt de store fallene i aksjemarkedene i hukommelsen, samtidig som renten i renteinvesteringer falt til rekordlave nivåer, noe som gjorde det til et svært vanskelig regnestykke for å få avkastningen man trenger.
Utfordringen er at alternative fond ikke har vært videre imponerende. De har vært «rett ut skuffende» som Möttölä skriver i rapporten. Det er riktignok den generelle vurderingen, man finner alltid unntakene som bekrefter regelen.
Et nytt fond hver virkedag
Siden 2014 har et fond blitt lansert hver virkedag i sitt, samtidig blir nesten like mange fond avviklet. Fra 2014 til 2018 steg antall fond fra 2411 til 2663.
Denne typen omløp av fond gjør det utfordrende. De fleste fondene vil hele tiden være uprøvde og de fondene som gjør det dårlig vil hele tiden falle ut av universet. Men, som rapporten sier, så har nylanseringene mange røtter. Det kan være at man lager UCITS-variant av allerede eksisterende fond på Offshore-områder slik som Cayman Island, eller at det blir eksportert fra USA og tilpasset EUs regelverk.
Fusjoner og avviklinger er mest prominent i fond-i-fond multistrategi-kategorien. Denne kategorien av fond var tidligere dominerende og gav investorer tilgang til hedgefond som vanligvis ikke var tilgjengelig for dem. Men investorer har blitt mer oppmerksomme på de doble lagene med avgifter, og har lagt mer vekt på transparens og likviditet, begge deler kan være begrenset i fond-i-fond-strukturer.
Alternative fond feilet i 2018
Alternative fond blir ofte solgt inn som noe som skal beskytte mot nedsiden. Og selv om alternative fond generelt falt mindre enn aksjefond, var det slik at majoriteten av alternative fond endte 2018 med negativ avkastning. Utfordringen for investorer er at universet av fond har utviklet seg over tid, og bare et svært begrenset antall fond har historikk som strekker seg tilbake til finanskrisen, men selv eurokrisen i 2011 og 2012 tynner ut rekkene betydelig. Det betyr at investorer har måttet gjette hvordan alternative fond vil oppføre seg i nedgangsmarkeder, spesielt gitt ofte hørte lovnader om avkastning (positiv) i «alle markedsforhold». Vel, om ikke annet testet 2018 disse påstandene og dessverre tyder resultatene på at diversifiseringseffektene er svakere enn hevdet.
Veldig få fond består et enkelt søkekriterium
- Fondet må ha minst 5 års avkastning
- Ekskluder ikke-UCITS
- Ekskluder fond med mindre enn €100 millioner
- Fjern fond med negativ 3 årshistorikk
Da gjenstår det bare 140 fond av 2663. Alternative fond består hovedsakelig av unge fond, med ikke-testede strategier, som heller ikke har så mye forvaltningskapital. Det andre er at de fondene som har en anstendig avkastningshistorikk raskt fyller opp sin kapasitet, noe som gjør at forvalterne i en eller annen form stenger fondene for nytegning.
I tillegg har alternative fond egenskaper slik som at de ofte nekter å opplyse om porteføljer (57 % av alternativfondene har ikke opplyst porteføljer til Morningstar, ifølge rapporten). Samtidig krever alternative fond høyere kostnader, ofte med suksesshonorar som ikke er ideelt sammensatt.
