Bakgrunn
DNB har lansert nye klasser av fond i Norge som går under benevnelsen R-klasser. Disse klassene har en annen struktur på honorarene enn de tradisjonelle personkundefondene fra DNB. Media har også misforstått hvor innovasjonen ligger, men det kommer jeg tilbake til. Fondene har 0,75 % løpende kostnad, det vil si at 0,75 % av fondets kapital betales ut til forvaltningsselskapet. Det er lavere enn typisk nivå for personkundefond hos DNB som hittil har vært på 1,4 % (varierer i forhold til hvilket aksjefond vi ser på, men anta DNB Norge). Men, i tillegg kommer suksesshonorar på 20 % av meravkastningen utover indeksene i bildet nedenfor.
Der innovasjonen virkelig ligger
Egentlig har det ikke skjedd så mye nytt ved at DNB oppretter nye klasser som er «rene», både ODIN, Skagen og flere har slike rene klasser. Rene betyr i denne sammenhengen at man ikke betaler returprovisjoner til distributører og rådgivere, som igjen betyr at man kan senke løpende kostnader for fondene. Heri ligger det ikke noe nytt, fordi distributøren driver ikke med veldedighet og må ha betalt i en eller annen form.
Nyvinningen ligger i at DNB tillater, slik jeg har forstått artiklene i Dagens Næringsliv, at alle som handler deres fond via deres nettsider kan få kjøpe fond uten rådgivningshonorar. Det har jeg ikke observert i det norske markedet før nå. Hos Skagen blir du ledet inn i fullkostnadsversjonen, det samme hos ODIN. Så når DNB endrer honorarmodellen er det ikke bare de andre forvalterne som bør åpne øynene, men også distributørene.
Spørsmålet er hva de langsiktige konsekvensene av dette er for det norske sparemarkedet er noe jeg har fundert på før jeg satte meg ned med denne kronikken. I Storbritannia spesielt har det betydd at distributørene også har måttet kjempe om kundene via kostnadene. I tillegg blir det mer transparens. Rådgivere som må ta direkte betalt fra kunden har i større grad også valgt indeksfond, noe som har gjort at markedsandelen til indeksfond akselererte i etterkant av nye regler.
Suksesshonorarer - hva vil lønne seg?
La oss la diskusjonen om hvordan distributører blir betalt ligge litt og heller fokusere på hva som lønner seg av (høyt) fast honorar eller lavere honorar og så suksesshonorar på toppen. Her vil jeg forenkle det og stilisere for å få frem et poeng. Den virkelige verden er dessverre noe mer kompleks.
I eksemplet ovenfor har jeg brukt omtrentlig DNBs forutsetninger (de enkelte fondene kan ha ulike faste kostnader), men hele tanken er å gi et stilisert eksempel på hvordan resultatbaserte kostnader kan slå ut. For oss som har studert derivater på handelshøyskolene så kjenner vi umiddelbart igjen utbetalingsstrukturen til en kjøpsopsjon i den gule linjen (selv om den ikke er 45 grader).
Hvis meravkastningen din ender under 4 % p.a., så vil det lønne seg med lavere faste kostnader med suksesshonorar på toppen, mens over dette nivået vil det være lønnsomt med fast honorar på 1,4 %. Hvis man derimot også må betale rådgivningshonorar på 0,65 %, så er det åpenbart at fasthonorar vil lønne seg, fordi DNB mottar også en kjøpsopsjon fra deg på høyere avgifter. Denne opsjonen har åpenbart en verdi som er over 0 kroner, selv når opsjonen er langt «out of the money».
DNBs suksesshonorar versus Morningstars beste-praksis
Fondsanalytikerne hos Morningstar har et beste-praksis rammeverk rundt resultatbaserte kostnader. I tillegg har Verdipapirfondenes Forening en anbefaling for suksesshonorarer som i hovedtrekk ser relativt likt ut.
1. Faste kostnader bør være lavere enn normen for fond med suksesshonorar
Ja, DNBs fond er helt klart billigere enn normen for aktive fullkostnadsfond. Men er de billigere enn fond uten distribusjonskostnadselementet? Gjennomsnittet uten resultatbaserte kostnader for rene aksjefondsklasser er for tiden 1,03 %. Mens de med resultatbaserte kostnader har gjennomsnittlig en kostnad på 1,17 %. Så, ja, DNB er billigere enn det jevne aksjefondet i Europa (alle aksjefond som har informasjon om andelsklassetype).
2. Referanseindeksen må være relevant
Ja, slik jeg ser det ser referanseindeksene relevante ut for DNBs fond. Men dette er jo alltid utfordringen med resultatbaserte kostnader, dersom forvalterne avviker for mye for å få ekstra avkastning, kanskje en annen indeks hadde vært mer nærliggende? Uansett, på papiret ser dette godkjent ut.
3. Andel av meravkastningen som går til forvalter
Skagen har lenge hatt resultatbaserte kostnader, og de har hatt en splitt på 10 %, mens DNB setter splitten på 20 %. Høyere splitt betyr høyere kostnader dersom forvalter gir meravkastning. Samtidig ser vi at fondet må opp til nesten 4 % meravkastning før det lønner seg å gå til fastnivåfondet (uten rådgivningshonorarer). Ser vi blant aksjefond, så er normen mellom 10 – 25 % splitt. Jeg vil si at det er i grenseland, men innenfor normalen.
4. Høyvannsmerke eller symmetrisk avgift
Høyvannsmerke betyr at fondene kun tar betalt dersom enten andelsverdien er over et visst «høyvannsmerke», altså høyeste målepunkt historisk. Her finnes det et utall modeller og det blir fort veldig komplisert. Prinsippet er riktignok alltid at man ikke skal betale resultatbasert kostnad to eller flere ganger for samme meravkastningen. Dersom fondet først stuper i verdi, og deretter innhenter det tapte, så bør man ikke betale resultatbasert kostnad i denne perioden hvor fondet klatrer oppover igjen på avkastningen. Da vil jo fondsspareren betale ekstra for denne merkavkastningen to ganger. DNB innfører et slikt høyvannsmerke, så det er OK.
Konklusjon, bør man bytte?
Personlig er jeg ikke overvettig begeistret for resultatbaserte honorarer, men siden de løpende kostnadene er så mye lavere er det et kompromiss jeg hadde vært villig til å inngå. Det gjelder dog kun dersom man ikke drar på seg distribusjonskostnader som gjør at man kommer i nærheten av kostnadene i eksisterende personkundefondene. Da er det bare å holde seg unna og bli der man er.
Det blir interessant å følge dynamikken i både distribusjonsmarkedet og blant forvalterne etter DNB har lagt sine kort på bordet.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
.jpg)
